Ok oppførsel av 13 åring..?

[Lillemus]

Man møter ikke hardt med hardt, når det gjelder barna sine. Man må møte slik oppførsel med kjærlighet tilbake, så vil barnet forandre oppførsel.

''Man møter ikke hardt med hardt, når det gjelder barna sine. Man må møte slik oppførsel med kjærlighet tilbake, så vil barnet forandre oppførsel.''

Nåja. Jeg forteller mine daglig at jeg er glad i dem og de sier det samme til meg og vi har et veldig godt forhold. Men når (ikke hvis, men når!) de prøver seg på en oppførsel jeg ikke tillater så møter de en steil "mammavegg" som ikke firer en tomme! Jeg har veldig lite problemer med mine og jeg tror det skyldes en fin miks av masse kjærlighet og grenser de vet hvor går, jeg har aldri vært redd for å sette grenser og si at "det bestemmer jeg for jeg er mora di og jeg mener at det er best for deg".

[Lillemus]

Skal foreldrene vise samme dårlige oppførsel som barnet gjør? Nei, foreldrene skal være et forbilde.

''Nei, foreldrene skal være et forbilde.''

Men er det et godt forbilde ikke å sette grenser og tillate alt?

[Lillemus]

Får du den oppmerksomheten du er på jakt etter???

*hehe* Jeg tror det samme som deg, dette må bare være et forumtroll. )

[Gjest trolling er gøy]

Fikk du dårlig samvittighet over din oppførsel ovenfor barna dine?

Nei, jeg har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet overfor barna mine

[Gjest Forhold]

Nei, jeg har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet overfor barna mine

Bra

[Gjest Forhold]

''Nei, foreldrene skal være et forbilde.''

Men er det et godt forbilde ikke å sette grenser og tillate alt?

Mener ikke at man ikke skal sette grenser, men en sur, frekk tenåring, har nok lært den oppførselen av "noen...

[Gjest togli]

Barn er så forskjellige og responderer nok ulikt på våre reaksjoner.. Det som funker best med mine barn (de fyller snart 16, 13 og 9) er å bruke humor og faste grenser. Sinne og irritasjon hjelper lite da det bare skaper mer sinne og irritasjon tilbake....

En trettenåring mener jeg er såpass stor at hun selv kan styre det med lue osv... Jeg ville anbefalt lue, og nekter hun - så kan du si at da hjelper det ikke å klage når hun blir syk, for hun har selv valgt det

Hvis en av mine barn har en morgengretten dag, så prøver jeg å være blid tilbake! Blir det ille, så kunne jeg brukt humor og sagt noe sånt som at "Oioioi, her har visst ikke smilet våkna ennå, men si fra hvis det kan hjelpe med en god morgenklem ;)" (ikke virk anklagende i stemmen, men si det med humor - og gi ellers ingen oppmerksomhet ut over det)

Hvis hun ikke slår av TV'n om morgenen, så er det bedre å si "Vi drar når du har slått av TV'n" (lat som det ikke er en anklage, bare informasjon). Nekter hun å slå av TV'n, så gjør du det - men sier samtidig tydelig og bestemt at da blir det ikke aktuelt å se TV på morgenene heretter - inntil hun har skjønt at hun må slå den av før dere drar. Prøv å si det på en bestemt måte, men uten å fyre opp og bli sint. Virk bare selvsikker og bestemt;)

[Gjest Forhold]

Barn er så forskjellige og responderer nok ulikt på våre reaksjoner.. Det som funker best med mine barn (de fyller snart 16, 13 og 9) er å bruke humor og faste grenser. Sinne og irritasjon hjelper lite da det bare skaper mer sinne og irritasjon tilbake....

En trettenåring mener jeg er såpass stor at hun selv kan styre det med lue osv... Jeg ville anbefalt lue, og nekter hun - så kan du si at da hjelper det ikke å klage når hun blir syk, for hun har selv valgt det

Hvis en av mine barn har en morgengretten dag, så prøver jeg å være blid tilbake! Blir det ille, så kunne jeg brukt humor og sagt noe sånt som at "Oioioi, her har visst ikke smilet våkna ennå, men si fra hvis det kan hjelpe med en god morgenklem ;)" (ikke virk anklagende i stemmen, men si det med humor - og gi ellers ingen oppmerksomhet ut over det)

Hvis hun ikke slår av TV'n om morgenen, så er det bedre å si "Vi drar når du har slått av TV'n" (lat som det ikke er en anklage, bare informasjon). Nekter hun å slå av TV'n, så gjør du det - men sier samtidig tydelig og bestemt at da blir det ikke aktuelt å se TV på morgenene heretter - inntil hun har skjønt at hun må slå den av før dere drar. Prøv å si det på en bestemt måte, men uten å fyre opp og bli sint. Virk bare selvsikker og bestemt;)

Godt skrevet! )

[Gjest Forhold]

Det heter overfor i slike sammenhenger, ikke ovenfor.

Det er ikke dårlig oppførsel at foreldre på en rolig måte kommuniserer til tenåringene sine hvor grensene går.

Takk for norsktimen.

Enig i det!

[Mrs. Wallace]

Det er ikke "hardt med hardt" å gi en tenåring klare grenser. Tvert i mot så er det kjærlighet å gi rammer og være tydelig.

Amen!

[Mrs. Wallace]

hadde alle snakket til meg "med vennlighet" hele tida hadde jeg blitt dødsirritert... -og jeg er toogførr

Dette er sånne som ungene kaller for "smiledamer" her i huset, sånne som snakker med utstudert vennlighet selv om de er sinte innerst inne.

''hadde alle snakket til meg "med vennlighet" hele tida hadde jeg blitt dødsirritert... -og jeg er toogførr

Dette er sånne som ungene kaller for "smiledamer" her i huset, sånne som snakker med utstudert vennlighet selv om de er sinte innerst inne.''

Ja, huttetu!

Sånne som hun departementsdama i Harry Potter, Dolores Umbridge. *grøss*

[flisa]

Disse "trollene" blir faktisk bra kvinnfolk etterhvert vi holder på med 3. nå

[Gjest Kayia]

Det er ikke "hardt med hardt" å gi en tenåring klare grenser. Tvert i mot så er det kjærlighet å gi rammer og være tydelig.

Enig!

[Gjest Tatjana]

Selv syntes jeg det hjalp _veldig_ for meg å lese boka "Og noen går det trill rundt for!" av Lisbeth Iglum Rønhovde. Boka handler om tenåringers hjerners utvikling (ble det i det hele tatt forståelig?). Jeg syntes den ga meg litt innsikt i hvorfor det ofte blir litt, eh, ampert og vanskelig, og det gjorde det veldig mye lettere for meg å være tålmodig.

[Gjest togli]

Godt skrevet! )

Takk:) Det funker iallefall foreløpig her i heimen, så håper det fortsetter

[laban]

Mener ikke at man ikke skal sette grenser, men en sur, frekk tenåring, har nok lært den oppførselen av "noen...

''...en sur, frekk tenåring, har nok lært den oppførselen av "noen"'' Underforstått foreldrene, ikke sant?

Det er en meget enkel, naiv forklaring på et naturlig fenomen som har forekommet siden menneskene flyttet ut av hulene og inn i hus. Ref. Sokrates' forargelse over ungdommens mangel på respekt.