NHD- sårbarhet

[Gjest Maria-Magdalena]

Mener du at sårbarhet og angst kan være medfødt, på lik linje med andre sykdommer. Slik at man bør bruke medisiner for å få det bedre? Eventuelt hvilke medisiner? Jeg føler ikke at antidepressiva hjelper for meg.

Kan det være en sammenheng med bipolar? Kan man prøve ut det uten å ha fått noen diagnose eller bør man utredes først?

Jeg føler jeg reagerer for kraftig og med angst i mange situasjoner. Det er vel ikke helt normalt- eller?

[bibben]

Jeg har fått Lamictal for å bli noe mer robust. Det synes jeg fungerer. Jeg er ikke bipolar, men får altså Lamictal allikevel.

Zyprexa hjelper også mot angst, og er ikke vanedannende.

Hva slags diagnoser du trenger vet jeg ikke. Kanskje NHD kan opplyse oss?

[Gjest Maria-Magdalena]

Jeg har fått Lamictal for å bli noe mer robust. Det synes jeg fungerer. Jeg er ikke bipolar, men får altså Lamictal allikevel.

Zyprexa hjelper også mot angst, og er ikke vanedannende.

Hva slags diagnoser du trenger vet jeg ikke. Kanskje NHD kan opplyse oss?

Ja, jeg håper det

Takk for tips! Føler du at det hjelper ? Kan fastlegen skrive ut resept eller må det gå via psykolog?

[Gjest Maria-Magdalena]

Ja, jeg håper det

Takk for tips! Føler du at det hjelper ? Kan fastlegen skrive ut resept eller må det gå via psykolog?

Beklager, jeg så jeg at du skrev at det hjelper! :-)

[bibben]

Ja, jeg håper det

Takk for tips! Føler du at det hjelper ? Kan fastlegen skrive ut resept eller må det gå via psykolog?

Hei igjen Maria-Magdalena )

Ja, jeg synes det hjelper veldig. Det er en _så_ merkbar forskjell. Jeg har et par ganger hoppet av Lamictalen av diverse andre årsaker (fikse ideer og den slags) og da har jeg faktisk hver gang opplevd en økt grad av sårbarhet. Legen som i sin tid skrev den ut til meg sa at det ville gi meg en slags "rustning", og hun hadde rett!

Psykolog vil du ikke trenge til dette. Vedkommende kan uansett ikke skrive ut resepter. Derimot vil lege evt. psykiater kunne hjelpe deg med det!

Lykke til! ...og hvis du prøver deg på det ville det være hyggelig med en tilbakemelding om hva du synes etter noen tid).

[Gjest Maria-Magdalena]

Hei igjen Maria-Magdalena )

Ja, jeg synes det hjelper veldig. Det er en _så_ merkbar forskjell. Jeg har et par ganger hoppet av Lamictalen av diverse andre årsaker (fikse ideer og den slags) og da har jeg faktisk hver gang opplevd en økt grad av sårbarhet. Legen som i sin tid skrev den ut til meg sa at det ville gi meg en slags "rustning", og hun hadde rett!

Psykolog vil du ikke trenge til dette. Vedkommende kan uansett ikke skrive ut resepter. Derimot vil lege evt. psykiater kunne hjelpe deg med det!

Lykke til! ...og hvis du prøver deg på det ville det være hyggelig med en tilbakemelding om hva du synes etter noen tid).

Da skal jeg høre med fastlegen min om den medisinen!

Jeg får mest angst av mine egne tanker/katastrofetanker/verste fall-scenario osv... drar den langt med grubling og analysering noen ganger. I tillegg har jeg ( dessverre) litt god fantasi.

:-))

[bibben]

Da skal jeg høre med fastlegen min om den medisinen!

Jeg får mest angst av mine egne tanker/katastrofetanker/verste fall-scenario osv... drar den langt med grubling og analysering noen ganger. I tillegg har jeg ( dessverre) litt god fantasi.

:-))

La oss danne en "interesseorganisasjon" M-M )

Min fantasi spiller meg nemlig mange puss! Jeg plages veldig med katastrofetanker som går over i vrangforestillinger/hallusinasjoner når det tar av!

Zyprexa tar toppene, og jeg oppfordres til å øke dosen når disse tankene tar overhånd og dominerer tenkningen.

Jeg håper at du får god hjelp med dette, for den finnes!

Om det er akkurat de medikamentene jeg nevner som er det beste for deg vet jeg ikke, men det er et utgangspunkt du kan ta med deg i samtalen med din medisinmann (-kvinne)!

Alt godt,

[Gjest Maria-Magdalena]

La oss danne en "interesseorganisasjon" M-M )

Min fantasi spiller meg nemlig mange puss! Jeg plages veldig med katastrofetanker som går over i vrangforestillinger/hallusinasjoner når det tar av!

Zyprexa tar toppene, og jeg oppfordres til å øke dosen når disse tankene tar overhånd og dominerer tenkningen.

Jeg håper at du får god hjelp med dette, for den finnes!

Om det er akkurat de medikamentene jeg nevner som er det beste for deg vet jeg ikke, men det er et utgangspunkt du kan ta med deg i samtalen med din medisinmann (-kvinne)!

Alt godt,

Kjenner meg godt igjen i det du beskriver ja :-)

Det finnes jo organisasjoner for det meste, så hvorfor ikke

( hehe)...

Alt godt til deg også!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg mener at sårbarhet og engstelighet er medfødt.

Jeg synes ikke en skal bruke medisiner før legen har satt en diagnose og en bruker da medisiner som har dokumentert effekt på denne sykdommen.

[Olav Femte]

Husk at dette kan bli - ......god ost.

Elsker normale samfunn - hvor alt er som det skal.

De som jobber med et normalt samfunn - er det bevist -

at emnefelt er klart.

La dette gå videre.....

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har en medfødt sårbarhet har jeg fått høre av min psykiater.

Den er diffus for meg, men jeg forholder meg til det fakta og lager meg således systemer. Det mener jeg alle menneske burde gjøre for å rydde opp i sine tanker og følelser, sånn får man oversikt. Man kan lage oversiktstabeller og mye, men jeg forteller ikke mye om dette da disse systemene i følge visse andre fungerer for meg og ingen andre, jeg er ikke enig, men sier ikke mye i mot for å ikke være rigid og ufleksibel, sta og egen) (da blir man oppfattet feil feks som vrien og overlegen og bedreviter) (bedreviter syns jeg mannen (lederen) i gruppen var som overdøvet meg, ved å si "fint fint at du har systemer som fungerer for deg, men de fungerer ikke for alle"(da sa jeg "jo det gjør de, og det vet jeg de gjør, hadde mennesker systematisert sine følelser på rommene sine så hadde de kunnet blitt ferdig med å kverne ukonstruktivt på tull. Har man et problem må man vel løse det! ikke repetere uke etter uke at man har et problem eller 10! Kan man ikke i det minste skrive problemet opp på en liste før man motsier meg?

Samt at jeg var engstelig, mest som barn for terrorlyder som feks skoleklokken og kvinnelatter, hunde bjeffing, kattemjauing og mye mer. Det siste finner jeg frustrerende i dag også, og jeg tenkte en dag at "av denne grunn kan jeg ikke bli astronaut".

En del ting man engster seg for kan man bare holde seg vekk fra evt bruke ørepropper. Da jeg flere dager har jobbet med en kvinne med en viss frekvens på stemmen jeg fant vanskelig for mine ører, satte jeg inn øreproppene, jeg hørte hva hun sa, men det tok "spissene". Neste "redskap" var å koble henne ut, det var vrient, men jeg fokuserte veldig på min PC, til slutt trodde hun at jeg ikke var interessert eller hørte (tror jeg hun tror da), mens jeg febrilsk forsøkte stenge ute masingen hennes. Uansett forstod hun at det ikke var så morsomt å snakke til noen som så inn i en PC, da fikk jeg pausen jeg trengte uten å si det og dermed såre henne, jeg er alltid redd for å såre andre, jeg sa mens vi kjørte, " Din kjæreste blir ikke frustrert til bristepunktet av den endeløse ordflommen din?" Hun ble stille da jeg sa det og jeg ble lettet, hun tenkte kanskje på hva jeg sa. Jeg tok av riktig i svingen og følte med en gang glad igjen og at jeg fikk til å tenke på det jeg burde. Jeg trengte absolutt en pause fra ord som aldri syntes å finne en ende. Så jeg ville ikke si noe slikt igjen da jeg var redd det kunne oppfattes uvennlig, jeg er ikke så flink til å finne gode måter å si at "kutt ut ordene og tenk før du snakker på hva du trenger si". Jeg fant da den setningen om å "drive andre til vanvidd" og det er jo da tydelig at jeg hadde fått nok. Det er en snill kvinne, men hun snakker for mye, jeg liker henne, det er en venn som innfrir 3 innganspørssmål, snakke for mye er ikke et kriteriene for å ikke være min venn, jeg bare tar ikke kontakt/ fordi jeg må skjerme meg, men jeg liker henne.