Samlivsbrudd (igjen...)

[Gjest Ladytron]

Så ble det slutt igjen mellom meg og samboer. Jeg klarte å si at nå må vi kutte kontakten for godt, for det funker ikke å holde kontakten når vi skal prøve å gå videre i livet. Litt senere dro jeg og etter det har det vært helt stille fra begges side. Denne gangen var han enig i at vi sikkert får det bedre alene, det har vært tungt å være i et av og på forhold. Jeg må vel hente alle tingene mine på sikt, men håper jeg kan vente en stund med det så tanker og følelser får roet seg mest mulig.

Det er vel egentlig flere ting som er vanskelig...

Det ene er at jeg savner han. Må jeg bare minne meg på at generelt så hadde jeg det ikke bra med han, følte meg så ensom og innestengt. Klarte heller ikke å føle at han var noen jeg ville gå videre med. Jeg savner han likevel og får vel bare ta tiden til hjelp med det.

Det andre er at det livet jeg har savnet da vi var sammen var det livet jeg hadde før vi traff hverandre, ikke det livet jeg har nå. Før vi ble sammen hadde jeg mange venner og gjorde ofte kjekke ting sammen med dem. Jeg var ikke deprimert, heller optimistisk og livsglad. Nå har jeg mistet kontakten med mange, det er så tungt å ta kontakt igjen... En del har giftet seg og fått barn, føler kanskje ikke at det er de jeg bør være rundt nå. Familie har jeg jo også, men er ikke så mange jeg har et nært forhold til og vil liksom ikke være til bry...

Det tredje er at jeg angrer på mye jeg har sagt i forbindelse med de kranglene jeg og eks hadde... Jeg prøver etter beste evne å være et godt menneske, men under noen av de kranglene ble temperaturen veldig høy og jeg sa ting jeg skulle ønske jeg heller kunne ha spart han for. Jeg fikk også høre mye negativt, så tror ikke jeg var så mye verre enn han, men likevel. Det var leit at det ble sånn.

Det gjør vondt, men jeg prøver bare å stå i dette. Også gjøre andre ting enn å tenke på at jeg er lei meg (ikke alltid så lett). Unngå rusmidler (maks et glass vin til middag). Skal prøve å ta kontakt med litt folk etterhvert som dagene går. Forhåpentligvis er dette bunnpunktet. Trengte vel bare å skrive litt om det.

[cilie]

Hei.

Ja, noen ganger hjelper det å skrive om det.

Det høres ut som dere har vært i "gjørma" lenge dere også. At det er vanskelig å bryte - og vanskelig å være sammen. Så blir man gående i et ingenmannsland, eller stående i et kryss uten å greie å ta en vei og gå framover... Så tappende og sikkert uforståelig for omgivelsene.

Jeg kjenner meg også igjen i det med at livet tar nye vendinger. Plutselig har "alle" barn og snakker om barnehageplass og bryllupskjoler. Det har i alle fall fått meg til å føle meg mislykket. Jeg anbefaler deg likevel å holde på venner og ev prøve å få nye bekjentskaper med de som er i din situasjon.

Håper du lander komfortabelt snart og legger ut på en god og riktig vei:) Så får heller andre komme med råd ifht hvordan greie det - jeg aner ikke selv....

[Nikki]

Jeg syns det høres ut som du har gode, fornuftige og helt normale tanker. For meg høres det ut som du vet at dette er det riktige og har funnet ro med det!

Jeg vil råde deg til å være aktiv i få kontakt med folk igjen. Da jeg og min mann gikk fra hverandre oppdaget jeg hvor mange gode venner jeg faktisk har - venner som var der selv om jeg til tider hadde forsømt dem litt.

Lykke til - dette blir nok bra til slutt!

[Gjest]

Enig med Nikki.

Lykke til

[Lillemus]

De tankene er helt vanlige ved et samlivsbrudd - man føler gjerne en sorg fordi man ikke fikk det til og det er helt naturlig.

Men prøv også å ha i bakhodet hvorfor det gikk som det gikk og se fremover mot ditt nye liv. Snart vil du forhåpentligvis trives godt alene og treffe nye mennesker og kanskje - når tiden er inne - en ny mann. )

[Gjest Nickløsheletida]

Du må bare regne med at det vil gå opp og ned fremover. Tror det er normal. Jeg har dager hvor jeg kjenner en lykke over at jeg er ferdig med han og jeg har dager hvor jeg sørger over at vi ikke er en familie lenger. Men det blir flere og flere av den første følelsen.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg syns det høres ut som du har gode, fornuftige og helt normale tanker. For meg høres det ut som du vet at dette er det riktige og har funnet ro med det!

Jeg vil råde deg til å være aktiv i få kontakt med folk igjen. Da jeg og min mann gikk fra hverandre oppdaget jeg hvor mange gode venner jeg faktisk har - venner som var der selv om jeg til tider hadde forsømt dem litt.

Lykke til - dette blir nok bra til slutt!

''Da jeg og min mann gikk fra hverandre oppdaget jeg hvor mange gode venner jeg faktisk har - venner som var der selv om jeg til tider hadde forsømt dem litt''

Samme erfaringen som jeg har gjort meg :-) Jeg har mistet hans gjeng, men til gjengjeld har jeg funnet tilbake til mine egne :-)

[skipohoi]

Hei,

Off, det er en "kamp", men du er på vei, og helt sikkert på rett vei.

Det blir bedre og etter en lang motbakke kommer alltid en udforbakke.

Lykke til :-)

[Gjest togli]

Det hadde egentlig vært trist om et samlivsbrudd gikk helt problemfritt og man ikke følte sorg etterpå? Da ville det jo si at man egentlig aldri hadde hatt det fint sammen, og årene hadde vært "bortkasta"? Det er normalt at man føler seg nedstemt etter et brudd, men man må ta tiden til hjelp. Etterhvert vil du føle at du savner ham mindre og mindre, og etter en tid tenker du kanskje at du ikke skjønner hvordan du holdt ut så lenge

Det er mulig jeg krisemaksimerer nå, men jeg ble bittelitt bekymra over at du skrev om alkohol i innlegget ditt... Nesten som du virker litt opptatt av å forsvare alkoholinntaket ditt fordi du føler du trenger alkohol litt oftere enn forsvarlig er? Mine drikkevaner er iallefall meget langt unna et glass vin hver dag Det er neppe "farlig", men i og med at det kan virke som du prøver å forsvare det, så har du kanskje bekymra deg litt for dette? Godt mulig jeg tar feil, men greit å reflektere over det uansett:)

Lykke til og fokuser på hvor spennende månedene framover blir!

[Gjest Ladytron]

Det hadde egentlig vært trist om et samlivsbrudd gikk helt problemfritt og man ikke følte sorg etterpå? Da ville det jo si at man egentlig aldri hadde hatt det fint sammen, og årene hadde vært "bortkasta"? Det er normalt at man føler seg nedstemt etter et brudd, men man må ta tiden til hjelp. Etterhvert vil du føle at du savner ham mindre og mindre, og etter en tid tenker du kanskje at du ikke skjønner hvordan du holdt ut så lenge

Det er mulig jeg krisemaksimerer nå, men jeg ble bittelitt bekymra over at du skrev om alkohol i innlegget ditt... Nesten som du virker litt opptatt av å forsvare alkoholinntaket ditt fordi du føler du trenger alkohol litt oftere enn forsvarlig er? Mine drikkevaner er iallefall meget langt unna et glass vin hver dag Det er neppe "farlig", men i og med at det kan virke som du prøver å forsvare det, så har du kanskje bekymra deg litt for dette? Godt mulig jeg tar feil, men greit å reflektere over det uansett:)

Lykke til og fokuser på hvor spennende månedene framover blir!

Takk for svar Ja, det var jo mange fine stunder også, dessverre var flesteparten av dem i det første året vårt sammen. Jeg savner de gode sidene hans også, samt at jeg er lei meg over alt som ikke ble.

Du trenger ikke å være bekymret. Jeg skrev det bare fordi jeg har prøvd å takle "kriser" med alkohol tidligere, og det har jeg veldig dårlig erfaring med. Har ikke tenkt å drikke et glass vin hver dag, men maks et glass i løpet av en dag hvis jeg skulle ha lyst på litt vin til maten (det skjer gjerne en gang eller to i uken). Kjenner jeg eksen så er han vel i gang med whiskyflaske nummer to nå, så det var gjerne også derfor jeg tenkte litt på det.

Ja, får prøve å finne på spennende ting framover Nå har jeg jo ikke lenger noen som er negativ til/hindrer meg i å gjøre ting jeg har lyst til. Må vel bare kjenne mer etter på hva det kan være.

[Gjest]

Takk for svar Ja, det var jo mange fine stunder også, dessverre var flesteparten av dem i det første året vårt sammen. Jeg savner de gode sidene hans også, samt at jeg er lei meg over alt som ikke ble.

Du trenger ikke å være bekymret. Jeg skrev det bare fordi jeg har prøvd å takle "kriser" med alkohol tidligere, og det har jeg veldig dårlig erfaring med. Har ikke tenkt å drikke et glass vin hver dag, men maks et glass i løpet av en dag hvis jeg skulle ha lyst på litt vin til maten (det skjer gjerne en gang eller to i uken). Kjenner jeg eksen så er han vel i gang med whiskyflaske nummer to nå, så det var gjerne også derfor jeg tenkte litt på det.

Ja, får prøve å finne på spennende ting framover Nå har jeg jo ikke lenger noen som er negativ til/hindrer meg i å gjøre ting jeg har lyst til. Må vel bare kjenne mer etter på hva det kan være.

Er du på fb? I så fall kan en mulighet være å gjenoppta kontakt med gamle venner og avtale å møtes

Nå er du fri som fuglen - er det ikke deilig også?

[Gjest Ladytron]

Hei.

Ja, noen ganger hjelper det å skrive om det.

Det høres ut som dere har vært i "gjørma" lenge dere også. At det er vanskelig å bryte - og vanskelig å være sammen. Så blir man gående i et ingenmannsland, eller stående i et kryss uten å greie å ta en vei og gå framover... Så tappende og sikkert uforståelig for omgivelsene.

Jeg kjenner meg også igjen i det med at livet tar nye vendinger. Plutselig har "alle" barn og snakker om barnehageplass og bryllupskjoler. Det har i alle fall fått meg til å føle meg mislykket. Jeg anbefaler deg likevel å holde på venner og ev prøve å få nye bekjentskaper med de som er i din situasjon.

Håper du lander komfortabelt snart og legger ut på en god og riktig vei:) Så får heller andre komme med råd ifht hvordan greie det - jeg aner ikke selv....

Ja, det gjorde vondt å føle at alt hadde stoppet opp. Når de rundt meg som hadde vært sammen i kortere tid enn oss forlovet seg, kjøpte seg leilighet/hus og hund og fikk barn, mens vi på en måte bare satt fast.

Han sa nylig at han ikke hadde vært i stand til å gi 100% etter at jeg slo opp første gangen. Jeg prøvde å snakke sammen om ting, men alt gikk i stå og vi kranglet hver dag og jeg hadde det helt for jævlig i forholdet og så ingen annen utvei enn å gå... Jeg burde vel aldri ha tatt han tilbake etter den gangen da, men visste ikke bedre og var ikke forberedt på at han ville sende masse meldinger og be om at vi skulle prøve igjen.

Jeg håper jeg kan lære noe av dette slik at jeg ikke havner i et tilsvarende av og på-forhold senere i livet. Det har vært utrolig tappende og vondt.

[Gjest Ladytron]

Er du på fb? I så fall kan en mulighet være å gjenoppta kontakt med gamle venner og avtale å møtes

Nå er du fri som fuglen - er det ikke deilig også?

Ja, er på facebook. Var innom chatten for første gang på lenge i går og kom i kontakt med noen gamle venner. Ble invitert på besøk til en kamerat (som jeg ikke har sett på lenge) i påsken, så tenkte jeg skulle benytte anledningen til det.

Er litt deilig å være fri, men også uvant. Får prøve å tenke tilbake på hva jeg har savnet i forholdet og se om ikke jeg får gjort litt av det nå.

[Gjest togli]

Takk for svar Ja, det var jo mange fine stunder også, dessverre var flesteparten av dem i det første året vårt sammen. Jeg savner de gode sidene hans også, samt at jeg er lei meg over alt som ikke ble.

Du trenger ikke å være bekymret. Jeg skrev det bare fordi jeg har prøvd å takle "kriser" med alkohol tidligere, og det har jeg veldig dårlig erfaring med. Har ikke tenkt å drikke et glass vin hver dag, men maks et glass i løpet av en dag hvis jeg skulle ha lyst på litt vin til maten (det skjer gjerne en gang eller to i uken). Kjenner jeg eksen så er han vel i gang med whiskyflaske nummer to nå, så det var gjerne også derfor jeg tenkte litt på det.

Ja, får prøve å finne på spennende ting framover Nå har jeg jo ikke lenger noen som er negativ til/hindrer meg i å gjøre ting jeg har lyst til. Må vel bare kjenne mer etter på hva det kan være.

Skjønner

Noe av det som hjalp meg etter samlivsbruddet (forholdet varte i 23 år og det var jeg som valgte å gå), var å legge merke til at jeg fortsatt var attraktiv, at menn så meg (det la jeg ikke merke til da jeg var i forholdet;))- Jeg fikk fornyet selvtillit og fokuserte på at framtiden ville bli kjempespennende

Dette fikser du

[Gjest Ladytron]

Du må bare regne med at det vil gå opp og ned fremover. Tror det er normal. Jeg har dager hvor jeg kjenner en lykke over at jeg er ferdig med han og jeg har dager hvor jeg sørger over at vi ikke er en familie lenger. Men det blir flere og flere av den første følelsen.

Det er bra det går rette veien da

[Gjest Ladytron]

Jeg syns det høres ut som du har gode, fornuftige og helt normale tanker. For meg høres det ut som du vet at dette er det riktige og har funnet ro med det!

Jeg vil råde deg til å være aktiv i få kontakt med folk igjen. Da jeg og min mann gikk fra hverandre oppdaget jeg hvor mange gode venner jeg faktisk har - venner som var der selv om jeg til tider hadde forsømt dem litt.

Lykke til - dette blir nok bra til slutt!

Takk for rådet. Det er litt vanskelig å ta opp kontakten igjen i starten, noen mistet jeg kontakten med fordi eksen var veldig bestemt på at han ikke ville at jeg skulle ha noe å gjøre med dem. Har en del dårlig samvittighet for at jeg trakk meg unna, men kom i en vanskelig situasjon. Får satse på at dette er noe som kan gå seg til. Kjenner andre som har blitt veldig fraværende når de har vært i et forhold, og jeg personlig har aldri brukt det mot de når de har villet ta opp kontakten igjen. Det går vel gjerne bedre enn jeg tror

[Gjest]

Ja, er på facebook. Var innom chatten for første gang på lenge i går og kom i kontakt med noen gamle venner. Ble invitert på besøk til en kamerat (som jeg ikke har sett på lenge) i påsken, så tenkte jeg skulle benytte anledningen til det.

Er litt deilig å være fri, men også uvant. Får prøve å tenke tilbake på hva jeg har savnet i forholdet og se om ikke jeg får gjort litt av det nå.

Lykke til

[Gjest Ladytron]

Skjønner

Noe av det som hjalp meg etter samlivsbruddet (forholdet varte i 23 år og det var jeg som valgte å gå), var å legge merke til at jeg fortsatt var attraktiv, at menn så meg (det la jeg ikke merke til da jeg var i forholdet;))- Jeg fikk fornyet selvtillit og fokuserte på at framtiden ville bli kjempespennende

Dette fikser du

Ja, selvtilliten har nok fått seg en liten knekk etter årene i dette forholdet. Får prøve å holde øynene oppe for subtile tegn fra det motsatte kjønn Da jeg traff eksen var jeg på flørteren med to andre, men kuttet de ut da jeg ble kjent med han.

Er absolutt ikke desperat, men håper at jeg møter en ny mann når tiden er inne for det, siden jeg ønsker barn... Det er litt irriterende å ha det i bakhodet. Menn er heldigere sånn, de kan ta tiden til hjelp.

[Gjest Ladytron]

Lykke til

Takk

[Gjest togli]

Ja, selvtilliten har nok fått seg en liten knekk etter årene i dette forholdet. Får prøve å holde øynene oppe for subtile tegn fra det motsatte kjønn Da jeg traff eksen var jeg på flørteren med to andre, men kuttet de ut da jeg ble kjent med han.

Er absolutt ikke desperat, men håper at jeg møter en ny mann når tiden er inne for det, siden jeg ønsker barn... Det er litt irriterende å ha det i bakhodet. Menn er heldigere sånn, de kan ta tiden til hjelp.

Skjønner at kvinner kan bli litt stressa når årene går, ja... men jeg tror kanskje mange menn også har det slik;) En av mine beste kompiser er en meget kresen mann. Han er råkjekk og kan få den han vil, men det er ikke mange han vil ha... han er 35 år gammel og kjenner på følelsen av å måtte skynde seg å bli pappa han også