trenger råd fra utenforstående

[Gjest thetruth]

Hvilke av to settinger vil bli best for barna:

Mor og far bor sammen, i utlandet (hjemland til far) - hvor mor trives sånn midt på treet, men har foreløpig ikke lært språket og har lite å gjøre/finne på/ingen nær familie/venner.. (dette er et land med meget forskjellig kultur fra norge)

eller

Mor bor i norge med barna, far i utlandet - skilsmisse og alt som følger med, problemstillinger mht fordeling av barna, stor negativitet fra far mot mor

[Lillemus]

Har mor mulighet til å utvide sin bekjentskapskrets der hun bor nå? Finne på noe mer å gjøre? Få seg en jobb? Legge seg mer i selen for å lære seg språket?

Vil hun i det hele tatt ha en sjanse til å få omsorgen for barna og få dem med seg til Norge - og være trygg her?

[Gjest thetruth]

Har mor mulighet til å utvide sin bekjentskapskrets der hun bor nå? Finne på noe mer å gjøre? Få seg en jobb? Legge seg mer i selen for å lære seg språket?

Vil hun i det hele tatt ha en sjanse til å få omsorgen for barna og få dem med seg til Norge - og være trygg her?

Ja, alt er jo mulig - så om mor virkelig legger inn en innsats selv, så er jo det mulig at om tid og stunder så vil hun trives bedre og stifte bekjentskapes osv. Men sånn som det er nå, har hun lite hun skulle sagt om tilværelsen sin og alt hva angår barna.

Å være trygg her, hva mener du med det? Hvis moren velger å bosette seg i norge igjen, og påfølgende skilsmisse, er det vanskelig å forutse hvordan far vil reagere, bortsett fra et voldsomt raseri.

Mor så det som nødvendlig å snakke helt åpent om hennes ønsker først når hun var kommet til norge, i tilfelle faren ville reagere på uviss måte når de var i hans hjemland, hvor ansvaret for barna ligger hos far.

[flisa]

Ja, alt er jo mulig - så om mor virkelig legger inn en innsats selv, så er jo det mulig at om tid og stunder så vil hun trives bedre og stifte bekjentskapes osv. Men sånn som det er nå, har hun lite hun skulle sagt om tilværelsen sin og alt hva angår barna.

Å være trygg her, hva mener du med det? Hvis moren velger å bosette seg i norge igjen, og påfølgende skilsmisse, er det vanskelig å forutse hvordan far vil reagere, bortsett fra et voldsomt raseri.

Mor så det som nødvendlig å snakke helt åpent om hennes ønsker først når hun var kommet til norge, i tilfelle faren ville reagere på uviss måte når de var i hans hjemland, hvor ansvaret for barna ligger hos far.

Hun får ikke barna med seg tilbake til Norge om det er et land hvor faren bestemmer.

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, alt er jo mulig - så om mor virkelig legger inn en innsats selv, så er jo det mulig at om tid og stunder så vil hun trives bedre og stifte bekjentskapes osv. Men sånn som det er nå, har hun lite hun skulle sagt om tilværelsen sin og alt hva angår barna.

Å være trygg her, hva mener du med det? Hvis moren velger å bosette seg i norge igjen, og påfølgende skilsmisse, er det vanskelig å forutse hvordan far vil reagere, bortsett fra et voldsomt raseri.

Mor så det som nødvendlig å snakke helt åpent om hennes ønsker først når hun var kommet til norge, i tilfelle faren ville reagere på uviss måte når de var i hans hjemland, hvor ansvaret for barna ligger hos far.

''Men sånn som det er nå, har hun lite hun skulle sagt om tilværelsen sin og alt hva angår barna''

Da tolker jeg det slik at det er best hun bor i Norge og skiller seg.

[gullfisk]

Det er for mange usikre ting her. Har barna det bra i utlandet, og utsikter til en ok oppvekst og framtid der? Har de familie? Vil barna få det bra i Norge, og utsikter for en god oppvekst her(har mor muligheter til jobb, et nettverk og familie her)? Er det kun at mor mistrives som er negativt med dagens situasjon? Er det trolig at hun får daglig omsorg hvis hun flytter? Ønsker hun å skille seg kun pga bostedsituasjonen, ville de forbli gift hvis de bodde i Norge eller hvis hun hadde jobb og nettverk? Er han en god far? Er hun en god mor?

[Lillemus]

Ja, alt er jo mulig - så om mor virkelig legger inn en innsats selv, så er jo det mulig at om tid og stunder så vil hun trives bedre og stifte bekjentskapes osv. Men sånn som det er nå, har hun lite hun skulle sagt om tilværelsen sin og alt hva angår barna.

Å være trygg her, hva mener du med det? Hvis moren velger å bosette seg i norge igjen, og påfølgende skilsmisse, er det vanskelig å forutse hvordan far vil reagere, bortsett fra et voldsomt raseri.

Mor så det som nødvendlig å snakke helt åpent om hennes ønsker først når hun var kommet til norge, i tilfelle faren ville reagere på uviss måte når de var i hans hjemland, hvor ansvaret for barna ligger hos far.

For meg høres det ut som at far ikke kommer til å tillate at mor tar med seg ungene til Norge akkurat - og det betyr at selv om hun klarer å smugle dem med seg hit på en eller annen måte så vil de aldri være trygge for hva faren vil kunne finne på?

[mrxx]

Ja, alt er jo mulig - så om mor virkelig legger inn en innsats selv, så er jo det mulig at om tid og stunder så vil hun trives bedre og stifte bekjentskapes osv. Men sånn som det er nå, har hun lite hun skulle sagt om tilværelsen sin og alt hva angår barna.

Å være trygg her, hva mener du med det? Hvis moren velger å bosette seg i norge igjen, og påfølgende skilsmisse, er det vanskelig å forutse hvordan far vil reagere, bortsett fra et voldsomt raseri.

Mor så det som nødvendlig å snakke helt åpent om hennes ønsker først når hun var kommet til norge, i tilfelle faren ville reagere på uviss måte når de var i hans hjemland, hvor ansvaret for barna ligger hos far.

I dette tilfelle så sliter mor skikkelig, hun er fanget i det landet hun bor i, tar hun med seg barna, må de smugles ut med alle de følger det gir senere i livet hvor det er stor angst, med rette, for at faren kommer etter og kidnapper dem.

Noen som stiller seg bra i livet.

Antagelig er valget å forsatt bo der hun bor til barna er voksne for så å flytte tilbake til Norge.

[Mandolaika]

Altså, skal dere skilles eller ikke da egentlig?

[Gjest thetruth]

I dette tilfelle så sliter mor skikkelig, hun er fanget i det landet hun bor i, tar hun med seg barna, må de smugles ut med alle de følger det gir senere i livet hvor det er stor angst, med rette, for at faren kommer etter og kidnapper dem.

Noen som stiller seg bra i livet.

Antagelig er valget å forsatt bo der hun bor til barna er voksne for så å flytte tilbake til Norge.

Nei, det er ikke så dramatisk. Mor og barn oppholder seg i norge nå - på en ferie.

Så om mor velger å bli her, slipper de da altså den smuglings-delen. Problemet oppstår da kanskje senere i forbindelse med at barna skal treffe far i sitt land. Dette er heller ikke veldig sannsynlig, da far har ingen bakgrunn med voldelighet/bortføringer.

[Gjest thetruth]

For meg høres det ut som at far ikke kommer til å tillate at mor tar med seg ungene til Norge akkurat - og det betyr at selv om hun klarer å smugle dem med seg hit på en eller annen måte så vil de aldri være trygge for hva faren vil kunne finne på?

Les svaret jeg ga til mrxx

[Gjest thetruth]

Hun får ikke barna med seg tilbake til Norge om det er et land hvor faren bestemmer.

Nei, med mindre faren gir sitt samtykke.

[gullfisk]

Nei, det er ikke så dramatisk. Mor og barn oppholder seg i norge nå - på en ferie.

Så om mor velger å bli her, slipper de da altså den smuglings-delen. Problemet oppstår da kanskje senere i forbindelse med at barna skal treffe far i sitt land. Dette er heller ikke veldig sannsynlig, da far har ingen bakgrunn med voldelighet/bortføringer.

Det er veldig dramatisk å skilles på en slik måte: dra på en ferie og bare ikke komme tilbake hjem. Jeg tror det må være best for barna at en separasjon og flytting til Norge er mer planlagt og forberedt enn som så. Har de bolig, inntekt, skole osv. i Norge? Hvor gamle er barna? Hvis forholdene hjemme i fars land er uholdbare, kan jeg forstå det, og kanskje er det nødvendig for "å redde dem", man hører jo om slike saker. Men ikke lurt hvis det er en idé mor har fått mens hun var på påskeferie? Klart farens motvilje vil bli ekstra stor hvis det gjøres på denne måten.

[Gjest thetruth]

Det er for mange usikre ting her. Har barna det bra i utlandet, og utsikter til en ok oppvekst og framtid der? Har de familie? Vil barna få det bra i Norge, og utsikter for en god oppvekst her(har mor muligheter til jobb, et nettverk og familie her)? Er det kun at mor mistrives som er negativt med dagens situasjon? Er det trolig at hun får daglig omsorg hvis hun flytter? Ønsker hun å skille seg kun pga bostedsituasjonen, ville de forbli gift hvis de bodde i Norge eller hvis hun hadde jobb og nettverk? Er han en god far? Er hun en god mor?

Utsikt for god oppvekst har barna nok begge plassene, men mor har bedre muligheter per idag å gi barna bedre oppvekst i norge.

Begge foreldrene er gode foreldre, men mor er den som har latt seg "føye", mens far har vært den dominerende.

[Gjest thetruth]

Det er veldig dramatisk å skilles på en slik måte: dra på en ferie og bare ikke komme tilbake hjem. Jeg tror det må være best for barna at en separasjon og flytting til Norge er mer planlagt og forberedt enn som så. Har de bolig, inntekt, skole osv. i Norge? Hvor gamle er barna? Hvis forholdene hjemme i fars land er uholdbare, kan jeg forstå det, og kanskje er det nødvendig for "å redde dem", man hører jo om slike saker. Men ikke lurt hvis det er en idé mor har fått mens hun var på påskeferie? Klart farens motvilje vil bli ekstra stor hvis det gjøres på denne måten.

Barna er såppass små at det vil ikke være noe problem å flytte med dem slik, de har allerede flyttet mye på seg. Ingen er i skolealder enda.

[Gjest thetruth]

Barna er såppass små at det vil ikke være noe problem å flytte med dem slik, de har allerede flyttet mye på seg. Ingen er i skolealder enda.

Det er heller ingen ide mor fikk først når hun var på påskeferie, det er noe hun har grundet over i lang tid.

[gullfisk]

Barna er såppass små at det vil ikke være noe problem å flytte med dem slik, de har allerede flyttet mye på seg. Ingen er i skolealder enda.

Hvis mor virkelig har bestemt seg for å skilles, og at hun skal ha barna, og de skal bo i Norge, bør hun kontakte familievernkontor og advokat øyeblikkelig. Hun må vurdere nøye om dette er den beste måten å gjøre det på for barna (og henne, og faren). Det er en bortføring hun i så fall utfører, og samarbeidsklimaet blir neppe godt framover.

[Gjest thetruth]

Hvis mor virkelig har bestemt seg for å skilles, og at hun skal ha barna, og de skal bo i Norge, bør hun kontakte familievernkontor og advokat øyeblikkelig. Hun må vurdere nøye om dette er den beste måten å gjøre det på for barna (og henne, og faren). Det er en bortføring hun i så fall utfører, og samarbeidsklimaet blir neppe godt framover.

Er det en bortføring, hvis både mor og far reiste til norge på ferie, men moren bestemte seg for å bli igjen med barna?

[gullfisk]

Er det en bortføring, hvis både mor og far reiste til norge på ferie, men moren bestemte seg for å bli igjen med barna?

Ikke hvis faren er enig i at de blir. Men barna har vel bostedsadresse i utlandet, og man kan ikke bare endre den uten videre. Hun må sjekke nøye opp hvordan de er registrert i dag, hvilket statsborgerskap og pass har de f.eks.er de medlem i norsk folketrygd, hva er reglene i nåværende bostedsland? Se her:

http://www.regjeringen.no/nb/sub/barnebortforing/kan-du-ta-med-ditt-barn-til-norge.html?id=462707

[Gjest qp]

Er det en bortføring, hvis både mor og far reiste til norge på ferie, men moren bestemte seg for å bli igjen med barna?

http://www.bortført.no/

http://www.bortført.no/index.php/section-blog/36/76

På den nederste linken kan du lese om hva som er bortføring