trenger råd fra utenforstående

[Gjest qp]

Er det en bortføring, hvis både mor og far reiste til norge på ferie, men moren bestemte seg for å bli igjen med barna?

http://www.bortført.no/index.php/artikler/76

Her står om "hva er barnebortføringer"

[Gjest qp]

Er det en bortføring, hvis både mor og far reiste til norge på ferie, men moren bestemte seg for å bli igjen med barna?

http://www.regjeringen.no/nb/sub/barnebortforing/hva-er-en-barnebortfoering/mer-om-hva-er-en-barnebortforing.html?id=471432

[Gjest Elextra]

Er det en bortføring, hvis både mor og far reiste til norge på ferie, men moren bestemte seg for å bli igjen med barna?

''Er det en bortføring, hvis både mor og far reiste til norge på ferie, men moren bestemte seg for å bli igjen med barna?''

Dersom de har fast bolig i det andre landet: Ja!

Det er jo nettopp slik bortføringer gjerne skjer - og de en hører mest om er kanskje når far ikke returnerer fra ferie med barnet i fars hjemland.

[Gjest thetruth]

Ikke hvis faren er enig i at de blir. Men barna har vel bostedsadresse i utlandet, og man kan ikke bare endre den uten videre. Hun må sjekke nøye opp hvordan de er registrert i dag, hvilket statsborgerskap og pass har de f.eks.er de medlem i norsk folketrygd, hva er reglene i nåværende bostedsland? Se her:

http://www.regjeringen.no/nb/sub/barnebortforing/kan-du-ta-med-ditt-barn-til-norge.html?id=462707

De har ikke bostedsadresse i utlandet nei, da de bare har vært der i en kortere periode.

[gullfisk]

De har ikke bostedsadresse i utlandet nei, da de bare har vært der i en kortere periode.

Hvis de har bostedsadresse i Norge, er det ingen flytting eller bortføring. Da stiller saken seg helt annerledes, og det er i utlandet de er "på ferie". Alt dette må jo mor (og far) vurderer nøye. Mor bør for all del ikke melde flytting for seg eller barna før framtiden er helt avklart. Jeg ville fortsatt kontaktet familievernkontor og evt.advokat, slik at dette kan skje under ordnede forhold. Men da forstår jeg problemstillingen bedre, og det er ikke så komplisert for mor. Far bør jo også da være klar over at de ikke har flyttet til hans land for godt, og at denne situasjonen kunne oppstå.

[Høstløv]

Nei, det er ikke så dramatisk. Mor og barn oppholder seg i norge nå - på en ferie.

Så om mor velger å bli her, slipper de da altså den smuglings-delen. Problemet oppstår da kanskje senere i forbindelse med at barna skal treffe far i sitt land. Dette er heller ikke veldig sannsynlig, da far har ingen bakgrunn med voldelighet/bortføringer.

Har du tatt barna med deg på ferie i Norge og velger å la være å returnere til far i deres hjemland, så har du kidnappet barna dine.

[gullfisk]

De har ikke bostedsadresse i utlandet nei, da de bare har vært der i en kortere periode.

Tilbake til ditt opprinnelige spørsmål: Hvis det blir skilsmisse uansett, er det absolutt best for barna (og mor) at det skjer FØR barna er bosatt i utlandet (formelt). Da må hun (du?) finne ut hva som vil skape best samarbeidsklima. Det er komplisert med samvær osv, men det kan være berikende for barn å ha god kontakt med sin far og fars familie og kultur gjennom oppveksten, så å holde konfliktnivået nede vil være en fordel. Men hvis det blir bråk uansett, er det kanskje best om de er i Norge mens det står på.

Hvis forholdet egentlig er bra, men far ønsker sterkt å bo i utlandet, og mor i Norge, får dere ta noen runder til på hva som er det beste for dere som familie. Er det aktuelt med noen år ute, noen år i Norge? Kan han revurdere bosted hvis alternativet er skilsmisse? Kan mor revurdere å bo i utlandet hvis det blir lagt bedre til rette for henne med nettverk, kontakt med norske expats, evt. jobb osv? Hvordan blir kontakten med Norge og familie for barna da, kan det tenkes bedre løsninger enn i dag? "Trives sånn midt på treet" er ikke så sterkt at skilsmisse nødvendigvis er den eneste løsningen.

jeg syns dere/de skal gå til familierådgivning, eller mor kan gå alene i Norge. Å snakke med andre i samme situasjon kan også være nyttig. kanskje de vil råde mor til å ikke flytte, eller de har løsninger hun ikke har tenkt på. Det høres ikke bra ut for barna å vokse opp med et skyhøyt konfliktnivå mellom foreldre, men det er selvfølgelig ikke bra hvis de må vokse opp et sted der mor mistrives og ekteskapet ikke fungerer.

Ikke tenk at barna kan bli igjen en annen gang de er på ferie i Norge, i hvertfall. Det blir fort bortføring (man regnes som utflyttet hvis man oppholder seg i utlandet mer enn 12 måneder, eller mer enn seks måneder i året over to år).

[Gjest thetruth]

Tilbake til ditt opprinnelige spørsmål: Hvis det blir skilsmisse uansett, er det absolutt best for barna (og mor) at det skjer FØR barna er bosatt i utlandet (formelt). Da må hun (du?) finne ut hva som vil skape best samarbeidsklima. Det er komplisert med samvær osv, men det kan være berikende for barn å ha god kontakt med sin far og fars familie og kultur gjennom oppveksten, så å holde konfliktnivået nede vil være en fordel. Men hvis det blir bråk uansett, er det kanskje best om de er i Norge mens det står på.

Hvis forholdet egentlig er bra, men far ønsker sterkt å bo i utlandet, og mor i Norge, får dere ta noen runder til på hva som er det beste for dere som familie. Er det aktuelt med noen år ute, noen år i Norge? Kan han revurdere bosted hvis alternativet er skilsmisse? Kan mor revurdere å bo i utlandet hvis det blir lagt bedre til rette for henne med nettverk, kontakt med norske expats, evt. jobb osv? Hvordan blir kontakten med Norge og familie for barna da, kan det tenkes bedre løsninger enn i dag? "Trives sånn midt på treet" er ikke så sterkt at skilsmisse nødvendigvis er den eneste løsningen.

jeg syns dere/de skal gå til familierådgivning, eller mor kan gå alene i Norge. Å snakke med andre i samme situasjon kan også være nyttig. kanskje de vil råde mor til å ikke flytte, eller de har løsninger hun ikke har tenkt på. Det høres ikke bra ut for barna å vokse opp med et skyhøyt konfliktnivå mellom foreldre, men det er selvfølgelig ikke bra hvis de må vokse opp et sted der mor mistrives og ekteskapet ikke fungerer.

Ikke tenk at barna kan bli igjen en annen gang de er på ferie i Norge, i hvertfall. Det blir fort bortføring (man regnes som utflyttet hvis man oppholder seg i utlandet mer enn 12 måneder, eller mer enn seks måneder i året over to år).

Tusen takk for utfyllende svar! Mye som må vurderes her ja. Får komme tilbake til deg hvis det var noe mer, akkurat nå tror jeg det er best å sove på det

[Gjest Nickløsheletida]

De har ikke bostedsadresse i utlandet nei, da de bare har vært der i en kortere periode.

Hvis dere ikke har bostedsadresse i utlandet, men i Norge, kan jeg ikke se at dere gjør noe galt.