Lite mimikk

[Madelenemie]

Hei!

Min psykiater har sagt til meg at jeg ikke har lite mimikk.

Men av PPT fikk jeg nå høre at "Ja det er ikke lett å være asperger mamma med lite mimikk også skal barna tolke en",

Jeg spurte så "Har jeg lite mimikk?" og damene på PPT sa "Ja " og noe om at sånn var det jo.

Det bekrefter det andre har sagt til andre og som til slutt nådde mitt øre , nemlig at de ble engstelige og urolige av og til for å snakke med meg for jeg hevet ikke så mye som et øyebryn, og dermed viste ikke mennesker om de oppførte seg som "duster" eller noe jeg ikke husker nå,

Jeg stusset på dette og tenkte "jeg lytter jo bare" og når man lytter sitter man ikke og tenker så mye mer, da sier jeg ingenting fordi jeg lytter, mene noe gjør man senere, når man tenker igjennom det man har hørt.

Uansett, poenget er dette: Jeg tror PPT og "de andre" har et poeng, jeg tror nå jeg har lite mimikk, muligens også gester, selv om jeg av og til har lagt inn noen, sånn for at alle skal være avslappet og føle at de snakker med et levende menneske og ikke en robot.

Men jeg syns det er rart at min psykiater ikke merker at jeg har lite mimikk og gester når mange andre merker det. Kan det være min lille mimikk og mine sparsomme gester som fikk andre til å mene at jeg oppførte meg aristokratisk og adelig som barn (hva nå det skal være?) men jeg oppførte meg så annerledes at andre mente jeg ikke tilhørte min egen familie. Handler det å oppføre seg adelig om å være stiv og rett i ryggen?

Om noen vet så kan jeg kanskje få oppklart noe.

[Gjest luftslott]

Jeg tror til en viss grad at det kan være situasjonsavhengig. Du er langt mer bekvem og trygg i samvær med din psykiater enn du er i andre sammenhenger, dermed kan det være at du er mer avslappet så det du har av naturlig mimikk kommer bedre frem. Mens du i andre sammenhenger som møter med PPT er mer konsentrert og mindre trygg, og dermed kan virke stivere?

Ellers er det jo sånn at din psykiater kjenner deg ganske godt nå, og dermed kanskje har hatt bedre tid på seg til å oppdage det som er din naturlige mimikk?

[Mirabell]

''Kan det være min lille mimikk og mine sparsomme gester som fikk andre til å mene at jeg oppførte meg aristokratisk og adelig som barn (hva nå det skal være?) men jeg oppførte meg så annerledes at andre mente jeg ikke tilhørte min egen familie. Handler det å oppføre seg adelig om å være stiv og rett i ryggen?''

Ja, adelige skal/skulle vel ikke miste besinnelsen og ikke vise følelser i møte med andre. "Holde maska", og kanskje såvidt løfte et øyenbryn, der andre ville ha brutt ut i sinne. Og såvidt trekke på smilebåndet der andre ville gapskrattet. Og ellers ha steinansikt.

[Madelenemie]

Jeg tror til en viss grad at det kan være situasjonsavhengig. Du er langt mer bekvem og trygg i samvær med din psykiater enn du er i andre sammenhenger, dermed kan det være at du er mer avslappet så det du har av naturlig mimikk kommer bedre frem. Mens du i andre sammenhenger som møter med PPT er mer konsentrert og mindre trygg, og dermed kan virke stivere?

Ellers er det jo sånn at din psykiater kjenner deg ganske godt nå, og dermed kanskje har hatt bedre tid på seg til å oppdage det som er din naturlige mimikk?

Hei!

Takk, jeg tror det er noe i det. Jeg føler meg like konesentrert på min psykiaters kontor som hos PPT, det kan likevel hende at det er forskjell jeg selv ikke merker, men nettopp det at andre kommenterer, enten til meg eller helst til andre at jeg er vanskelig å lese/vite hva mener om en sak, hvis jeg ikke snakker/kommentere, selv om jeg ser rett på mennesker, kan tyde på, lite mimikk og uttrykk, der andre klarere gir uttrykk.

En gang måtte feks min psykiater gjenta "du ser vel at jeg blir opprørt på dine vegne?" jeg tror ikke jeg svarte på det, for det så jeg ikke, men jeg hørte det jo, da hun sa det 2-3 ganger, og det er fint for meg at mennesker er så tydelige og heller sier med ord hva de føler.

Jeg likte jo å vite at min psykiater var opprørt på mine vegne også siden jeg ikke var det selv.

[Madelenemie]

''Kan det være min lille mimikk og mine sparsomme gester som fikk andre til å mene at jeg oppførte meg aristokratisk og adelig som barn (hva nå det skal være?) men jeg oppførte meg så annerledes at andre mente jeg ikke tilhørte min egen familie. Handler det å oppføre seg adelig om å være stiv og rett i ryggen?''

Ja, adelige skal/skulle vel ikke miste besinnelsen og ikke vise følelser i møte med andre. "Holde maska", og kanskje såvidt løfte et øyenbryn, der andre ville ha brutt ut i sinne. Og såvidt trekke på smilebåndet der andre ville gapskrattet. Og ellers ha steinansikt.

Hei!

Okey takk da vet jeg det.

Det forklarer en hel del, :-)

Men selv mine smil og bukk og lukker øynene, ser ikke på andre kan altså misforstås og tolkes som at jeg er overlegen, det har aldri vært min intensjon. Men jeg vet jeg blir oppfattet som reservert og til tider formell, selv om jeg ikke heller forstår det.

Til og med min mann syns jeg er formell når jeg sier "god morgen" og " har du sovet godt i natt?" det syns han er formelt, jeg syns det er normalt og høflig å spørre sin ektefelle om dette om morgenen.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Okey takk da vet jeg det.

Det forklarer en hel del, :-)

Men selv mine smil og bukk og lukker øynene, ser ikke på andre kan altså misforstås og tolkes som at jeg er overlegen, det har aldri vært min intensjon. Men jeg vet jeg blir oppfattet som reservert og til tider formell, selv om jeg ikke heller forstår det.

Til og med min mann syns jeg er formell når jeg sier "god morgen" og " har du sovet godt i natt?" det syns han er formelt, jeg syns det er normalt og høflig å spørre sin ektefelle om dette om morgenen.

''Til og med min mann syns jeg er formell når jeg sier "god morgen" og " har du sovet godt i natt?" det syns han er formelt, jeg syns det er normalt og høflig å spørre sin ektefelle om dette om morgenen''

Der er jeg enig med deg. Det er da bare hyggelig og ikke noe formelt ved det.

[Gjest Kan det trenes opp?]

Går det an å trene seg til bedre mimikk og gestikulering?

jeg har ikke aspergers, men jeg har vært veldig sjenert og ikke turt å vise følelser,

føler det sitter litt igjen ennå,

men det er noe man må trene seg til.

Å vise oppriktig interesse når noen forteller noe,

sier de noe hyggelig - smil,

sier de noe trist, se trist ut,

sier de noe overraskende - se overrasket ut,

sier de noe de er irritert over og selv ser irriterte, fe.ks. vet du hva den frekke

dama på supern sa til meg? Så kan du se litt hissig tilbake... hva?

Gjerne slå ut armene som man gjør når man er litt hissig....

Nordmenn er kjent for å være litt reserverte og vise mindre mimikk og gestikulering

enn lenger sør..,. særlig det med håndbevegelser,

vi er rett og slett for resverte og lite temperamentsfulle.

Men jeg tror absolutt at dette er noe en kan trene på - foran speilet hjemme.

[Madelenemie]

''Til og med min mann syns jeg er formell når jeg sier "god morgen" og " har du sovet godt i natt?" det syns han er formelt, jeg syns det er normalt og høflig å spørre sin ektefelle om dette om morgenen''

Der er jeg enig med deg. Det er da bare hyggelig og ikke noe formelt ved det.

Hei!

Takk så du gjør det samme selv?

Noen ganger kan man se asperger i alt, det kan jeg bli sliten i ørene av, men jeg sier ikke noe for jeg orker ikke flere ord akkurat når jeg blir sliten.

[Madelenemie]

Går det an å trene seg til bedre mimikk og gestikulering?

jeg har ikke aspergers, men jeg har vært veldig sjenert og ikke turt å vise følelser,

føler det sitter litt igjen ennå,

men det er noe man må trene seg til.

Å vise oppriktig interesse når noen forteller noe,

sier de noe hyggelig - smil,

sier de noe trist, se trist ut,

sier de noe overraskende - se overrasket ut,

sier de noe de er irritert over og selv ser irriterte, fe.ks. vet du hva den frekke

dama på supern sa til meg? Så kan du se litt hissig tilbake... hva?

Gjerne slå ut armene som man gjør når man er litt hissig....

Nordmenn er kjent for å være litt reserverte og vise mindre mimikk og gestikulering

enn lenger sør..,. særlig det med håndbevegelser,

vi er rett og slett for resverte og lite temperamentsfulle.

Men jeg tror absolutt at dette er noe en kan trene på - foran speilet hjemme.

Hei!

Hadde det vært så enkelt, jeg prøvde da vi var nygifte å leve opp til min manns forventninger, og jeg spilte så skuespill, det gikk så dårlig at min mann heller vil jeg skal være sånn som jeg er.

Jeg er skikkelig dårlig på skuespill, det er som å sende en halt ut i 5-mila, sånn blir det forestilling av.

Jeg smiler mer for tiden det gjør jeg, men det kan igjen bli så overdrevet at mennesker tror jeg kommer fra Kina, så det er noe med balansen jeg ikke finner, jeg henger meg så opp i oppskriftene og finner ikke hvor middelveien går.

Jeg liker å smile fordi jeg vil være høflig, men hadde jeg ikke tenkt på det hadde jeg ikke smilt, da hadde jeg tenkt kun på mine egne ting, men fordi jeg forsøker justere etter normene, da jeg er i mindretall, så smiler jeg og husker jeg på å si ordene som jeg før ikke tenkte på, fordi det ikke interesserte meg, men nå som jeg er blitt gjort oppmerksom på systemene smiler jeg fordi jeg vet det forventer man. osv

[Gjest Kan det trenes opp?]

Hei!

Hadde det vært så enkelt, jeg prøvde da vi var nygifte å leve opp til min manns forventninger, og jeg spilte så skuespill, det gikk så dårlig at min mann heller vil jeg skal være sånn som jeg er.

Jeg er skikkelig dårlig på skuespill, det er som å sende en halt ut i 5-mila, sånn blir det forestilling av.

Jeg smiler mer for tiden det gjør jeg, men det kan igjen bli så overdrevet at mennesker tror jeg kommer fra Kina, så det er noe med balansen jeg ikke finner, jeg henger meg så opp i oppskriftene og finner ikke hvor middelveien går.

Jeg liker å smile fordi jeg vil være høflig, men hadde jeg ikke tenkt på det hadde jeg ikke smilt, da hadde jeg tenkt kun på mine egne ting, men fordi jeg forsøker justere etter normene, da jeg er i mindretall, så smiler jeg og husker jeg på å si ordene som jeg før ikke tenkte på, fordi det ikke interesserte meg, men nå som jeg er blitt gjort oppmerksom på systemene smiler jeg fordi jeg vet det forventer man. osv

Kan de med aspergers misoppfattes til å være arrogante og falske?

En dame jeg kjenner (tidligere kollega) har blitt oppfattet slik

¨hun er veldig smart og oppegående sånn sett, faglig sett, men ikke så flink med mennesker, bryr seg kun om seg selv (tror folk) og ser liksom ned på folk.

Men jeg tror kanskje det er pga hun ikke viser følelser.

F.eks. var det en kollega som fortalte at hun var så lei seg pga moren var syk og bla bla, var helt på gråten... mens hun andre så like uberørt ut...

da fikk jo hun som var lei seg inntrykk av at hun var falsk, kald og ufølsom,

men kanskje hun hadde aspergers?

Jeg tenkte jo først at hun var bare en kald overflatisk person, men hva vet jeg om henne egentlig.... Veldig synd da, om de med aspergers blir misoppfattet slik, for jeg tror de fleste med den diagnosen er god på bunnen og ikke falske i det hele tatt.

[Madelenemie]

Kan de med aspergers misoppfattes til å være arrogante og falske?

En dame jeg kjenner (tidligere kollega) har blitt oppfattet slik

¨hun er veldig smart og oppegående sånn sett, faglig sett, men ikke så flink med mennesker, bryr seg kun om seg selv (tror folk) og ser liksom ned på folk.

Men jeg tror kanskje det er pga hun ikke viser følelser.

F.eks. var det en kollega som fortalte at hun var så lei seg pga moren var syk og bla bla, var helt på gråten... mens hun andre så like uberørt ut...

da fikk jo hun som var lei seg inntrykk av at hun var falsk, kald og ufølsom,

men kanskje hun hadde aspergers?

Jeg tenkte jo først at hun var bare en kald overflatisk person, men hva vet jeg om henne egentlig.... Veldig synd da, om de med aspergers blir misoppfattet slik, for jeg tror de fleste med den diagnosen er god på bunnen og ikke falske i det hele tatt.

Hei!

Jeg kan ikke lyve og er ekstremt opptatt av ærlighet!

Jeg er dermed ikke falsk, jeg har ikke baktanker selv om jeg ville hatt det, jeg forstår ikke baktankesystemet, hensikten med det eller hva som kan starte tankerekken med det?

Jeg ble som ung av noen oppfattet som : bedreviter, arrogant, kald fisk, ufølsom, professor, nerd, overlegen, kverulant, ensformig, museumsterrorist, monologist, formell og utilgjengelig.

De to siste hører jeg enda, men nå etter diagnosen har ting endret seg, mennesker oppfatter meg ikke som en kald fisk, men en som ikke viser følelser slik andre gjør det, spontant.

Jeg har mye følelser, av og til så mye at jeg tenker det er rart jeg kan bli oppfattet som en kald fisk, jeg har så mye følelser som særlig kommer til uttrykk i ting jeg skriver at jeg har tenkt jeg feks på vegne av barn som lider kunne ha tatt loven i egne hender, selv om jeg ikke en gang går på rødt lys, barn angår meg i stor grad.

Det at jeg ikke gråter i begravelser blir feks oppfattet som å være kald, at jeg gråter alene, ser ingen, jeg gråter ikke mye, fordi jeg tenker fort, "men hva bør jeg gjøre?", men følelsene er der.

Min mann syns jeg er følsom, men på en annerledes måte, jeg snakker ikke om følelser, men man kan nå inn til meg på andre måter, men jeg er ikke gjensidig, jeg vil lære å være det, men jeg vet ikke om jeg kan bli det?

Jeg har aldri spurt noen om å hjelpe meg med det heller.