Gå til innhold

Hva er dette?Noen som kjenner seg igjen?


Anbefalte innlegg

Gjest meningen m dette?
Skrevet

Jeg sliter mye med generell angst og annen uro, samt depresjon. Noen ganger, som idag, blir jeg veldig, veldig trist, og ser ingen mening med ting. Det er veldig vanskelig å forklare. Det starter som regel med at jeg ser/tenker/møter noen som minner meg om hvor forgjengelige ting er. Idag startet det med at jeg leste en del av min slekthistorie. Jeg leser om alle menneskene som har levd, deres historier og ser på foreldrene mine som begynner å bli gamle. Og da slår det meg, hva er meningen med ting?Vi lever og vi dør. Selv er jeg enslig dame på 30. Jeg har ingen barn eller en mann som bryr seg om meg. er det mann og barn som er meningen med livet? og føre slekta videre? Alt er så forgjengelig og det gjør meg så uendelig trist.. Er så vanskelig og forklare dette :( Om noen har bedre ord til å sette ord på disse tankene og tristheten vil jeg gjerne høre de. Har lyst til å bare bryte sammen og gråte hos noen, men har ingen jeg kan gjøre d hos. Vil ikke bekymre mine foreldre, har ikke god nok kontakt m mine søsken, vil ikke plage vennenne mine. Og hos psykolgen skal jeg være sterk og "jobbe med problemene" mine.

Gjest bølger
Skrevet

''Og hos psykolgen skal jeg være sterk og "jobbe med problemene" mine.''

Skal du jobbe med problemene, så må du også snakke om de. Det som du skriver er jo en del av det du sliter med, og det du må ta opp med psykologen.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Merk deg det bølger skriver om hva som må tas opp med behandler.

Ellers er dette et kjent eksistensielt problem. Hva er meningen med livet? Ingen kan gi deg et svar på dette. For noen er det å tjene Gud, for andre å bestige fjelltopper eller lytte til Beethovens musikk.

Bare du kan finne ut hva som skal være meningen med ditt liv.

Madelenemie
Skrevet

Hei!

Man skal ikke gruble for mye på sånt. Det kan gjøre en forvirret. Man kan bestemme seg for tror jeg å tenke mindre abstrakt og mer konkret. ( i vertfall på abstrakte ting i den grad man plages ved slike tanker)

Men det er selvsagt en vesentlig ro og hygge i det å se neste generasjon vokse opp, dette gjøres ofte best ved å gå inn i systemet som gift, få barn, som igjen får barn osv...

Det er mye å lære i det konkrete , det her og nå, enn mange først tenker bevisst over. Man kommer bedre på sporet og man bevarer gleden ved det man er en naturlig del av.

Selv er jeg i dette systemet og jeg finner det godt for naturen i meg, det kan synes enkelt, men det enkle er ofte bra.

Man har jo godt av å tenke over visse mekanismer litt mer, men i det øyeblikk det blir til uro bør man feks grave i jorden og se hva som kryper der, eller plante noen gulerøtter og glede seg over dem osv da vil roen igjen senke seg og man kjenner glede ved å være den man er: født, lever en stund, snart dø og en bitteliten brikke i evighetsperspektiv, det hyggelige og meningen ved min egen eksistens finner jeg feks i naturen.

Det hyggelige og meningen med ting, må henge litt sammen,

men jeg tror ikke man skal gruble for mye hvis man kjenner man blir urolig ved det, akkurat det er livet for kort til.

I fjellet som ellers i naturen får man svar som gir ro og tilfredshet, kanskje bør man tenke på sånne spørsmål når man er i naturen, med alle gleder og det konkret rundt seg,

Det er mitt råd.

Skrevet

Hei!

Man skal ikke gruble for mye på sånt. Det kan gjøre en forvirret. Man kan bestemme seg for tror jeg å tenke mindre abstrakt og mer konkret. ( i vertfall på abstrakte ting i den grad man plages ved slike tanker)

Men det er selvsagt en vesentlig ro og hygge i det å se neste generasjon vokse opp, dette gjøres ofte best ved å gå inn i systemet som gift, få barn, som igjen får barn osv...

Det er mye å lære i det konkrete , det her og nå, enn mange først tenker bevisst over. Man kommer bedre på sporet og man bevarer gleden ved det man er en naturlig del av.

Selv er jeg i dette systemet og jeg finner det godt for naturen i meg, det kan synes enkelt, men det enkle er ofte bra.

Man har jo godt av å tenke over visse mekanismer litt mer, men i det øyeblikk det blir til uro bør man feks grave i jorden og se hva som kryper der, eller plante noen gulerøtter og glede seg over dem osv da vil roen igjen senke seg og man kjenner glede ved å være den man er: født, lever en stund, snart dø og en bitteliten brikke i evighetsperspektiv, det hyggelige og meningen ved min egen eksistens finner jeg feks i naturen.

Det hyggelige og meningen med ting, må henge litt sammen,

men jeg tror ikke man skal gruble for mye hvis man kjenner man blir urolig ved det, akkurat det er livet for kort til.

I fjellet som ellers i naturen får man svar som gir ro og tilfredshet, kanskje bør man tenke på sånne spørsmål når man er i naturen, med alle gleder og det konkret rundt seg,

Det er mitt råd.

For et nydelig svar. :)

Gjest meningen m dette?
Skrevet

Hei!

Man skal ikke gruble for mye på sånt. Det kan gjøre en forvirret. Man kan bestemme seg for tror jeg å tenke mindre abstrakt og mer konkret. ( i vertfall på abstrakte ting i den grad man plages ved slike tanker)

Men det er selvsagt en vesentlig ro og hygge i det å se neste generasjon vokse opp, dette gjøres ofte best ved å gå inn i systemet som gift, få barn, som igjen får barn osv...

Det er mye å lære i det konkrete , det her og nå, enn mange først tenker bevisst over. Man kommer bedre på sporet og man bevarer gleden ved det man er en naturlig del av.

Selv er jeg i dette systemet og jeg finner det godt for naturen i meg, det kan synes enkelt, men det enkle er ofte bra.

Man har jo godt av å tenke over visse mekanismer litt mer, men i det øyeblikk det blir til uro bør man feks grave i jorden og se hva som kryper der, eller plante noen gulerøtter og glede seg over dem osv da vil roen igjen senke seg og man kjenner glede ved å være den man er: født, lever en stund, snart dø og en bitteliten brikke i evighetsperspektiv, det hyggelige og meningen ved min egen eksistens finner jeg feks i naturen.

Det hyggelige og meningen med ting, må henge litt sammen,

men jeg tror ikke man skal gruble for mye hvis man kjenner man blir urolig ved det, akkurat det er livet for kort til.

I fjellet som ellers i naturen får man svar som gir ro og tilfredshet, kanskje bør man tenke på sånne spørsmål når man er i naturen, med alle gleder og det konkret rundt seg,

Det er mitt råd.

Tusen takk for et godt svar. Jeg klarer ikke helt å ta det innover meg nå, da jeg er inne i en dårlig periode. Men jeg vet at jeg kommer til å ha stor nytte av det når jeg begynner å føle meg bedre.

Madelenemie
Skrevet

Tusen takk for et godt svar. Jeg klarer ikke helt å ta det innover meg nå, da jeg er inne i en dårlig periode. Men jeg vet at jeg kommer til å ha stor nytte av det når jeg begynner å føle meg bedre.

Hei!

Da vil jeg anbefale deg å printe ut det du finner hjelpsomt eller tror kan bli det, selv finner jeg dårlig tilbake til ting her inne...

Håper du vil føle deg bedre snart, og at du får en så fin påske som mulig med utgangspunkt i at du ikke føler deg så bra.

:-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...