Gjest Nnanonym Skrevet 27. mars 2013 Skrevet 27. mars 2013 Hei! Jeg er en 30 årig kvinne med to barn på 2 år og ett på 6 mnd. Småbarnsperioden er slitsom og tøff,ikke tvil om det,men jeg kjenner ikke meg selv igjen midt oppe i det hele, og begynner å lure på hva som skjer med meg. De to første mnd etter siste barn gikk bra, og jeg var glad som jeg vanligvis er. Jeg ble etterhvert mer og mer sliten av å ha to barn hjemme med alt det innebærer. Når jeg nå legger meg for kvelden gruer jeg meg til å stå opp. Jeg er våken flere ganger om natten (baby sover) og teller timer til jeg må stå opp. Jeg orker ikke late som om jeg er glad og lykkelig, og er stort sett sur og grinete ovenfor min samboer. Noen dager gråter jeg hele tiden uten å riktig vite hvorfor.Jeg prøver å ta meg sammen,men greier det ikke. Jeg lever i et dødt forhold, og føler mye irritasjon og sinne, og at jeg er alene om alt ansvar og avgjørelser. Prøver jeg å snakke om noe,så er svaret taushet og unnvikelse,og da gir jeg som regel opp. Jeg mistet min mor for snart 3 år siden, og hennes største ønske var at jeg skulle få barn. 3 mnd etter hennes bortgang ble jeg gravid, og følte stor skyld fordi jeg ikke ble det før. Jeg er så lei av å være sur,trist og lei. Innimellom er det som om en bryter slås på, og jeg er glad igjen, og kan kose meg med ungene, og det er så herlig. Men stort sett er jeg innom hele følelsesregisteret ila dagen, og jeg har kortere lunte ifm barna. Jeg tar meg virkelig sammen for deres skyld, men såklart merker ungene min "tilstand". Fysisk sett tærer dette også på. Mye spenninger,hodepine,verk i skuldre og nakke. Er jeg bare dønn sliten,eller burde jeg snakke med legen om videre hjelp? 0 Siter
Gjest Skrevet 28. mars 2013 Skrevet 28. mars 2013 Jeg villr snakket med legen om dette. Du kan være både sliten og deprimert . 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.