NHD/ Kan jeg bestemme meg for...?

[Gjest fra mørket til lyset]

Har bipolar lidelse (svinger endel) og periodevis angst og endel mistenksomme tanker. (og kanskje eupf) Tar litt medisin for dette.

Mitt spørsmål er om jeg kan "bestemme" meg for resten av påska å være blid, positiv og vennlig i forhold til familien resten av påska. Har hatt en dårlig og ustabil periode til nå.. Jeg _føler_at dette er noe jeg ønsker og lurer på om dette er mulig..?

Håper ikke du synes jeg spør dumt..

[larynx1365381405]

Fake it 'til you make it er det noe som heter.

Er verdt et forsøk, spør du meg. Og greier du i tillegg flytte fokus på ting som er positive/morsomme og bort fra hvor slitsomt det er å fake, kan du nå et godt stykke på veien til og med.

Lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, jeg synes ikke du spør dumt. Det er slike spørsmål som hører til de viktige.

Kort sagt er vi det vi føler, tenker og gjør (adferd). Av dette er det kun adferden (handlinger inkl det vi sier) som andre folk merker og bedømmer oss ut fra.

Følelser bare kommer, og vi kan ikke styre dem med viljens kraft.

Tanker kan vi langsomt endre om vi er bevisste på det, men det er ikke gjort over natten.

Hva vi sier og gjør er derimot viljesbestemt. Det finnes unntak for ekstreme situasjoner, men i hovedsak kan vi bestemme over vår adferd.

Det betyr at du kan bestemme deg for å oppføre deg ok mot andre. Det er ikke sikkert at du kan fake de aller mest positive sidene av en relasjon, men du kan i hvert fall la være å vise negative sider.

Det kan være vanskelig å spille glad, optimistisk og vennlig om følelsene stritter imot. Dette gjør ikke så mye. Folk aksepterer glatt at en ikke alltid har en topp dag.

Langt viktigere er det at en kan holde det negative eller enda verre, det destruktive og ødeleggende. unna ved å bestemme seg for å ikke slippe det løs, men kontrollere det. De som klarer dte har tatt et langt steg i positiv retning.

Dette betyr ikke at en skal avstå fra å være korrekt grensesettende om noen tråkker en på tærne.

Lykke til :-)

[Gjest]

Nei, jeg synes ikke du spør dumt. Det er slike spørsmål som hører til de viktige.

Kort sagt er vi det vi føler, tenker og gjør (adferd). Av dette er det kun adferden (handlinger inkl det vi sier) som andre folk merker og bedømmer oss ut fra.

Følelser bare kommer, og vi kan ikke styre dem med viljens kraft.

Tanker kan vi langsomt endre om vi er bevisste på det, men det er ikke gjort over natten.

Hva vi sier og gjør er derimot viljesbestemt. Det finnes unntak for ekstreme situasjoner, men i hovedsak kan vi bestemme over vår adferd.

Det betyr at du kan bestemme deg for å oppføre deg ok mot andre. Det er ikke sikkert at du kan fake de aller mest positive sidene av en relasjon, men du kan i hvert fall la være å vise negative sider.

Det kan være vanskelig å spille glad, optimistisk og vennlig om følelsene stritter imot. Dette gjør ikke så mye. Folk aksepterer glatt at en ikke alltid har en topp dag.

Langt viktigere er det at en kan holde det negative eller enda verre, det destruktive og ødeleggende. unna ved å bestemme seg for å ikke slippe det løs, men kontrollere det. De som klarer dte har tatt et langt steg i positiv retning.

Dette betyr ikke at en skal avstå fra å være korrekt grensesettende om noen tråkker en på tærne.

Lykke til :-)

Hvorfor kan vi ikke styre følelsene våre?

Jeg har ofte lurt på dette. Skjønner ikke helt forskjellen på tanker og følelser.

[Madelenemie]

Hvorfor kan vi ikke styre følelsene våre?

Jeg har ofte lurt på dette. Skjønner ikke helt forskjellen på tanker og følelser.

Hei!

Ja det er vanskelig å forklare, men min erfaring er at jeg tenker mer enn jeg føler. Jeg tenker meg ofte glad. Etter at jeg har tenkt kan jeg kjenne en deilig følelse, som feks kiling på innsiden, da føler jeg meg glad.

Fordelene med det er at jeg lager meg systemer og oversikter. Hvis jeg føler meg nedstemt og mister oversikt, tenker jeg på listene og oversiktene, fort blir jeg glad , for jeg har det jo så bra blir jeg minnet om. Jeg bare leser feks oversiktstabellen over det positive og negative i livet mitt, og da ser jeg hvor mye jeg har å være glad for.

Jeg tror jeg er tankestyrt og ikke følelsestyrt, det er mange fordeler for meg, ulempen min er at jeg tror andre kan benytte seg av de samme systemene (nå tror jeg jeg har forstått hvorfor de ikke forstår systemene mine, kanskje?). Det er flere ulemper også, feks kan jeg bli frustrert hvis ikke andre rydder opp i følelsene sine og hvis de maser om dem og ikke systematiserer dem og finner en løsning, en god måte og håndtere dem på osv...

En gruppeleder i en asperger gruppe jeg går i (nå skal slutte i) ville snakke om følelser, jeg kjente at selv om jeg sjelden blir irritert ble jeg det da, skulle jeg sitte der og helt uten å tenke systemer føle på uryddigheten og høre andre mase om følelser de ikke hadde begreper om å systematisere og behandle konstruktivt?

Før man snakker om følelser må man ha systemer og tanker om hvordan effektivt rydde opp i dem, behandle dem (jeg snakket ivrig om lister, grafer, oversiktstabeller), det var gruppelederen uenig i, han er et følelsesmenneske (så mye at han mente andre tenkte feil ting om han?!), ellers blir det rot og mas og gråt og annet jeg ikke er interessert i å bruke en time pr måned på å høre om. Jeg har aldri gått i en asperger gruppe hvor man skal snakke om følelser, skal jeg snakke om følelser når jeg går ut for å hygge meg med andre mennesker? eller skal jeg snakke om ting som er til hjelp og hygge i hverdagen? Jeg har gått i en gruppe på autismeenheten og vi snakket aldri om følelser, ingen var interessert, vi snakket om feks hva som var vrient å forstå med andre mennesker, hvordan løse konkrete vansker, hvordan andre hadde fått jobb, tilrettelegging på arbeidsplass og studier eller særinteresser, feks astronomi, store kattedyr eller tog, det siste interesserer meg lite, men det interesserer meg hvor trikkeskinnene gikk før, det syns jeg er gøy å se på.

Det var fint du satte meg på denne tanken, det gjorde meg mer bevisst på hva som kan være vanskelig for andre med meg.

Hvorfor min mann syns jeg er vanskelig å snakke med meg om følelser og hvorfor jeg kan bli oppfattet som kald. Det siste er jeg ikke, kanskje er det nettopp behandlingen min og systematiseringen av følelsene jeg driver med fordi jeg er følsom og ikke orker å føle uten at det er en konstruktiv måte å føle på, da mener jeg at man ikke føler for å bli mer lei seg, men at man føler og samtidig tenker, "hvordan løser jeg dette slik at jeg ikke blir så lei meg neste gang" el.l.

[Gjest]

Hei!

Ja det er vanskelig å forklare, men min erfaring er at jeg tenker mer enn jeg føler. Jeg tenker meg ofte glad. Etter at jeg har tenkt kan jeg kjenne en deilig følelse, som feks kiling på innsiden, da føler jeg meg glad.

Fordelene med det er at jeg lager meg systemer og oversikter. Hvis jeg føler meg nedstemt og mister oversikt, tenker jeg på listene og oversiktene, fort blir jeg glad , for jeg har det jo så bra blir jeg minnet om. Jeg bare leser feks oversiktstabellen over det positive og negative i livet mitt, og da ser jeg hvor mye jeg har å være glad for.

Jeg tror jeg er tankestyrt og ikke følelsestyrt, det er mange fordeler for meg, ulempen min er at jeg tror andre kan benytte seg av de samme systemene (nå tror jeg jeg har forstått hvorfor de ikke forstår systemene mine, kanskje?). Det er flere ulemper også, feks kan jeg bli frustrert hvis ikke andre rydder opp i følelsene sine og hvis de maser om dem og ikke systematiserer dem og finner en løsning, en god måte og håndtere dem på osv...

En gruppeleder i en asperger gruppe jeg går i (nå skal slutte i) ville snakke om følelser, jeg kjente at selv om jeg sjelden blir irritert ble jeg det da, skulle jeg sitte der og helt uten å tenke systemer føle på uryddigheten og høre andre mase om følelser de ikke hadde begreper om å systematisere og behandle konstruktivt?

Før man snakker om følelser må man ha systemer og tanker om hvordan effektivt rydde opp i dem, behandle dem (jeg snakket ivrig om lister, grafer, oversiktstabeller), det var gruppelederen uenig i, han er et følelsesmenneske (så mye at han mente andre tenkte feil ting om han?!), ellers blir det rot og mas og gråt og annet jeg ikke er interessert i å bruke en time pr måned på å høre om. Jeg har aldri gått i en asperger gruppe hvor man skal snakke om følelser, skal jeg snakke om følelser når jeg går ut for å hygge meg med andre mennesker? eller skal jeg snakke om ting som er til hjelp og hygge i hverdagen? Jeg har gått i en gruppe på autismeenheten og vi snakket aldri om følelser, ingen var interessert, vi snakket om feks hva som var vrient å forstå med andre mennesker, hvordan løse konkrete vansker, hvordan andre hadde fått jobb, tilrettelegging på arbeidsplass og studier eller særinteresser, feks astronomi, store kattedyr eller tog, det siste interesserer meg lite, men det interesserer meg hvor trikkeskinnene gikk før, det syns jeg er gøy å se på.

Det var fint du satte meg på denne tanken, det gjorde meg mer bevisst på hva som kan være vanskelig for andre med meg.

Hvorfor min mann syns jeg er vanskelig å snakke med meg om følelser og hvorfor jeg kan bli oppfattet som kald. Det siste er jeg ikke, kanskje er det nettopp behandlingen min og systematiseringen av følelsene jeg driver med fordi jeg er følsom og ikke orker å føle uten at det er en konstruktiv måte å føle på, da mener jeg at man ikke føler for å bli mer lei seg, men at man føler og samtidig tenker, "hvordan løser jeg dette slik at jeg ikke blir så lei meg neste gang" el.l.

Jeg er så glad for at noen svarte på dette - jeg var redd for å dummr meg ut fordi jeg følte det var et dumt spørsmål.

[Madelenemie]

Jeg er så glad for at noen svarte på dette - jeg var redd for å dummr meg ut fordi jeg følte det var et dumt spørsmål.

Hei!

Nei det hjalp meg til å tenke over, bli mer bevisst, samt forstå bedre noe jeg bør forstå meg bedre på.

:-) Så takk!

[Gjest]

Hei!

Nei det hjalp meg til å tenke over, bli mer bevisst, samt forstå bedre noe jeg bør forstå meg bedre på.

:-) Så takk!

Det er bra

[Gjest]

Nei, jeg synes ikke du spør dumt. Det er slike spørsmål som hører til de viktige.

Kort sagt er vi det vi føler, tenker og gjør (adferd). Av dette er det kun adferden (handlinger inkl det vi sier) som andre folk merker og bedømmer oss ut fra.

Følelser bare kommer, og vi kan ikke styre dem med viljens kraft.

Tanker kan vi langsomt endre om vi er bevisste på det, men det er ikke gjort over natten.

Hva vi sier og gjør er derimot viljesbestemt. Det finnes unntak for ekstreme situasjoner, men i hovedsak kan vi bestemme over vår adferd.

Det betyr at du kan bestemme deg for å oppføre deg ok mot andre. Det er ikke sikkert at du kan fake de aller mest positive sidene av en relasjon, men du kan i hvert fall la være å vise negative sider.

Det kan være vanskelig å spille glad, optimistisk og vennlig om følelsene stritter imot. Dette gjør ikke så mye. Folk aksepterer glatt at en ikke alltid har en topp dag.

Langt viktigere er det at en kan holde det negative eller enda verre, det destruktive og ødeleggende. unna ved å bestemme seg for å ikke slippe det løs, men kontrollere det. De som klarer dte har tatt et langt steg i positiv retning.

Dette betyr ikke at en skal avstå fra å være korrekt grensesettende om noen tråkker en på tærne.

Lykke til :-)

Unnskyld at jeg blandet meg i en annend tråd