Noen skitanker...

[oppogfram]

Livet som skitur

Jeg tenker at livet er litt som en skitur noen ganger...

Det finnes oppkjørte løyper, eller man kan velge å lage sine egne spor.

Det går oppover og nedover.

Det kan være smalt og påkrevet å bremse iblant.

Det kan også være befriende deilig å ha en akkurat passe bratt eller slakk bakke å slippe taket. Kjenne balansen i kroppen, det kiler i magen og vinden koser seg i håret.

Uansett er det lurt å sette seg oppnåelige mål, da blir resultatet best.

Noen turer er mer sosiale, med knitrende bål, skravling i kanten, kanskje glad barnelatter i bakken.

Iblant kan turen passe best helt alene. Med tid for seg selv, sine egne tanker, sine egne avgjørelser..

Litt av hvert må være bra vel. Ikke bare alene, men noen ganger? Ikke bare oppover, men også noen nedoverbakker?

Finnes til der i sporet, uansett hvor turen går, hvor lang den er, eller hvem som er med.

Man kan selv velge å presse sine grenser. Litt lengre, litt brattere eller litt skumlere bakke å slippe seg i.

Skiturer er spennende saker..

God tur og lykke til på reisen!

[Gjest togli]

:-)

[Madelenemie]

Hei!

Det var en interessant tanke, jeg liker spor, jeg liker skispor og trikkespor og tankespor, særlig at det går en vei.

Når jeg kjører bil kan jeg velge å kjøre en annen vei, fordi bilen ikke går i spor, jeg kjører likevel de samme rutene for jeg liker forutsigbarheten ved det.

Men det morsomme med det du skriver er at på en sånn skitur vil jeg foretrekke nedoverbakkene, men i livet generelt er det vel opp overbakkene man foretrekker.? Hvis man så kan tenke når det går litt ned i livet, at man føler seg nedstemt at det er som å stå ned en bakke på ski så kan man kanskje få en deilig følelse i magen, jeg har aldri prøvd å tenke sånn.

[oppogfram]

Hei!

Det var en interessant tanke, jeg liker spor, jeg liker skispor og trikkespor og tankespor, særlig at det går en vei.

Når jeg kjører bil kan jeg velge å kjøre en annen vei, fordi bilen ikke går i spor, jeg kjører likevel de samme rutene for jeg liker forutsigbarheten ved det.

Men det morsomme med det du skriver er at på en sånn skitur vil jeg foretrekke nedoverbakkene, men i livet generelt er det vel opp overbakkene man foretrekker.? Hvis man så kan tenke når det går litt ned i livet, at man føler seg nedstemt at det er som å stå ned en bakke på ski så kan man kanskje få en deilig følelse i magen, jeg har aldri prøvd å tenke sånn.

Spennende tanker du tenker er sammen med meg nå Jeg beskriver jo gleden i å kjenne at livet går litt av seg selv i denne nedoverbakken. Godt å slippe å traske i motbakke. Men som du så fint beskriver, det er jo alltid en viss spenning i alle nedoverbakker... Klarer man å stå, hva om man faller, orker man reise seg,eller blir fallet for stort... ? Uansett Livet er et spennende sted å være.. Noen dager er bedre enn andre. Her er sola vekk, men kaoset på innsiden er også litt mindre, sa blir dagen grei likevel Håper du har en fin dag også!

[oppogfram]

:-)

:-)