rik, smart og flink

[Gjest god-nok]

Hvordan kan man slå seg til ro meg at man ikke er rik nok, smart nok eller flink nok?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nok til hva?

[Gjest god-nok]

Nok til hva?

Nok til å være verdt noe for andre. Eller kanskje heller, nok til å _føle_ at man er verdt å være glad i. Er vel der det ligger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nok til å være verdt noe for andre. Eller kanskje heller, nok til å _føle_ at man er verdt å være glad i. Er vel der det ligger.

Har du lest noe om hva folk svarer når de blir spurt om hva som er viktige menneskelige egenskaper? Hva de ønsker av en god venn eller partner?

[Gjest god-nok]

Har du lest noe om hva folk svarer når de blir spurt om hva som er viktige menneskelige egenskaper? Hva de ønsker av en god venn eller partner?

De svarer ikke at en venn skal være rik smart eller flink men når det kommer til et stykke ønsker man vel en interessant samtalepartner, en som har råd til å være med på aktiviteter og reise sammen. Venner diskuterer alle dyre innkjøp og investeringer, føler jeg faller utenfor der. Og så er folk så flinke til alt mulig. Man er vel kjedelig om man bare liker å sykle seg en tur på en søndag, mens de andre på jobben trener for å konkurrere seg imellom på birken. De er vel mer ambisiøse da, er god egenskap det.

[Gjest]

De svarer ikke at en venn skal være rik smart eller flink men når det kommer til et stykke ønsker man vel en interessant samtalepartner, en som har råd til å være med på aktiviteter og reise sammen. Venner diskuterer alle dyre innkjøp og investeringer, føler jeg faller utenfor der. Og så er folk så flinke til alt mulig. Man er vel kjedelig om man bare liker å sykle seg en tur på en søndag, mens de andre på jobben trener for å konkurrere seg imellom på birken. De er vel mer ambisiøse da, er god egenskap det.

Er du selv fornøyd/tilfreds med dette?

I så fall kan det hjelpe deg å øve på å akseptere at du er det og tenke at alle ikke er like?

[Gjest god-nok]

Er du selv fornøyd/tilfreds med dette?

I så fall kan det hjelpe deg å øve på å akseptere at du er det og tenke at alle ikke er like?

Nei, jeg er vel ikke fornøyd. Jeg bor i et dyrt område og folk her har nesten ubegrenset med penger. Jeg må prioritere hardt selv. Forsøker å tenke at jeg er rik i verdensperspektiv men er ikke alltid lett. Faller utenfor i samtaler om innkjøp av diverse dyre klær, mobil, mac, båt, hytte osv. Jeg kjøper selv bare det billigste av alt. Prøver å prioritere og har fritidsaktiviteter som ikke koster. Jeg bor alene, merker at vennepar sklir unna etter jeg ble enslig. Burde nok finne venner i samme situasjon så det ikke kjennes ensomt. Mulig det er noe med miljøet jeg er i, bor som sagt i en fint strøk. Forsøker virkelig å være glad for det jeg har, men kjenner ofte at jeg burde hatt en bedre jobb og mer penger.

[Gjest]

Nei, jeg er vel ikke fornøyd. Jeg bor i et dyrt område og folk her har nesten ubegrenset med penger. Jeg må prioritere hardt selv. Forsøker å tenke at jeg er rik i verdensperspektiv men er ikke alltid lett. Faller utenfor i samtaler om innkjøp av diverse dyre klær, mobil, mac, båt, hytte osv. Jeg kjøper selv bare det billigste av alt. Prøver å prioritere og har fritidsaktiviteter som ikke koster. Jeg bor alene, merker at vennepar sklir unna etter jeg ble enslig. Burde nok finne venner i samme situasjon så det ikke kjennes ensomt. Mulig det er noe med miljøet jeg er i, bor som sagt i en fint strøk. Forsøker virkelig å være glad for det jeg har, men kjenner ofte at jeg burde hatt en bedre jobb og mer penger.

Hvis en greier å akseptere at en har sine begrensninger - fordi "sånn er det bare, og jeg får ikke gjort noe med det", tror jeg mye ergjort. I ditt tilfelle økonomien.

Jeg har selv (hatt) mye nytte av å øve på å akseptere - det har gitt meg større livskvalitet. Men det er meg - det trenger selcsagt ikke være sånn for deg (så mulig svaret mitt blir litt dumt..).

[Gjest god-nok]

Hvis en greier å akseptere at en har sine begrensninger - fordi "sånn er det bare, og jeg får ikke gjort noe med det", tror jeg mye ergjort. I ditt tilfelle økonomien.

Jeg har selv (hatt) mye nytte av å øve på å akseptere - det har gitt meg større livskvalitet. Men det er meg - det trenger selcsagt ikke være sånn for deg (så mulig svaret mitt blir litt dumt..).

Jo du har absolutt rett i det. Men så flink du er som greier å akseptere det. Jeg har problemer med å akseptere at jeg ikke har så lett for å lære/konsentrere meg, at jeg blir fortere sliten enn andre og så dette med økonomien ja. Synes jeg jobber såå hardt med dette. Jeg har lagt alt til rette for å få mest mulig ut av pengene mine uten å føle meg fattig, og for å spare og hente krefter. Jeg har ryddet unna all drit som jeg ikke trenger av info, sluttet å se tv, hører nrk radio uten reklame og leser nettavis i lunchen. Forsøker å lese bøker men blir mest barnebøker jeg får tid til. Jobber også med tankene om at jeg er god nok, at ekte venner ikke bryr seg om penger osv. Men det er lettere å ha venner med noe lik økonomi, det merker jeg. Vanskelig å være den som ikke har råd, lett å føle seg gjerrig også, selv om det ikke er det det går på. Har du noe råd om hvordan du greier å akseptere?

[Gjest]

Jo du har absolutt rett i det. Men så flink du er som greier å akseptere det. Jeg har problemer med å akseptere at jeg ikke har så lett for å lære/konsentrere meg, at jeg blir fortere sliten enn andre og så dette med økonomien ja. Synes jeg jobber såå hardt med dette. Jeg har lagt alt til rette for å få mest mulig ut av pengene mine uten å føle meg fattig, og for å spare og hente krefter. Jeg har ryddet unna all drit som jeg ikke trenger av info, sluttet å se tv, hører nrk radio uten reklame og leser nettavis i lunchen. Forsøker å lese bøker men blir mest barnebøker jeg får tid til. Jobber også med tankene om at jeg er god nok, at ekte venner ikke bryr seg om penger osv. Men det er lettere å ha venner med noe lik økonomi, det merker jeg. Vanskelig å være den som ikke har råd, lett å føle seg gjerrig også, selv om det ikke er det det går på. Har du noe råd om hvordan du greier å akseptere?

Jeg tror det handler først og fremst handler om å forstå og å innse at man ikke får gjort noe med det. Deretter en prosess over tid; man må jobbe med tankene sine når de kommer.

Noen ting er lettere å akseptere enn andre - sistnevnte tar litt tid.

Det er iallefall min erfaring, men så har jeg også fått god hjelp da.. Kanskje verre om man ikke får hjelp til det, jeg er usikker.

Du har en mulighet da; flytte til et sted der det ikke bor rike som du sier. Men vil du det?

Synes for øvrig du har vært kjempeflink når det gjelder økonomien

[Gjest god-nok]

Jeg tror det handler først og fremst handler om å forstå og å innse at man ikke får gjort noe med det. Deretter en prosess over tid; man må jobbe med tankene sine når de kommer.

Noen ting er lettere å akseptere enn andre - sistnevnte tar litt tid.

Det er iallefall min erfaring, men så har jeg også fått god hjelp da.. Kanskje verre om man ikke får hjelp til det, jeg er usikker.

Du har en mulighet da; flytte til et sted der det ikke bor rike som du sier. Men vil du det?

Synes for øvrig du har vært kjempeflink når det gjelder økonomien

Takk det var oppmuntrende! Når jeg råder venner sier jeg jo at det er viktig å se på egne forutsetninger når man måler suksess, i stedet for å sammenligne seg med andre. Jeg bør være flinkere til å si det samme til meg selv. Jo, utifra mine forutsetninger gjør jeg det ganske godt...faktisk :-)

En ting jeg også har tenkt på, mange som er psykisk syke ser på seg selv som svake. Lett å tenke, selv om man står hardt på, søker hjelp, jobber hardt mot plagene osv, så rakker en ned på seg selv. I stedet for å tenke at man er utrolig sterk, med tanke på hva man står i og går igjennom. Folk som har en fysisk sykdom får gjerne ros for å være sterke og tøffe som beholder motet og ser framover.

[Gjest]

Takk det var oppmuntrende! Når jeg råder venner sier jeg jo at det er viktig å se på egne forutsetninger når man måler suksess, i stedet for å sammenligne seg med andre. Jeg bør være flinkere til å si det samme til meg selv. Jo, utifra mine forutsetninger gjør jeg det ganske godt...faktisk :-)

En ting jeg også har tenkt på, mange som er psykisk syke ser på seg selv som svake. Lett å tenke, selv om man står hardt på, søker hjelp, jobber hardt mot plagene osv, så rakker en ned på seg selv. I stedet for å tenke at man er utrolig sterk, med tanke på hva man står i og går igjennom. Folk som har en fysisk sykdom får gjerne ros for å være sterke og tøffe som beholder motet og ser framover.

''Når jeg råder venner sier jeg jo at det er viktig å se på egne forutsetninger når man måler suksess, i stedet for å sammenligne seg med andre. Jeg bør være flinkere til å si det samme til meg selv. ''

Her er du jo allerede på god vei til å akseptere Anbefaler deg å fortsette i dette sporet

''En ting jeg også har tenkt på, mange som er psykisk syke ser på seg selv som svake. Lett å tenke, selv om man står hardt på, søker hjelp, jobber hardt mot plagene osv, så rakker en ned på seg selv. I stedet for å tenke at man er utrolig sterk, med tanke på hva man står i og går igjennom. Folk som har en fysisk sykdom får gjerne ros for å være sterke og tøffe som beholder motet og ser framover.''

Støttes. Forskjellen er kanskje at psykiske vansker går utover selvfølelsen? Dessuten er jo fysiske plager synlige, mens psykiske ikke er det.. jeg vet ikke - dette er bare noen tanker fra meg altså..

[Bella Dotte]

De svarer ikke at en venn skal være rik smart eller flink men når det kommer til et stykke ønsker man vel en interessant samtalepartner, en som har råd til å være med på aktiviteter og reise sammen. Venner diskuterer alle dyre innkjøp og investeringer, føler jeg faller utenfor der. Og så er folk så flinke til alt mulig. Man er vel kjedelig om man bare liker å sykle seg en tur på en søndag, mens de andre på jobben trener for å konkurrere seg imellom på birken. De er vel mer ambisiøse da, er god egenskap det.

''De svarer ikke at en venn skal være rik smart eller flink men når det kommer til et stykke ønsker man vel en interessant samtalepartner''

Jeg liker å omgås mennesker som er smarte, men ikke "for smarte" (de kan ha en tendens til å ha psykopattrekk), de må ha et visst omløp i hodet for å være gode og interesante samtalepartnere, men de må også være snille, varme og empatiske; flinke (men det kan irritere meg også, jeg blir av og til misunnelig selv om jeg blir imponert). Om de jeg kjenner har mye penger, aner jeg ikke, jeg bryr meg heller ikke om det - ingen jeg kjenner skryter ihvertfall av det.

''en som har råd til å være med på aktiviteter og reise sammen.''

Det kan være fint. Men man trenger ikke dra på luksuscruise hvis poenget bare er å reise bort og oppleve noe. En sydentur/restplass har de fleste råd til, det det står på er oftere motivasjon og initiativ, og å få koordinert timeplanen.

''Venner diskuterer alle dyre innkjøp og investeringer, føler jeg faller utenfor der.''

Det høres ikke ut som særlig kule venner.

''Og så er folk så flinke til alt mulig. Man er vel kjedelig om man bare liker å sykle seg en tur på en søndag, mens de andre på jobben trener for å konkurrere seg imellom på birken. De er vel mer ambisiøse da, er god egenskap det.''

Fint å være ambisiøs og ta vare på helsa, men jeg synes personlig det er dritkjedelig med disse kontorrottene som skal "sykle Birken". Jeg spyr av dem. Det høres mye koseligere ut å gå eller sykle en tur bare fordi man har lyst til det.

[Gjest nickløsheiletida]

Nok til å være verdt noe for andre. Eller kanskje heller, nok til å _føle_ at man er verdt å være glad i. Er vel der det ligger.

''Nok til å være verdt noe for andre. Eller kanskje heller, nok til å _føle_ at man er verdt å være glad i. Er vel der det ligger''

Synes det er motsatt jeg. Etter at jeg kvittet meg med gubben, huset hans, hyttene og båtene hans, har folk blitt mye hyggeligere. Har fundert litt på hvorfor det er slik. Ser ut som folk trives lettere med mindre vellykkede mennesker. Fint for meg akkurat nå da :-)

[Madelenemie]

De svarer ikke at en venn skal være rik smart eller flink men når det kommer til et stykke ønsker man vel en interessant samtalepartner, en som har råd til å være med på aktiviteter og reise sammen. Venner diskuterer alle dyre innkjøp og investeringer, føler jeg faller utenfor der. Og så er folk så flinke til alt mulig. Man er vel kjedelig om man bare liker å sykle seg en tur på en søndag, mens de andre på jobben trener for å konkurrere seg imellom på birken. De er vel mer ambisiøse da, er god egenskap det.

Hei!

Jeg har fått mer selvtillit fordi min psykiater vil være venn med meg, jeg er jo ikke så flink, da mener jeg i forhold til utdanning og jobb.

Vi har likevel felles interesser, og hun liker ærlige mennesker, så på den måten har hun fått meg til å forstå at selv om jeg kanskje ikke blir like flink som jeg selv skulle ønsket, da sammenligner jeg meg selv med de som lykkes i arbeidslivet, og jeg trives bra hjemme, det kan jo oppfattes som kjedelig, så liker hun meg og syns jeg er et hyggelig menneske hun setter pris på.

Jeg har opplevd at også min manns vellykkede venner :-) vil snakke med meg, vil invitere meg, få besøk av meg og være mer venn med meg enn mulig er pga av min autisme, det betyr mye og det kjennes godt ut inni meg.

Jeg tror derfor mennesker ser mer til det indre enn det ytre, og kanskje er det godt for de flinke også å bare få være seg selv, helt og det er kanskje enklere med enkle jordnære og litt "kjedelige" mennesker. Jeg vet ikke, jeg er i vertfall verken spennende eller flink :-) Likevel vil mennesker være venn med meg, jeg får det bare ikke til for jeg blir for sliten, men det betyr mye for meg at de prøver og vil bli kjent med meg, som den jeg er :-)

Jeg skulle ønske jeg hadde overskudd, men jeg har ikke det.

Kravene til meg selv,, og forventningene og av og til selv-fordømmelsen er det ingen andre enn jeg som kommer med.

Min manns venner går Birken :-) jeg fryser ved tanken og tenker mer på beising av fuglekassene, som nå er utsatt og frøene jeg har gjort klart for å plante, min mann mener det er noe avstressende ved enkle mennesker som ikke konkurrerer og strever :-) og jeg tror han har rett, kanskje derfor bør vi være mer stolte av å være enkle hverdagsmennesker som ikke trenger mer enn å se et lite frø spire for å kjenne gleden inni oss.

Til sommeren skal jeg i selskap med kjendiser, jeg grugleder meg, mest gruer meg, men jeg syns mennesker lytter med respekt og nysgjerrighet både når de hører om salamandere eller fuglekasser. At jeg ikke klarer å jobbe er det bare jeg selv som er sint på meg for, det er viktig å skille mellom oss selv og det vi tror andre tenker og mener om oss.

:-)

[Madelenemie]

''Nok til å være verdt noe for andre. Eller kanskje heller, nok til å _føle_ at man er verdt å være glad i. Er vel der det ligger''

Synes det er motsatt jeg. Etter at jeg kvittet meg med gubben, huset hans, hyttene og båtene hans, har folk blitt mye hyggeligere. Har fundert litt på hvorfor det er slik. Ser ut som folk trives lettere med mindre vellykkede mennesker. Fint for meg akkurat nå da :-)

Hei!

Jeg opplever som deg å bli verdsatt for den jeg er :-)

Kravene til meg selv er det bare jeg som stiller tror jeg :-)

[Gjest nickløsheiletida]

Hei!

Jeg opplever som deg å bli verdsatt for den jeg er :-)

Kravene til meg selv er det bare jeg som stiller tror jeg :-)

Det er nok slik det som regel er. Jeg har aldri hatt noen store materielle krav. Jeg bare havnet tilfeldigvis borti det. Det er de små nære ting som gjør en lykkelig, så lenge en har nok penger til at det går i rundt og slipper store bekymringer.

[trampetroll]

De svarer ikke at en venn skal være rik smart eller flink men når det kommer til et stykke ønsker man vel en interessant samtalepartner, en som har råd til å være med på aktiviteter og reise sammen. Venner diskuterer alle dyre innkjøp og investeringer, føler jeg faller utenfor der. Og så er folk så flinke til alt mulig. Man er vel kjedelig om man bare liker å sykle seg en tur på en søndag, mens de andre på jobben trener for å konkurrere seg imellom på birken. De er vel mer ambisiøse da, er god egenskap det.

Veldig mange ville nok heller hatt en type som syklet seg en tur på søndag fremfor en som trener til birken :-)

[Gjest Kayia]

"Alle har eit nokpunkt. Men ingen må definera det for andre. Eg er sikker på at det inni kvart menneske finst ein nokpunktsgenerator. Og eg trur ikkje det er vanskeleg for folk å finna den, men det krevjande er å stela seg mot til å følgja den. Oversetja det til livspraksis. Ikkje meir nå, ikkje meir dans rundt gullkalven nå, det er nok nå. Noko av det dummaste dumme det moderne mennesket gjer, er å forveksla idealtilstand med normaltilstand." - Per Fugeli

http://www.aftenbladet.no/kultur/Det-kollektive-underslaget-3148368.html#.UVq3dnAX6f5