Mann med asperger diagnose får kjøre tog igjen.

[FGT]

Kanskje også denne saken kan få mange mennesker,et mer nyansert av av mennesker med asperger diagnose.

http://fof.se/artikel/lokforaren-med-aspergers-syndrom-har-vunnit

[FGT]

Jeg festet meg med denne saken for første gang jeg så den på svensk tv.og ble da minnet igjen om den skremmende uvitenhet det fins der ute om mennesker med asperger diagnosen. Jeg jobber fortsatt en del med å forstå og finne ut hvordan dette syndromet kan berøre å komme til uttrykk blant de med diagnosen, men også hva som rett og slett ikke har med diagnosen å gjøre.

[Gjest GjennomgripendeU]

Jeg festet meg med denne saken for første gang jeg så den på svensk tv.og ble da minnet igjen om den skremmende uvitenhet det fins der ute om mennesker med asperger diagnosen. Jeg jobber fortsatt en del med å forstå og finne ut hvordan dette syndromet kan berøre å komme til uttrykk blant de med diagnosen, men også hva som rett og slett ikke har med diagnosen å gjøre.

Jeg har gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og jeg har personlig erfart at mennesker feiltolker folk med asperger/autisme.

Rett før jeg ble 18 ble jeg satt inn i nav sine systemer.

Målet til nav var at jeg med en gang jeg ble 18 skulle få arbeidsavklaringspenger.

Jeg ble aldri spurt om jeg ville jobbe, selv om jeg egentlig var i stand til å ha en delt stilling.

Nav mente at jeg ikke var i stand til å jobbe på grunn av min diagnose.

Rett før 20 års dagen mente nav at vi skulle søke varig ufør.

Det var da 20 års grense for å søke.

Da jeg var ferdig med å søke, gikk det en kort tid, så kom svaret at jeg hadde fått innvilget varig ufør.

Så her sitter jeg med varig ufør og ikke jobb.

Jeg føler at nav gjør meg om til en latsabb, jeg kunne jo egentlig vært ute i en halv stilling.

Jeg føler at Nav nedvurderer oss med denne sykdommen.

Min mor ble utsatt for en bilulykke som gjorde at hun har kroniske ryggsmerter, dette gjør at hun ikke klarer å løfte tunge ting og ikke orker så mye.

Allikevel var det et helvete uten like for henne å få uføre.

Hun måtte prøve seg i flere forskjellige yrker før hun fikk det.

Da hun hadde jobb som nav hadde skaffet henne var hun så utslitt og hadde så mye vondt, at det var vondt å se på.

Hun måtte søke flere ganger for å få det.

Nå den dag i dag har hun ufør, men det tok lang tid for å få det.

Men oss med autisme/asperger vi får nesten ikke lov til å jobbe.

Og hvis vi er heldig blir vi plassert på en skjermet bedrift der det jobber hardt rammede psykisk utviklingshemmede osv.. Da får du en jobb med å klippe tøy og klistre igjen konvolutter og klippe ledninger.

Der er vertfall slik der jeg kommer fra.

Mvh

[FGT]

Jeg har gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og jeg har personlig erfart at mennesker feiltolker folk med asperger/autisme.

Rett før jeg ble 18 ble jeg satt inn i nav sine systemer.

Målet til nav var at jeg med en gang jeg ble 18 skulle få arbeidsavklaringspenger.

Jeg ble aldri spurt om jeg ville jobbe, selv om jeg egentlig var i stand til å ha en delt stilling.

Nav mente at jeg ikke var i stand til å jobbe på grunn av min diagnose.

Rett før 20 års dagen mente nav at vi skulle søke varig ufør.

Det var da 20 års grense for å søke.

Da jeg var ferdig med å søke, gikk det en kort tid, så kom svaret at jeg hadde fått innvilget varig ufør.

Så her sitter jeg med varig ufør og ikke jobb.

Jeg føler at nav gjør meg om til en latsabb, jeg kunne jo egentlig vært ute i en halv stilling.

Jeg føler at Nav nedvurderer oss med denne sykdommen.

Min mor ble utsatt for en bilulykke som gjorde at hun har kroniske ryggsmerter, dette gjør at hun ikke klarer å løfte tunge ting og ikke orker så mye.

Allikevel var det et helvete uten like for henne å få uføre.

Hun måtte prøve seg i flere forskjellige yrker før hun fikk det.

Da hun hadde jobb som nav hadde skaffet henne var hun så utslitt og hadde så mye vondt, at det var vondt å se på.

Hun måtte søke flere ganger for å få det.

Nå den dag i dag har hun ufør, men det tok lang tid for å få det.

Men oss med autisme/asperger vi får nesten ikke lov til å jobbe.

Og hvis vi er heldig blir vi plassert på en skjermet bedrift der det jobber hardt rammede psykisk utviklingshemmede osv.. Da får du en jobb med å klippe tøy og klistre igjen konvolutter og klippe ledninger.

Der er vertfall slik der jeg kommer fra.

Mvh

Ja mye feiltolking dessverre. Mye kanskje på hva andre opplever der og da, i stedet for å se potensialet og videre utvikling hos mange med AS

[Gjest night bird]

Jeg har gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og jeg har personlig erfart at mennesker feiltolker folk med asperger/autisme.

Rett før jeg ble 18 ble jeg satt inn i nav sine systemer.

Målet til nav var at jeg med en gang jeg ble 18 skulle få arbeidsavklaringspenger.

Jeg ble aldri spurt om jeg ville jobbe, selv om jeg egentlig var i stand til å ha en delt stilling.

Nav mente at jeg ikke var i stand til å jobbe på grunn av min diagnose.

Rett før 20 års dagen mente nav at vi skulle søke varig ufør.

Det var da 20 års grense for å søke.

Da jeg var ferdig med å søke, gikk det en kort tid, så kom svaret at jeg hadde fått innvilget varig ufør.

Så her sitter jeg med varig ufør og ikke jobb.

Jeg føler at nav gjør meg om til en latsabb, jeg kunne jo egentlig vært ute i en halv stilling.

Jeg føler at Nav nedvurderer oss med denne sykdommen.

Min mor ble utsatt for en bilulykke som gjorde at hun har kroniske ryggsmerter, dette gjør at hun ikke klarer å løfte tunge ting og ikke orker så mye.

Allikevel var det et helvete uten like for henne å få uføre.

Hun måtte prøve seg i flere forskjellige yrker før hun fikk det.

Da hun hadde jobb som nav hadde skaffet henne var hun så utslitt og hadde så mye vondt, at det var vondt å se på.

Hun måtte søke flere ganger for å få det.

Nå den dag i dag har hun ufør, men det tok lang tid for å få det.

Men oss med autisme/asperger vi får nesten ikke lov til å jobbe.

Og hvis vi er heldig blir vi plassert på en skjermet bedrift der det jobber hardt rammede psykisk utviklingshemmede osv.. Da får du en jobb med å klippe tøy og klistre igjen konvolutter og klippe ledninger.

Der er vertfall slik der jeg kommer fra.

Mvh

Så tragisk!!!

[Gjest Ladytron]

Jeg har gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og jeg har personlig erfart at mennesker feiltolker folk med asperger/autisme.

Rett før jeg ble 18 ble jeg satt inn i nav sine systemer.

Målet til nav var at jeg med en gang jeg ble 18 skulle få arbeidsavklaringspenger.

Jeg ble aldri spurt om jeg ville jobbe, selv om jeg egentlig var i stand til å ha en delt stilling.

Nav mente at jeg ikke var i stand til å jobbe på grunn av min diagnose.

Rett før 20 års dagen mente nav at vi skulle søke varig ufør.

Det var da 20 års grense for å søke.

Da jeg var ferdig med å søke, gikk det en kort tid, så kom svaret at jeg hadde fått innvilget varig ufør.

Så her sitter jeg med varig ufør og ikke jobb.

Jeg føler at nav gjør meg om til en latsabb, jeg kunne jo egentlig vært ute i en halv stilling.

Jeg føler at Nav nedvurderer oss med denne sykdommen.

Min mor ble utsatt for en bilulykke som gjorde at hun har kroniske ryggsmerter, dette gjør at hun ikke klarer å løfte tunge ting og ikke orker så mye.

Allikevel var det et helvete uten like for henne å få uføre.

Hun måtte prøve seg i flere forskjellige yrker før hun fikk det.

Da hun hadde jobb som nav hadde skaffet henne var hun så utslitt og hadde så mye vondt, at det var vondt å se på.

Hun måtte søke flere ganger for å få det.

Nå den dag i dag har hun ufør, men det tok lang tid for å få det.

Men oss med autisme/asperger vi får nesten ikke lov til å jobbe.

Og hvis vi er heldig blir vi plassert på en skjermet bedrift der det jobber hardt rammede psykisk utviklingshemmede osv.. Da får du en jobb med å klippe tøy og klistre igjen konvolutter og klippe ledninger.

Der er vertfall slik der jeg kommer fra.

Mvh

Har lest om bedriftene unicus og pixellus, som kun ansetter mennesker med asperger. Får håpe det kommer flere slike firma i tiden framover

[Madelenemie]

Hei!

Hm bra han fikk jobben sin tilbake.

Jeg har hatt god erfaring med arbeide og studier stort sett egentlig, mitt problem har ikke vært at jeg ikke har klart selve jobben, eller selve studiet, men det at jeg tåler så dårlig lyder, og det sosiale, og oppfatter bokstavelig gjør at jeg trenger at kolleger vet at jeg har asperger syndrom, feks kan jeg si ting, og ikke "pynte på sannheten" selv om jeg ikke mener noe annet enn å si sannheten så kan andre tro jeg mener noe galt. Det merket ikke jeg, men da jeg aldri fikk blomst av mine kolleger når jeg fikk barn, så sa min mann at "det er merkelig", men det var bare at jeg holdt meg for mye for meg selv, og når de ikke viste hva jeg strevde med trodde de kanskje at jeg var overlegen, jeg vet ikke. (men en tenkbar forklaring)

Nå har jeg nok med å være mamma, men jeg håper å få et stille rolig arbeide feks på et arkiv i fremtiden, og med kolleger, som ser fordelen ved å være nøyaktig og pliktoppfyllende, bare stille for klarer ikke snakke og arbeide samtidig.

Jeg tenker også av og til på at vi med asperger syndrom er veldig ulike. Jeg lærte feks å gå trapper sent, og jeg var mye mer autistisk enn mine barn med asperger, jeg har lurt på om de har asperger og jeg har mer autisme, for jeg er ganske i min egen verden, og den består mye av mønstre og farger og jeg er lykkelig der, nesten for lykkelig, for jeg kan jo ikke være i den, må jo være her og høre ordene alle sier til meg.

Jeg syns jeg er så alene blant aspergere i å se mønster i alt, og fortape meg i lys og ting som snurrer feks. Jeg vet ikke om du har tenkt på det, om du selv er veldig i din egen verden? Lyder jeg liker kan også gjøre meg fjern, og ofte ler min mann når jeg stirrer på noe, for ingen får jo kontakt. Det er veldig meg, stirre og legge hodet litt på siden. (jeg klarer å ikke gjøre det ute, for blir flau hvis andre ser det)

[Madelenemie]

Har lest om bedriftene unicus og pixellus, som kun ansetter mennesker med asperger. Får håpe det kommer flere slike firma i tiden framover

Hei!

Det gjør det :-)

Min mann fortalte meg at flere bedrifter nå vil ansette mennesker som ikke snakker så mye og heller arbeider, da man begynner å se fordelen ved det :-)

Det blir altså en fordel for to typer mennesker både de med autisme og de som er introverte.

[Gjest togli]

Hei!

Det gjør det :-)

Min mann fortalte meg at flere bedrifter nå vil ansette mennesker som ikke snakker så mye og heller arbeider, da man begynner å se fordelen ved det :-)

Det blir altså en fordel for to typer mennesker både de med autisme og de som er introverte.

Det er derfor mange bedrifter begynner å innse at det er lønnsomt å ha døve ansatte

[Madelenemie]

Jeg har gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og jeg har personlig erfart at mennesker feiltolker folk med asperger/autisme.

Rett før jeg ble 18 ble jeg satt inn i nav sine systemer.

Målet til nav var at jeg med en gang jeg ble 18 skulle få arbeidsavklaringspenger.

Jeg ble aldri spurt om jeg ville jobbe, selv om jeg egentlig var i stand til å ha en delt stilling.

Nav mente at jeg ikke var i stand til å jobbe på grunn av min diagnose.

Rett før 20 års dagen mente nav at vi skulle søke varig ufør.

Det var da 20 års grense for å søke.

Da jeg var ferdig med å søke, gikk det en kort tid, så kom svaret at jeg hadde fått innvilget varig ufør.

Så her sitter jeg med varig ufør og ikke jobb.

Jeg føler at nav gjør meg om til en latsabb, jeg kunne jo egentlig vært ute i en halv stilling.

Jeg føler at Nav nedvurderer oss med denne sykdommen.

Min mor ble utsatt for en bilulykke som gjorde at hun har kroniske ryggsmerter, dette gjør at hun ikke klarer å løfte tunge ting og ikke orker så mye.

Allikevel var det et helvete uten like for henne å få uføre.

Hun måtte prøve seg i flere forskjellige yrker før hun fikk det.

Da hun hadde jobb som nav hadde skaffet henne var hun så utslitt og hadde så mye vondt, at det var vondt å se på.

Hun måtte søke flere ganger for å få det.

Nå den dag i dag har hun ufør, men det tok lang tid for å få det.

Men oss med autisme/asperger vi får nesten ikke lov til å jobbe.

Og hvis vi er heldig blir vi plassert på en skjermet bedrift der det jobber hardt rammede psykisk utviklingshemmede osv.. Da får du en jobb med å klippe tøy og klistre igjen konvolutter og klippe ledninger.

Der er vertfall slik der jeg kommer fra.

Mvh

Hei!

Tror du da var uheldig, jeg fikk egentlig mye hjelp, en del år, til å fullføre utdanning, når jeg ikke klarte det, fikk jeg beskjed om at jeg når som helst kan be om Navs hjelp til å få meg jobb.

Men siden jeg er lydsensitiv er det mange typer arbeide som blir vanskelig, særlig når det ofte er så mye prat på arbeidsplasser.

En veterinær jeg kjenner med asperger fikk dekket hele utdanningen og selv om den drøyde, dvs han brukte tror jeg 7-8 år istedet for 5 1/2 år. Tror ikke han fikk jobb, men han har i vertfall utdanning.

Men tilrettelegging på arbeidsplassen er nok verre å få tror jeg.

[Madelenemie]

Det er derfor mange bedrifter begynner å innse at det er lønnsomt å ha døve ansatte

Hei!

:-) ja kanskje jeg ville likt å jobbe med døve?

[Bella Dotte]

Hei!

:-) ja kanskje jeg ville likt å jobbe med døve?

Ihvertfall med stumme :-D

[Gjest togli]

Hei!

:-) ja kanskje jeg ville likt å jobbe med døve?

Kanskje det Du får skaffe deg jobb på sykehjem for døve, så slipper du for mye støy

[Madelenemie]

Kanskje det Du får skaffe deg jobb på sykehjem for døve, så slipper du for mye støy

Hei!

Jeg har ikke tenkt på det at døve er stillere.

Men det er jo naturlig, de snakker jo med hendene/fingrene, og det er egentlig så bra at jeg burde gjort det selv, da slipper man både å bli sliten i ørene, og se andre i ansiktet, man kan se på hendene, det er bedre. Men jeg ble skuffet da jeg fant ut at døvespråket ikke var universelt, jeg syns det burde det vært, så skulle jeg lært meg det.

[Madelenemie]

Ihvertfall med stumme :-D

Hei!

Jeg har sett døve, de snakker jo med hendene mer og er stillere, så de er mye bedre å være med. :-)

[Gjest togli]

Hei!

Jeg har ikke tenkt på det at døve er stillere.

Men det er jo naturlig, de snakker jo med hendene/fingrene, og det er egentlig så bra at jeg burde gjort det selv, da slipper man både å bli sliten i ørene, og se andre i ansiktet, man kan se på hendene, det er bedre. Men jeg ble skuffet da jeg fant ut at døvespråket ikke var universelt, jeg syns det burde det vært, så skulle jeg lært meg det.

Jeg synes også det er skuffende at ikke alle i verden snakker norsk! Hadde vært mye enklere for alle

Tegnspråk er ikke et oppkonstruert språk der man har blitt enige om å gjøre det felles for alle døve i verden. Alle verdens tegnspråk har oppstått naturlig i hvert enkelt lands miljøer der døve har ferdes, akkurat slik talte språk har gjort det Vi har også dialekter i det norske tegnspråket - gjerne sentrert til hovedbyene for døve i Norge (Trondheim, Bergen og Oslo).

Det er uansett mye lettere for meg å snakke med en døv kineser som kun kan kinesisk tegnspråk, enn det vil være for deg å snakke med en hørende kineser som kun snakker kinesisk talespråk. Grunnen er at grunnstammen i de ulike landenes tegnspråk er ganske lik (grammatikkoppbygningen osv) - og siden tegn lettere kan være ikoniske (billedlige) enn talespråk kan, så har man flere forholdsvis like tegn. Når vi døve treffes over landegrensene, så er vi kjappe til å snappe opp endel felles tegn, så vi får en slags språklig variant vi kaller internasjonalt tegnspråk

[Madelenemie]

Jeg synes også det er skuffende at ikke alle i verden snakker norsk! Hadde vært mye enklere for alle

Tegnspråk er ikke et oppkonstruert språk der man har blitt enige om å gjøre det felles for alle døve i verden. Alle verdens tegnspråk har oppstått naturlig i hvert enkelt lands miljøer der døve har ferdes, akkurat slik talte språk har gjort det Vi har også dialekter i det norske tegnspråket - gjerne sentrert til hovedbyene for døve i Norge (Trondheim, Bergen og Oslo).

Det er uansett mye lettere for meg å snakke med en døv kineser som kun kan kinesisk tegnspråk, enn det vil være for deg å snakke med en hørende kineser som kun snakker kinesisk talespråk. Grunnen er at grunnstammen i de ulike landenes tegnspråk er ganske lik (grammatikkoppbygningen osv) - og siden tegn lettere kan være ikoniske (billedlige) enn talespråk kan, så har man flere forholdsvis like tegn. Når vi døve treffes over landegrensene, så er vi kjappe til å snappe opp endel felles tegn, så vi får en slags språklig variant vi kaller internasjonalt tegnspråk

Hei!

Siden jeg er ekstremt lydsensitiv, tror du jeg bør lære meg tegn språk?

Jeg vil jo i så fall kunne bruke det når jeg blir for sliten?

Omtrent som jeg bruker solbriller inne og øreproppene,.

[Gjest togli]

Hei!

Siden jeg er ekstremt lydsensitiv, tror du jeg bør lære meg tegn språk?

Jeg vil jo i så fall kunne bruke det når jeg blir for sliten?

Omtrent som jeg bruker solbriller inne og øreproppene,.

Da må du jo finne noen å bruke det sammen med, ellers hjelper det nok ikke

Jeg tror nok det mest effektive for deg er å bruke sov-i-ro når du kan, og sørge for å få nok hvile slik at du takler lydverdenen du er en del av.....