Godt

[Gondor]

Det er godt å ha sobril liggende. Det gir meg en form for avslapning og trygghet. Jeg har ikke lyst til å ta det, men vet at hvis det skulle tårne seg opp, kan jeg ta en.

Forøvrig har jeg ambisjoner om å komme ut av skallet mitt, Lese litt i NLP- bøkene mine igjen. Ta ordentlig tak i livet mitt. Få mer utav det.

Bare noen tanker. Jeg har behov for å skrive. Kanskje jeg bør skrive i en dagbok i stede for her inne?

[Bella Dotte]

Jeg tror det kan virke terapeutisk å skrive, enten man holder det for seg selv eller deler med andre. Jeg gjør begge deler.

Selv har jeg aldri prøvd Sobril eller annet beroligende, bare Valium før operasjoner og petidin(?) ved sterke smerter. Jeg har Truxal som jeg kan ta ved sterk uro, det hjelper ofte, men ikke alltid.

Jeg bruker en form for "NLP light", ved at jeg bytter ut ord og vendinger til å tenke på meg selv på en mer positiv måte.

Og jeg omgir meg med mennesker som vil meg vel og som gir meg energi, og kutter ut eller ned på kontakten med de som bare bryter meg ned eller tapper meg for energi. Jeg tilbringer også mye tid helt alene, av eget valg, fordi jeg ikke orker så mye sosial omgang som jeg har lyst på, og fordi jeg fint klarer å underholde meg i eget selskap (med PC og internett, da, det er jo sosialt det også, når man "prater" med noen, sånn som jeg gjør med deg nå :-) )

Det mest effektive er fremdeles samtalene jeg har med psykologen min, han får meg til å føle meg veldig veldig bra, fornøyd med meg selv og trygg og avslappet. Synes alle som har psykiske utfordringer burde ha en slik behandler!

[Madelenemie]

Hei!

En dame med autisme sa til meg at hun fikk sobril og anbefalte meg å få det samme, ved uro.

Da jeg spurte min psykiater virket det helt uaktuelt, kanskje jeg misforstod, min psykiater har sine egne regler tror jeg. Og mer enn regler er hun bestemt og jeg klarer ikke argumentere.

Jeg får oxytocin, men ikke noe annet, og det er siste beskjed.

Jeg er urolig for tiden selv, for jeg ber mennesker ringe hverandre, mennesker rundt omkring og over alt.... ??

Men det er jeg som må holde orden på alt, jeg prøver men jeg får stadig feber og bronkitt og nå lungebetennelse, jeg forstår at det er for mye for meg. Likevel håper jeg snart å få noen som kan hjelpe meg litt i hverdagen, ikke med mere snakk, men praktisk, være med meg rundt når jeg ordner ting, det er ikke lett alene.

Jeg er nå syk, feber holder jeg nede med paracet, men at jeg blir syk av et 4 timers selskap skyldes ikke selskapet men at jeg fra før, var sliten av alle ordene, alle snakker, og alle beskjedene, jeg sa før påskeferien til barnepsykiateren, "vær så snill ring min psykiater", men da svarte hun at det trengte hun ikke. Men det er ikke om hun trenger det, jeg ber henne jo, ring jeg orker ikke tenke, si mer, eller vet ikke hva jeg snart skal gjøre. Jeg ringer rundt alle steder og får flere og flere ord inn i ørene, ord jeg har hørt før, men det hjelper ikke, alle sier det samme og nå orker jeg snart ikke gå utenfor min egen have.

[Gondor]

Jeg tror det kan virke terapeutisk å skrive, enten man holder det for seg selv eller deler med andre. Jeg gjør begge deler.

Selv har jeg aldri prøvd Sobril eller annet beroligende, bare Valium før operasjoner og petidin(?) ved sterke smerter. Jeg har Truxal som jeg kan ta ved sterk uro, det hjelper ofte, men ikke alltid.

Jeg bruker en form for "NLP light", ved at jeg bytter ut ord og vendinger til å tenke på meg selv på en mer positiv måte.

Og jeg omgir meg med mennesker som vil meg vel og som gir meg energi, og kutter ut eller ned på kontakten med de som bare bryter meg ned eller tapper meg for energi. Jeg tilbringer også mye tid helt alene, av eget valg, fordi jeg ikke orker så mye sosial omgang som jeg har lyst på, og fordi jeg fint klarer å underholde meg i eget selskap (med PC og internett, da, det er jo sosialt det også, når man "prater" med noen, sånn som jeg gjør med deg nå :-) )

Det mest effektive er fremdeles samtalene jeg har med psykologen min, han får meg til å føle meg veldig veldig bra, fornøyd med meg selv og trygg og avslappet. Synes alle som har psykiske utfordringer burde ha en slik behandler!

Jeg har også en psykolog jeg trives med. Han betyr mye. Ellers er jeg i ferd med å forandre på i hvert fall deler av livet mitt. På tide å virkelig nyte våren! Håper jeg ikke får noen episoder i tiden fremover.