Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 31. mars 2013 Skrevet 31. mars 2013 Spør om det er hensiktsmessig. Fører det til at du og andre får det bedre eller verre? Fører det til at du når dine mål, og at du fremstår slik du ønsker å fremstå? 0 Siter
rose23 Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Er det ikke normalt å lure på om en er normal da? Eller normalt å lure på om egne tanker er unormale? Tror det er normalt for den normale befolkninga.... 0 Siter
Kalevaala Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Er det ikke normalt å lure på om en er normal da? Eller normalt å lure på om egne tanker er unormale? Tror det er normalt for den normale befolkninga.... ''Er det ikke normalt å lure på om en er normal da?'' Jo, men det er mer hensiktsmessig å fokusere på om ens tanker/handlinger er hensiktsmessige 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 1. april 2013 Forfatter Skrevet 1. april 2013 Er det ikke normalt å lure på om en er normal da? Eller normalt å lure på om egne tanker er unormale? Tror det er normalt for den normale befolkninga.... Og hvis en får høre at det ikke er normalt, hva da? Hva hvis en liker best å spise brødskiva med osten ned, eller en blir kåt på kjæresten når en spiser tomatsuppe, eller en blir lei seg når en ser en Volvo V50, hva da hvis det ikke er normalt? Hva hvis det er unormalt å like svigermor, skal en da begynne å mislike henne? 0 Siter
frosken Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Er det ikke normalt å lure på om en er normal da? Eller normalt å lure på om egne tanker er unormale? Tror det er normalt for den normale befolkninga.... ''Er det ikke normalt å lure på om en er normal da?'' Hva legger du i "normal"? Gjennomsnittlig eller ikke-patologisk eller noe annet? 0 Siter
rose23 Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Og hvis en får høre at det ikke er normalt, hva da? Hva hvis en liker best å spise brødskiva med osten ned, eller en blir kåt på kjæresten når en spiser tomatsuppe, eller en blir lei seg når en ser en Volvo V50, hva da hvis det ikke er normalt? Hva hvis det er unormalt å like svigermor, skal en da begynne å mislike henne? Ja, da er en unormal da. Men det er like hensiktsmessig å ha osten opp-ned på skiva. Den smaker likens. Er like hensiktsmessig å bli kåt av å se noen spise tomatsuppe kontra lakk og lær, eller en bikini. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 Er det ikke normalt å lure på om en er normal da? Eller normalt å lure på om egne tanker er unormale? Tror det er normalt for den normale befolkninga.... Hei! Jeg har tenkt mye på det, og det fordi jeg vil så gjerne være normal, i det ligger det feks: å kunne bruke evnene mine slik andre kan, få meg utdanning og jobb, og være på nivå med andra damer på min egen alder. Det er slitsomt når man fungerer så ujevnt, det heter vist ujevn evneprofil, når man får gode resultater i teori, kan bli flink i noe snevert, men oppfører seg som et barn når man ser fine ting som er morsomme, da ser andre mennesker på meg og jeg føler meg dum, min psykiater sier "det er da bare søtt" min mann sier "Nei jeg ler da ikke av deg" og andre sier "Ja du er deg selv lik" som om jeg ligner bare på meg selv og ikke på andre. Jeg opplever ofte at mennesker har mye felles erfaring, det mangler jeg, jeg har hull i min kunnskap og erfaring. Jeg prøver tette de hullene nå, men det er som om det likevel stadig dukker opp nye hull. Jeg har tenkt at mye av mitt problem ville vært løst om jeg var så tøff som Temple Grandim eller Gro Dahle, bare gå med musefletter når man er 50 år, eller trampe inn i gjørmesko, men jeg bryr meg om hva andre mener, jeg føler meg unormal nok inni meg, jeg har ikke behov for å annonsere for alle rundt meg at her er det noe galt. Jeg tror jeg likevel er i ferd med å skrive meg inn på en middelvei, dvs at jeg både kan stå for den personen jeg er, dvs den autistiske meg, med litt større grad av trygghet, og at jeg likevel føler det er hyggelig å innrette meg etter de gjeldende normer og regler. Det er kanskje lett å fine middelveien, men ikke lett å gå stødig på den, jeg har oppdaget at de fleste mennesker faller i grøftene, enten det handler om å ikke tro på Gud eller tro på Gud, drikke vin eller mene det er galt, og så mye annet :-). Kanskje er middelveien det beste for det meste, litt vin gjør godt,ikke lukke hjertet helt for Gud :-) , og ellers tenke på det konkrete og fine man har rundt seg og har å være glad for. Jeg trenger i vertfall ikke å gå lenger enn ut i min egen hage for å kjenne meg lykkelig inni hele meg. Jeg kan drømme om amazonas og ville ferder, men lykkeligst er jeg for meg selv her hjemme, i ro og med mine små saker og ting. Å ville være normal er vel fint, det handler om å plassere seg selv på middelveien, det er ikke kjedelig, for det er skikkelig vanskelig å være der, det handler for min del også om å være så raus mot sine egen og andres tanke at man våger å si "det vet jeg ikke, men jeg tenker på det". 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.