oppogfram Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Jeg blir sprø snart av dette trykket eller hva det er. Det er der hele tiden. Jeg får ikke til å tenke det bort, overse det bort eller noe. Det eneste som funker er så spise så mye tullete mat at den kvalmende forakten tar over. Da vet jeg iallefall hvorfor jeg kjenner som jeg gjør.. Det er ingen fysisk smerte. Det er mer en blanding av en ørn på innsiden og en vond klomp.. vanskelig å forklare egentlig... Noen som kjenner igjen og vet hva dette er. Hvordan får man det bort??? 0 Siter
Gjest Treningogbanan Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Dette trykket kalles psykisk smerte. Og det du gjør for å få bort smerten er å trøstespise. Jeg har det slik selv. Når jeg får det vondt inni meg og jeg ikke får det bort, kan jeg ofte ty til forskjellige usunne matretter. Jeg kan spise en haug med sjokolade eller lage en usunn middag midt i uken, dette gjør jeg for å få en følelse av tilfredsstillelse. Usunn mat som inneholder sukker blant annet, gjør at lykkehormoner settes i gang og du får en følelse av velbehag. Men dette er som regel en kortvarig lykkerus. For det som skjer når en spiser sukker er at lykkehormonet stiger i takt med blodsukkeret, men når sukkeret begynner å gå ut av kroppen, noe som skjer veldig raskt får du et hurtig blodsukkerfall. Når blodsukkeret har falt til bunns, kan du få en følelse av tomhet, da blir du ofte gretten og smerten kommer oftest tilbake. Den klumpen du beskriver kan være angst for å ha det vondt, du er sannsynlig redd for å få tilbake den psykiske smerten, og da døyver du den med mat, som igjen gjør at du får en følelse av velbehag, for å så falle ned i kjelleren igjen. Det er derfor vi som er vandt til å trøstespise er nødt til å ta oss sammen og finne andre måter å sette i gang lykkehormonet på, som også er bra for kroppen. Trening setter i gang endorfiner som er lykkehormonet til oss mennesker. Banan gjør også at blodsukkeret stiger raskt og ikke faller så hurtig, dette gjør at blodsukkeret holder seg jevnt og du får en følelese av velbehag igjen, banan er også beroligende. Jeg håper at du finner ut av det og ikke fokuserer for mye på det negative. Mvh 0 Siter
bibben Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Dette trykket kalles psykisk smerte. Og det du gjør for å få bort smerten er å trøstespise. Jeg har det slik selv. Når jeg får det vondt inni meg og jeg ikke får det bort, kan jeg ofte ty til forskjellige usunne matretter. Jeg kan spise en haug med sjokolade eller lage en usunn middag midt i uken, dette gjør jeg for å få en følelse av tilfredsstillelse. Usunn mat som inneholder sukker blant annet, gjør at lykkehormoner settes i gang og du får en følelse av velbehag. Men dette er som regel en kortvarig lykkerus. For det som skjer når en spiser sukker er at lykkehormonet stiger i takt med blodsukkeret, men når sukkeret begynner å gå ut av kroppen, noe som skjer veldig raskt får du et hurtig blodsukkerfall. Når blodsukkeret har falt til bunns, kan du få en følelse av tomhet, da blir du ofte gretten og smerten kommer oftest tilbake. Den klumpen du beskriver kan være angst for å ha det vondt, du er sannsynlig redd for å få tilbake den psykiske smerten, og da døyver du den med mat, som igjen gjør at du får en følelse av velbehag, for å så falle ned i kjelleren igjen. Det er derfor vi som er vandt til å trøstespise er nødt til å ta oss sammen og finne andre måter å sette i gang lykkehormonet på, som også er bra for kroppen. Trening setter i gang endorfiner som er lykkehormonet til oss mennesker. Banan gjør også at blodsukkeret stiger raskt og ikke faller så hurtig, dette gjør at blodsukkeret holder seg jevnt og du får en følelese av velbehag igjen, banan er også beroligende. Jeg håper at du finner ut av det og ikke fokuserer for mye på det negative. Mvh Fint å lese... 0 Siter
Gjest Treningogbanan Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Fint å lese... Takk for det:) Har endel erfaring ang dette.. Jeg ser selv at humøret svinger når blodsukkeret også svinger, det er derfor det er viktig å holde blodsukkeret jevnt. 0 Siter
oppogfram Skrevet 1. april 2013 Forfatter Skrevet 1. april 2013 Dette trykket kalles psykisk smerte. Og det du gjør for å få bort smerten er å trøstespise. Jeg har det slik selv. Når jeg får det vondt inni meg og jeg ikke får det bort, kan jeg ofte ty til forskjellige usunne matretter. Jeg kan spise en haug med sjokolade eller lage en usunn middag midt i uken, dette gjør jeg for å få en følelse av tilfredsstillelse. Usunn mat som inneholder sukker blant annet, gjør at lykkehormoner settes i gang og du får en følelse av velbehag. Men dette er som regel en kortvarig lykkerus. For det som skjer når en spiser sukker er at lykkehormonet stiger i takt med blodsukkeret, men når sukkeret begynner å gå ut av kroppen, noe som skjer veldig raskt får du et hurtig blodsukkerfall. Når blodsukkeret har falt til bunns, kan du få en følelse av tomhet, da blir du ofte gretten og smerten kommer oftest tilbake. Den klumpen du beskriver kan være angst for å ha det vondt, du er sannsynlig redd for å få tilbake den psykiske smerten, og da døyver du den med mat, som igjen gjør at du får en følelse av velbehag, for å så falle ned i kjelleren igjen. Det er derfor vi som er vandt til å trøstespise er nødt til å ta oss sammen og finne andre måter å sette i gang lykkehormonet på, som også er bra for kroppen. Trening setter i gang endorfiner som er lykkehormonet til oss mennesker. Banan gjør også at blodsukkeret stiger raskt og ikke faller så hurtig, dette gjør at blodsukkeret holder seg jevnt og du får en følelese av velbehag igjen, banan er også beroligende. Jeg håper at du finner ut av det og ikke fokuserer for mye på det negative. Mvh Tusen takk for beskrivende forklaring. Jeg prøver å aktivisere meg fysisk, men opplever da bare at det blir verre... Det følger etter meg uansett. Men jeg skal prøve tenke på dette med å spise. Det er ikke noe jeg gjør ofte, for jeg prøver mest å bare holde ut og stå i dette kaoset, men noen ganger gir jeg meg over.. Banan heller enn sjokolade.. Jeg får helt hetta bare ved tanke på at det kan kalles angst. Jeg vil absolutt ikke ha det.. ordet skremmer meg. 0 Siter
Gjest Treningogbanan Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Tusen takk for beskrivende forklaring. Jeg prøver å aktivisere meg fysisk, men opplever da bare at det blir verre... Det følger etter meg uansett. Men jeg skal prøve tenke på dette med å spise. Det er ikke noe jeg gjør ofte, for jeg prøver mest å bare holde ut og stå i dette kaoset, men noen ganger gir jeg meg over.. Banan heller enn sjokolade.. Jeg får helt hetta bare ved tanke på at det kan kalles angst. Jeg vil absolutt ikke ha det.. ordet skremmer meg. Angst er ikke farlig, det er bare ubehagelig. Når du kjenner du har angst, skal du tenke følgende: Hvorfor har jeg angst? Hva kan få det bort og hvorfor skal jeg la angsten ta overhånd? Du skal si til deg selv, dette klarer jeg! Jeg skal vinne over angsten og ikke la angsten vinne over meg. Angst er vondt, mange beskriver smerten som deg, at det føles ut som noen klorer deg med skarpe klør i magen, eller en skarp sirkel som roterer rundt. Mange får vondt i magen eller blir redd for sykdom. Men jeg kan trøste deg med at denne angsten kan overvinnes, det ligger i deg, du må bare få det frem. Vi er alle sterke, men i noen tilfeller er vi mennesker svake, det føles nesten ut som om vi blir isolert i vår egen kropp, at den sterke personen du er blir stengt inne og den svake tar overhånd. Men det positive er da, du kan faktisk la den sterke personen du er vinne. Det gjelder bare å bremse den svake del før den slipper til. Når du kjenner du får angst og føler at den svake delen tar overhånd, det er da du skal gripe inn og si til deg selv, Jeg skal VINNE! Jeg vet det høres vanskelig ut, men det går. Angst er ikke en alvorlig sykdom, det kan kalles en alvorlig tilstand for noen, dette fordi at i noen tilfeller glemmer en hvor sterk en egentlig er og lar angsten vinne og da utvikler seg til panikkanfall. Et panikkanfall er heller ikke farlig, men enda mer ubehagelig enn angst. Du skal ikke skamme deg over å ha angst, vi alle opplever å ha angst i perioder. Hadde vi aldri vært redd for noe, hadde vi heller ikke vært menneskelig. Det er faktisk bra å være redd, det er faktisk en del av utviklingen, at vi vet hva vi skal beskytte oss mot. Vi mennesker er for eksempel redd for å bli skadet alvorlig, det er da redselen blir til noe godt, for da vet du for eksempel at det ikke er bra å løpe over togskinnene. Jeg tror det ligger noe i angsten, noe du er redd for, men som du egentlig ikke vet hva er. Det er vanlig ved angst. Mennesker kan plutselig få angst, som de egentlig ikke vet hva kommer av. Men som regel finnes det en grunn til angst. Det kan være noe du har opplevd i livet som er vondt, eller noe som har påvirket deg negativt. Men uansett hvilken angst du har, så skal du ikke være redd når du får det, det er ikke farlig, men du kan unngå det hvis du virkelig bestemmer deg for det:) Mvh 0 Siter
oppogfram Skrevet 2. april 2013 Forfatter Skrevet 2. april 2013 Angst er ikke farlig, det er bare ubehagelig. Når du kjenner du har angst, skal du tenke følgende: Hvorfor har jeg angst? Hva kan få det bort og hvorfor skal jeg la angsten ta overhånd? Du skal si til deg selv, dette klarer jeg! Jeg skal vinne over angsten og ikke la angsten vinne over meg. Angst er vondt, mange beskriver smerten som deg, at det føles ut som noen klorer deg med skarpe klør i magen, eller en skarp sirkel som roterer rundt. Mange får vondt i magen eller blir redd for sykdom. Men jeg kan trøste deg med at denne angsten kan overvinnes, det ligger i deg, du må bare få det frem. Vi er alle sterke, men i noen tilfeller er vi mennesker svake, det føles nesten ut som om vi blir isolert i vår egen kropp, at den sterke personen du er blir stengt inne og den svake tar overhånd. Men det positive er da, du kan faktisk la den sterke personen du er vinne. Det gjelder bare å bremse den svake del før den slipper til. Når du kjenner du får angst og føler at den svake delen tar overhånd, det er da du skal gripe inn og si til deg selv, Jeg skal VINNE! Jeg vet det høres vanskelig ut, men det går. Angst er ikke en alvorlig sykdom, det kan kalles en alvorlig tilstand for noen, dette fordi at i noen tilfeller glemmer en hvor sterk en egentlig er og lar angsten vinne og da utvikler seg til panikkanfall. Et panikkanfall er heller ikke farlig, men enda mer ubehagelig enn angst. Du skal ikke skamme deg over å ha angst, vi alle opplever å ha angst i perioder. Hadde vi aldri vært redd for noe, hadde vi heller ikke vært menneskelig. Det er faktisk bra å være redd, det er faktisk en del av utviklingen, at vi vet hva vi skal beskytte oss mot. Vi mennesker er for eksempel redd for å bli skadet alvorlig, det er da redselen blir til noe godt, for da vet du for eksempel at det ikke er bra å løpe over togskinnene. Jeg tror det ligger noe i angsten, noe du er redd for, men som du egentlig ikke vet hva er. Det er vanlig ved angst. Mennesker kan plutselig få angst, som de egentlig ikke vet hva kommer av. Men som regel finnes det en grunn til angst. Det kan være noe du har opplevd i livet som er vondt, eller noe som har påvirket deg negativt. Men uansett hvilken angst du har, så skal du ikke være redd når du får det, det er ikke farlig, men du kan unngå det hvis du virkelig bestemmer deg for det:) Mvh Tusen takk for svar. Jeg er ikke redd. Det gjør vel heller ikke vondt på et vis. det bare er VELDIG DER. Plagsomt og slitsomt når man ikke får det bort.. Jeg får høre med terapauten en gang det passer.. Jeg er ikke redd, og jeg lar det ikke overmannen meg.. Skal fortsette slik, skjønner jeg! Lyke til du også! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.