NHD: Gir du rekvisisjon til taxi til behandling?

[Bella Dotte]

Ok, da forstår jeg :-)

Ble litt provosert av at nhd skrev at hvis man trenger taxi kan man ikke hjelpes. Jeg ble riktignok ikke bedre av å gå til den psykologen, men senere når jeg fikk rett hjelp ble jeg bedre :-)

''Jeg ble riktignok ikke bedre av å gå til den psykologen, men senere når jeg fikk rett hjelp ble jeg bedre :-)''

Good :-)

Dette har vært en av mine kjepphester i mange år, det ropes etter flere psykologer, men det snakkes bare lavt om hvilken kompetanse disse skal ha ;-)

[stjernestøv]

''Jeg ble riktignok ikke bedre av å gå til den psykologen, men senere når jeg fikk rett hjelp ble jeg bedre :-)''

Good :-)

Dette har vært en av mine kjepphester i mange år, det ropes etter flere psykologer, men det snakkes bare lavt om hvilken kompetanse disse skal ha ;-)

Ja, det er mange rare psykologer der ute, men jeg elsket henne på en måte. Hun trodde på meg, nøret opp under mine vrangforestillinger. Liker henne ikke lenger, ser i ettertid at hun hjalp meg ikke.

[Gjest nickløsheiletida]

''Gjelder dette alle sykdommer eller uttaler du deg bare om dette tilfellet nå?''

Det finnes jo en haug med sykdommer hvor motivasjon ikke har noe med evnen til å ta buss å gjøre. Har man lammelser i bena eller svært nedsatt gangfunksjon av andre årsaker, så synes jeg det er opplagt at det er riktig med taxi betalt av pasientreiseordningen.

''Har man lammelser i bena eller svært nedsatt gangfunksjon av andre årsaker, så synes jeg det er opplagt at det er riktig med taxi betalt av pasientreiseordningen''

Det er det jeg mener ja :-) Jeg skvatt litt og ble litt bråhissig merket jeg da jeg leste det svaret, men det var nok ikke myntet på personer i en slik situasjon :-)

[frosken]

Jeg ser den.... Men når bussen tar langt over 1 time hver vei pga omkjøringer, nærmere halvannen time hver vei, da blir jeg litt redd.... med bussbytter og slike ting... men forstår også at det ikke kan være slik at jeg kan få taxi.... jeg får se hva jeg gjør i morgen...

Mvh

Det kan godt hende at din psykiater ville ha sagt ja til å skrive ut rekvisisjon til taxi, men som du selv sier så vil du ta det hardt om du ringer og får et avslag. Synes du skal prøve å komme deg til timen i morgen med buss, men at du så prater med ham om muligheten til unntaksvis kunne ringe om morgenen den dagen du har time dersom du ikke tror du klarer å komme deg dit selv.

[frosken]

Det gjør det av og til ganske umulig. Ikke alltid. Jeg ser an føret - nå forsvinner isen fort, og da kan jeg faktisk ta trikk/buss igjen.

Var det ikke du som tipset meg om at jeg ikke burde bruke TT-kortet til psykologtimene? Det var derfor jeg ba om rekvisisjon. Og det ble gjort en to-tre ganger. Men det er mye enklere at jeg bruker TT-kortet mitt, selv om jeg da betaler egenandelen selv (med rekvisisjon er det også egenandel, men den kommer inn under tak 1).

Jo, det stemmer nok at jeg fortalte deg at det ikke er anledning til å bruke TT-kort i forbindelse med reise til behandling.

Dersom du har store vansker med å reise kollektivt, så er det jo riktig at du får rekvisisjoner. Måten du skrev om det på, ga i første omgang inntrykk av at du fint kunne ha klart å reise kollektivt, det var derfor jeg spurte.

[Gjest Zignatur]

''Nå bor jeg i by med ganske bra kollektivtilbud, men jeg bruker taxi/TT-kort når det er uframkommelig pga hålke. Det har ikke noe med motivasjonen å gjøre. Om jeg måtte, hadde jeg gått dit, selv i 30 kuldegrader, motvind og striregn.

''

Har du nedsatt gangfunksjon? Hvis ikke er dette misbruk av transportordningen for syke.

Det er jo noe som heter sosiale årsaker og da. F.eks. en person med sterk angst...

f.eks. angst for folkemengder, åpne steder osv... hvordan skal de kunne ta buss?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Din formening er korrekt. Det har jeg aldri gjort, først og fremst fordi ingen har spurt.

Men jeg ville nok ikke gjort det uansett. Om en ikke klarer å komme seg til behandling uten taxi, har en allerede bestemt seg for at det meste er så vanskelig at jeg ikke tror behandling nytter.

Tillegg. Dette gjelder planlagte, polikliniske timer.

Ved akuttinnleggelser brukes taxi når det er nødvendig.

[Gjest Maria-Magdalena]

Det er jo noe som heter sosiale årsaker og da. F.eks. en person med sterk angst...

f.eks. angst for folkemengder, åpne steder osv... hvordan skal de kunne ta buss?

Kanskje det heter eksponeringsterapi.... kaste seg uti det, litt brutalt sagt ;-))))

[Gjest nickløsheiletida]

Tillegg. Dette gjelder planlagte, polikliniske timer.

Ved akuttinnleggelser brukes taxi når det er nødvendig.

Selv om det er planlagt og en ikke har noen som kan kjøre seg, kan ikke kjøre kollektivt, hva gjør en da?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selv om det er planlagt og en ikke har noen som kan kjøre seg, kan ikke kjøre kollektivt, hva gjør en da?

Hvorfor kan en ikke kjøre kollektivt?

Hos oss kan en også bestille transport fra helseforetakets fellestransport.

[Gjest nickløsheiletida]

Hvorfor kan en ikke kjøre kollektivt?

Hos oss kan en også bestille transport fra helseforetakets fellestransport.

''Hvorfor kan en ikke kjøre kollektivt?''

Det er vel bare psykisk syke du snakker om her nå eller?

[stjernestøv]

Hvorfor kan en ikke kjøre kollektivt?

Hos oss kan en også bestille transport fra helseforetakets fellestransport.

Det er ikke artig for den som sliter veldig psykisk når folk ser det heller, de kan tro at personen er full f.eks. Ikke alt psykisk synes utenpå, men noen ganger gjør det det. Og har man høy angst er det vanskelig å ta buss f.eks. Men du mener alle klarer å ta buss?

[Madelenemie]

Hei!

Hvis jeg ikke hadde kjørt bil selv måtte jeg fått TT kort, jeg strever for mye med kollektivtransport. Noen ganger når jeg har måttet ta dette har jeg fått spørsmål fra andre som jeg ikke svarer fort nok på, det kan irritere andre, skape problemer for meg, jeg bruker såpass påfallende mye lenger tid på å svare på enkle setninger, pga av forsinket prosisering, og jeg lurer så på hvorfor mennesker gjorde en ting også blir en enkel reise til et dagsprosjekt. Det hadde det ikke vært verdt, vet man ved ulike tilstander kan få TT kort og rekvisisjon.

Sist jeg tok buss, gikk jeg på feil buss, kom til feil sted, og da jeg sa til sjåføren at jeg skulle til sentrum, svarte han "jeg kjører ikke", det tar tid for meg å konkludere med hva en slik måte å si noe på betyr. Jeg så at han ikke kjørte, men jeg forstod ikke hvorfor. Heldigvis har jeg oxytocin og bevarte roen. Jeg har ikke vansker med gangapparatet, men jeg strever med kollektivtransport av mange grunner, først og fremst hørselen min, den er for bra, og jeg ser ikke funksjonshemmet ut og det kan også være en utfordring da andre forventer mer av meg enn det man i visse situasjoner kan.

Håper det ordner seg for deg og at du får rekvisisjon.

[stjernestøv]

''Hvorfor kan en ikke kjøre kollektivt?''

Det er vel bare psykisk syke du snakker om her nå eller?

Det er ikke bare bare å slite psykisk heller!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Hvorfor kan en ikke kjøre kollektivt?''

Det er vel bare psykisk syke du snakker om her nå eller?

Ja.

[frosken]

Det er jo noe som heter sosiale årsaker og da. F.eks. en person med sterk angst...

f.eks. angst for folkemengder, åpne steder osv... hvordan skal de kunne ta buss?

''Det er jo noe som heter sosiale årsaker og da. F.eks. en person med sterk angst... f.eks. angst for folkemengder, åpne steder osv... hvordan skal de kunne ta buss?''

Det stemmer. Men ulike behandlere vil ha noe ulikt syn på bruk av taxi ved slike vansker.

[Gjest nickløsheiletida]

Ja.

Ok, da du kunne du ha sagt det med det samme så jeg slapp å hisse meg opp ;-)

Når det er sagt, så er det ikke alltid så lett å se for seg situasjoner man ikke har opplevd selv, så jeg vil ikke dømme psykisk syke som kunne ha behov for det heller. Man må nesten ha opplevd å være i samme situasjon for å kunne forstå, tror jeg.

[stjernestøv]

Ok, da du kunne du ha sagt det med det samme så jeg slapp å hisse meg opp ;-)

Når det er sagt, så er det ikke alltid så lett å se for seg situasjoner man ikke har opplevd selv, så jeg vil ikke dømme psykisk syke som kunne ha behov for det heller. Man må nesten ha opplevd å være i samme situasjon for å kunne forstå, tror jeg.

''Man må nesten ha opplevd å være i samme situasjon for å kunne forstå, tror jeg.''

Tror jeg og, kan prøve de som vil.

[Bella Dotte]

Jo, det stemmer nok at jeg fortalte deg at det ikke er anledning til å bruke TT-kort i forbindelse med reise til behandling.

Dersom du har store vansker med å reise kollektivt, så er det jo riktig at du får rekvisisjoner. Måten du skrev om det på, ga i første omgang inntrykk av at du fint kunne ha klart å reise kollektivt, det var derfor jeg spurte.

''Jo, det stemmer nok at jeg fortalte deg at det ikke er anledning til å bruke TT-kort i forbindelse med reise til behandling.''

Takker igjen for tipset :-)

''Dersom du har store vansker med å reise kollektivt, så er det jo riktig at du får rekvisisjoner. Måten du skrev om det på, ga i første omgang inntrykk av at du fint kunne ha klart å reise kollektivt, det var derfor jeg spurte.''

Jeg liker av en eller annen grunn av og til å fremstå som mer velfungerende enn jeg engetlig er :-/

[Gjest nickløsheiletida]

''Man må nesten ha opplevd å være i samme situasjon for å kunne forstå, tror jeg.''

Tror jeg og, kan prøve de som vil.

I den situasjonen jeg var i, hadde jeg nok heller betalt for en taxi selv hvis det var mulig isteden for det jeg opplevde. Jeg satt timevis i telefonen og måtte ringe, jeg husker ikke helt men jeg tror det var 5-6 telefoner jeg ringte får å få det til.

Jeg satt i rullestol da og greide ikke se for meg hvordan en vanlig taxisjåfør skulle greie å få meg ned steintrappa som jeg da opplevde som et grusomt farlig stup og den trappa er ikke lang heller. Så jeg ba om pasienttaxi og at det måtte komme 2 stykker som kunne hjelpe meg ned. Også da grudde jeg meg så fælt og grublet og grublet på hvordan de skulle løse problemet. Så kom det jaggu bare en person og jeg var livredd. Måten vi løste det på var at han hjalp meg til å komme ut av stolen og sette meg ned på det øverste trinnet. Så tok jeg resten av trappa sittende på rompa nedover. Det samme når jeg kom hjem igjen. Da fikk jeg hjelp til å sette meg på det nederste trinnet "gikk" med rompa da også og fikk hjelp igjen på det øverste. Nå kan jeg se det komiske i det og har vanskelig for å forstå at jeg kunne være så redd, men det var jeg altså. Jeg så farer i alle situasjoner :-)