Gjest nickløsheiletida Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 ''Man må nesten ha opplevd å være i samme situasjon for å kunne forstå, tror jeg.'' Tror jeg og, kan prøve de som vil. I den situasjonen jeg var i, hadde jeg nok heller betalt for en taxi selv hvis det var mulig isteden for det jeg opplevde. Jeg satt timevis i telefonen og måtte ringe, jeg husker ikke helt men jeg tror det var 5-6 telefoner jeg ringte får å få det til. Jeg satt i rullestol da og greide ikke se for meg hvordan en vanlig taxisjåfør skulle greie å få meg ned steintrappa som jeg da opplevde som et grusomt farlig stup og den trappa er ikke lang heller. Så jeg ba om pasienttaxi og at det måtte komme 2 stykker som kunne hjelpe meg ned. Også da grudde jeg meg så fælt og grublet og grublet på hvordan de skulle løse problemet. Så kom det jaggu bare en person og jeg var livredd. Måten vi løste det på var at han hjalp meg til å komme ut av stolen og sette meg ned på det øverste trinnet. Så tok jeg resten av trappa sittende på rompa nedover. Det samme når jeg kom hjem igjen. Da fikk jeg hjelp til å sette meg på det nederste trinnet "gikk" med rompa da også og fikk hjelp igjen på det øverste. Nå kan jeg se det komiske i det og har vanskelig for å forstå at jeg kunne være så redd, men det var jeg altså. Jeg så farer i alle situasjoner :-) 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Det kan godt hende at din psykiater ville ha sagt ja til å skrive ut rekvisisjon til taxi, men som du selv sier så vil du ta det hardt om du ringer og får et avslag. Synes du skal prøve å komme deg til timen i morgen med buss, men at du så prater med ham om muligheten til unntaksvis kunne ringe om morgenen den dagen du har time dersom du ikke tror du klarer å komme deg dit selv. Betillingskontoret eller hva det heter, vil ha beskjed helst noen dager i forveien, og ihvertfall samme morgen blir for kort frist! 0 Siter
frosken Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Betillingskontoret eller hva det heter, vil ha beskjed helst noen dager i forveien, og ihvertfall samme morgen blir for kort frist! ''Betillingskontoret eller hva det heter, vil ha beskjed helst noen dager i forveien, og ihvertfall samme morgen blir for kort frist!'' Hvis behovet har oppstått akutt, så må de som organiserer reisene tåle korte frister - noe de også gjør:-) 0 Siter
frosken Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 I den situasjonen jeg var i, hadde jeg nok heller betalt for en taxi selv hvis det var mulig isteden for det jeg opplevde. Jeg satt timevis i telefonen og måtte ringe, jeg husker ikke helt men jeg tror det var 5-6 telefoner jeg ringte får å få det til. Jeg satt i rullestol da og greide ikke se for meg hvordan en vanlig taxisjåfør skulle greie å få meg ned steintrappa som jeg da opplevde som et grusomt farlig stup og den trappa er ikke lang heller. Så jeg ba om pasienttaxi og at det måtte komme 2 stykker som kunne hjelpe meg ned. Også da grudde jeg meg så fælt og grublet og grublet på hvordan de skulle løse problemet. Så kom det jaggu bare en person og jeg var livredd. Måten vi løste det på var at han hjalp meg til å komme ut av stolen og sette meg ned på det øverste trinnet. Så tok jeg resten av trappa sittende på rompa nedover. Det samme når jeg kom hjem igjen. Da fikk jeg hjelp til å sette meg på det nederste trinnet "gikk" med rompa da også og fikk hjelp igjen på det øverste. Nå kan jeg se det komiske i det og har vanskelig for å forstå at jeg kunne være så redd, men det var jeg altså. Jeg så farer i alle situasjoner :-) '' Nå kan jeg se det komiske i det og har vanskelig for å forstå at jeg kunne være så redd, men det var jeg altså. Jeg så farer i alle situasjoner :-) '' Tror du ikke man blir noe mer ydmyk i forhold til andres vansker etter å ha opplevd en vanskelig situasjon selv? Jeg mener det, men samtidig er jeg også nesten blitt enda strengere enn før fordi jeg skiller kanskje litt for skarpt mellom alvorlige og mindre alvorlige problemer. 0 Siter
Gjest nickløsheiletida Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 '' Nå kan jeg se det komiske i det og har vanskelig for å forstå at jeg kunne være så redd, men det var jeg altså. Jeg så farer i alle situasjoner :-) '' Tror du ikke man blir noe mer ydmyk i forhold til andres vansker etter å ha opplevd en vanskelig situasjon selv? Jeg mener det, men samtidig er jeg også nesten blitt enda strengere enn før fordi jeg skiller kanskje litt for skarpt mellom alvorlige og mindre alvorlige problemer. ''men samtidig er jeg også nesten blitt enda strengere enn før fordi jeg skiller kanskje litt for skarpt mellom alvorlige og mindre alvorlige problemer'' Jeg synes det har blitt vanskeligere å skille mellom alvorlige problemer og mindre alvorlige problemer fordi jeg tenker at jeg kan ikke vite noe om det, før en føler det på kroppen selv. Før jeg brakk foten selv, tror jeg nok ikke jeg hadde greid å sette meg inn i hvordan det føles. Jeg ante jo ikke at det er forskjell på en brukken fot og en brukken fot :-) Jeg trodde at når man brakk foten, så gikk man med gips i 6 uker og så ferdig med det og jeg ville sikkert tenkt at man kunne hoppe på ett ben opp og ned ei trapp. Nå vet jeg noe annet. Nå kjører jeg slalom igjen forresten :-) Jeg har enda ikke samme farten som tidligere, (selv om det ikke var i slalombakken det skjedde) men det kommer seg. Kan si det slik at nå kjører jeg slalom isteden for utfor. 0 Siter
Gjest face the fear Skrevet 1. april 2013 Skrevet 1. april 2013 Det er ikke artig for den som sliter veldig psykisk når folk ser det heller, de kan tro at personen er full f.eks. Ikke alt psykisk synes utenpå, men noen ganger gjør det det. Og har man høy angst er det vanskelig å ta buss f.eks. Men du mener alle klarer å ta buss? Kjenner en som tar kollektivtransport til tross for angst for å sitte på. Det blir ikke bedre, heller verre om man lar være. Enda mer hemmet blir man også. Vet om en annen som har fått taxi iblant. Det er ikke vanskelig for meg å se hvem av dem som har kommet lengst i bearbeidelsen av angsten sin. Sier ikke dette er hele forklaringen, men den som unngår kollektiv, unngår det meste av andre angstskapende situasjoner også. Og den psykiske helsen er deretter. 0 Siter
Gjest Zyprexus Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 Jeg fikk alltid taxi da jeg gikk til psykolog. Det går jo ikke busser her jeg bor, og det er det jo mange steder det ikke gjør. Det var før jeg tok førerkortet, og kunne ikke mase på faren min hver gang jeg skulle til psykologen. Det er noen år siden da så kan hende det er endret nå. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 Jeg fikk alltid taxi da jeg gikk til psykolog. Det går jo ikke busser her jeg bor, og det er det jo mange steder det ikke gjør. Det var før jeg tok førerkortet, og kunne ikke mase på faren min hver gang jeg skulle til psykologen. Det er noen år siden da så kan hende det er endret nå. Presisering: Jeg oppfatter at spørsmålet gikk på dette: "Gir du rekvisisjon på taxi på medisinsk grunnlag for behandling av psykiske lidelser?" Jeg svarte ut fra dette. Det er mulig å få taxi på kommunikasjonsmessig grunnlag (ikke medisinsk grunnlag). Det avgjøres ikke av legen, men av et kjørekontor. Som jeg skrev i et tidligere svar, gjelder det selvsagt noe annet om det skulle være en angstpasient som også har en tversnittslammelse og ikke kan gå. Jeg tar det for gitt at kloke bruker av DOL forstår slikt selv om det ikke skrives tydelig. På siden: Pasienter får heller ikke spise i timene med meg. Dette gjelder selvsagt ikke om det er en diabetiker som får føling. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 Kjenner en som tar kollektivtransport til tross for angst for å sitte på. Det blir ikke bedre, heller verre om man lar være. Enda mer hemmet blir man også. Vet om en annen som har fått taxi iblant. Det er ikke vanskelig for meg å se hvem av dem som har kommet lengst i bearbeidelsen av angsten sin. Sier ikke dette er hele forklaringen, men den som unngår kollektiv, unngår det meste av andre angstskapende situasjoner også. Og den psykiske helsen er deretter. Av og til er det mer enn angst, greier mye selv om jeg har angst. 0 Siter
Gjest nickløsheiletida Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 Presisering: Jeg oppfatter at spørsmålet gikk på dette: "Gir du rekvisisjon på taxi på medisinsk grunnlag for behandling av psykiske lidelser?" Jeg svarte ut fra dette. Det er mulig å få taxi på kommunikasjonsmessig grunnlag (ikke medisinsk grunnlag). Det avgjøres ikke av legen, men av et kjørekontor. Som jeg skrev i et tidligere svar, gjelder det selvsagt noe annet om det skulle være en angstpasient som også har en tversnittslammelse og ikke kan gå. Jeg tar det for gitt at kloke bruker av DOL forstår slikt selv om det ikke skrives tydelig. På siden: Pasienter får heller ikke spise i timene med meg. Dette gjelder selvsagt ikke om det er en diabetiker som får føling. ''Jeg tar dte fo rgitt at kloke bruker av DOL forstår slikt selv om det ikke skrives tydelig'' Jeg er ikke klok nok. Jeg er i ihvertfall såpass dum at jeg tvilte og ikke lot tvilen komme deg til gode (eller hva det nå heter) 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 Presisering: Jeg oppfatter at spørsmålet gikk på dette: "Gir du rekvisisjon på taxi på medisinsk grunnlag for behandling av psykiske lidelser?" Jeg svarte ut fra dette. Det er mulig å få taxi på kommunikasjonsmessig grunnlag (ikke medisinsk grunnlag). Det avgjøres ikke av legen, men av et kjørekontor. Som jeg skrev i et tidligere svar, gjelder det selvsagt noe annet om det skulle være en angstpasient som også har en tversnittslammelse og ikke kan gå. Jeg tar det for gitt at kloke bruker av DOL forstår slikt selv om det ikke skrives tydelig. På siden: Pasienter får heller ikke spise i timene med meg. Dette gjelder selvsagt ikke om det er en diabetiker som får føling. Ååhh... du er hard assa! Men jeg liker deg...! 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 Presisering: Jeg oppfatter at spørsmålet gikk på dette: "Gir du rekvisisjon på taxi på medisinsk grunnlag for behandling av psykiske lidelser?" Jeg svarte ut fra dette. Det er mulig å få taxi på kommunikasjonsmessig grunnlag (ikke medisinsk grunnlag). Det avgjøres ikke av legen, men av et kjørekontor. Som jeg skrev i et tidligere svar, gjelder det selvsagt noe annet om det skulle være en angstpasient som også har en tversnittslammelse og ikke kan gå. Jeg tar det for gitt at kloke bruker av DOL forstår slikt selv om det ikke skrives tydelig. På siden: Pasienter får heller ikke spise i timene med meg. Dette gjelder selvsagt ikke om det er en diabetiker som får føling. ''Det er mulig å få taxi på kommunikasjonsmessig grunnlag (ikke medisinsk grunnlag). Det avgjøres ikke av legen, men av et kjørekontor.'' Dette var rart. Mine psykologer bare bestiller taxi, de. 0 Siter
Gjest Kayia Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 Presisering: Jeg oppfatter at spørsmålet gikk på dette: "Gir du rekvisisjon på taxi på medisinsk grunnlag for behandling av psykiske lidelser?" Jeg svarte ut fra dette. Det er mulig å få taxi på kommunikasjonsmessig grunnlag (ikke medisinsk grunnlag). Det avgjøres ikke av legen, men av et kjørekontor. Som jeg skrev i et tidligere svar, gjelder det selvsagt noe annet om det skulle være en angstpasient som også har en tversnittslammelse og ikke kan gå. Jeg tar det for gitt at kloke bruker av DOL forstår slikt selv om det ikke skrives tydelig. På siden: Pasienter får heller ikke spise i timene med meg. Dette gjelder selvsagt ikke om det er en diabetiker som får føling. ''Jeg oppfatter at spørsmålet gikk på dette: "Gir du rekvisisjon på taxi på medisinsk grunnlag for behandling av psykiske lidelser?" Jeg svarte ut fra dette. (…) Som jeg skrev i et tidligere svar, gjelder det selvsagt noe annet om det skulle være en angstpasient (...) Jeg tar det for gitt at kloke bruker av DOL forstår slikt selv om det ikke skrives tydelig'' .... og de kloke brukerne regner sikkert med at du leser spørsmålene ordentlig, som i dette tilfellet var: ''Hender det at du gir rekvisisjon til en pasient for taxi frem og tilbake når hun/han ikke er i stand til å kjøre/ta kollektiv (kollektiv pga busser som ikke passer og angst)'' ;-) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 ''Jeg oppfatter at spørsmålet gikk på dette: "Gir du rekvisisjon på taxi på medisinsk grunnlag for behandling av psykiske lidelser?" Jeg svarte ut fra dette. (…) Som jeg skrev i et tidligere svar, gjelder det selvsagt noe annet om det skulle være en angstpasient (...) Jeg tar det for gitt at kloke bruker av DOL forstår slikt selv om det ikke skrives tydelig'' .... og de kloke brukerne regner sikkert med at du leser spørsmålene ordentlig, som i dette tilfellet var: ''Hender det at du gir rekvisisjon til en pasient for taxi frem og tilbake når hun/han ikke er i stand til å kjøre/ta kollektiv (kollektiv pga busser som ikke passer og angst)'' ;-) ''Kollektiv som ikke passer og angst'' oppfatter jeg som at det hadde vært ok om en ikke hadde angst. Hva oppfatter du? 0 Siter
Gjest Kayia Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 ''Kollektiv som ikke passer og angst'' oppfatter jeg som at det hadde vært ok om en ikke hadde angst. Hva oppfatter du? Jeg oppfattet "hun/han ikke er i stand til å kjøre/ta kollektiv (kollektiv pga busser som ikke passer og angst'' som at vedkommende ikke er i stand til å ta kollektivt pga angst og/ eller ugunstige ruter, og at vedkommende lurte på om du gjorde unntak i rekvisisjonspraksisen din i slike tilfeller. 0 Siter
Gjest Kayia Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 ''Kollektiv som ikke passer og angst'' oppfatter jeg som at det hadde vært ok om en ikke hadde angst. Hva oppfatter du? Nå også med sitatstrek: Jeg oppfattet ''hun/han ikke er i stand til å kjøre/ta kollektiv (kollektiv pga busser som ikke passer og angst'' som at vedkommende ikke er i stand til å ta kollektivt pga angst og/ eller ugunstige ruter, og at vedkommende lurte på om du gjorde unntak i rekvisisjonspraksisen din i slike tilfeller. 0 Siter
frosken Skrevet 2. april 2013 Skrevet 2. april 2013 ''men samtidig er jeg også nesten blitt enda strengere enn før fordi jeg skiller kanskje litt for skarpt mellom alvorlige og mindre alvorlige problemer'' Jeg synes det har blitt vanskeligere å skille mellom alvorlige problemer og mindre alvorlige problemer fordi jeg tenker at jeg kan ikke vite noe om det, før en føler det på kroppen selv. Før jeg brakk foten selv, tror jeg nok ikke jeg hadde greid å sette meg inn i hvordan det føles. Jeg ante jo ikke at det er forskjell på en brukken fot og en brukken fot :-) Jeg trodde at når man brakk foten, så gikk man med gips i 6 uker og så ferdig med det og jeg ville sikkert tenkt at man kunne hoppe på ett ben opp og ned ei trapp. Nå vet jeg noe annet. Nå kjører jeg slalom igjen forresten :-) Jeg har enda ikke samme farten som tidligere, (selv om det ikke var i slalombakken det skjedde) men det kommer seg. Kan si det slik at nå kjører jeg slalom isteden for utfor. Gratulerer med ny slalomdebut:-) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 3. april 2013 Skrevet 3. april 2013 ''Det er mulig å få taxi på kommunikasjonsmessig grunnlag (ikke medisinsk grunnlag). Det avgjøres ikke av legen, men av et kjørekontor.'' Dette var rart. Mine psykologer bare bestiller taxi, de. Hei! Det er det som er fornuftig å gjøre, det er ikke så mange som ber om rekvisisjon så hvorfor lage vansker for de få det gjelder, de har vel et reellt problem! 0 Siter
Gjest ække så lett Skrevet 3. april 2013 Skrevet 3. april 2013 Hei! Det er det som er fornuftig å gjøre, det er ikke så mange som ber om rekvisisjon så hvorfor lage vansker for de få det gjelder, de har vel et reellt problem! NAV, eller HELFO er det vel egentlig sikkert nå, kan lage trøbbel av at behandler bare skriver ut rekvisisjon uten at det virkelig er grunnlag for det. Derfor er det ikke _bare_ å skrive ut rekvisisjon til alle som ber om det. Rekvisisjoner på taxi koster staten mye, og er det ikke nødvendig så skal det da heller ikke brukes. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 3. april 2013 Skrevet 3. april 2013 NAV, eller HELFO er det vel egentlig sikkert nå, kan lage trøbbel av at behandler bare skriver ut rekvisisjon uten at det virkelig er grunnlag for det. Derfor er det ikke _bare_ å skrive ut rekvisisjon til alle som ber om det. Rekvisisjoner på taxi koster staten mye, og er det ikke nødvendig så skal det da heller ikke brukes. Hei! Så få som ber om det tror jeg ikke gjør at det blir noe trøbbel av det, det handler litt om sunn fornuft. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.