NHD: Hva gjør en nå? Et håpløst prosjekt?

[florista]

Du skriver dette Dr.Dahl:

Men jeg ville nok ikke gjort det uansett. Om en ikke klarer å komme seg til behandling uten taxi, har en allerede bestemt seg for at det meste er så vanskelig at jeg ikke tror behandling nytter.

– Nils Håvard Dahl, psykiater

Er du så "streng"? Du skriver at "da har en allerede bestemt seg for at det meste er så vanskelig at jeg ikke tror behandling nytter".

Hva gjør en da? Gir opp?

Jeg spør fordi jeg gjerne VIL, men klarer ikke. Du skriver mye om vilje.... men jeg VIL... men klarer ikke... er alt håp ute da? Skal vi bare gi opp? Et håpløst prosjekt?

Jeg er fullstendig klar over at man har ansvar for egen "friskning", men hva når en trenger mer hjelp? Ekstra hjelp?

Kanskje håpet er ute. At det er noe jeg ikke har forstått. Noe de ikke vil si til meg - at håpet er ute. Men at du er tøff nok til å si det...

Mvh

[Gjest Maria-Magdalena]

Jeg tror heller han ville styrke deg, at du klarer mer enn du tror selv. Mulig jeg tar helt feil, men sånn hadde jeg tolket det.

[rose23]

Ikke alle er så "strenge" som NHD. Finnes faktisk dem som foretrekker å dø, framfor å sette seg på et fly, buss e.l. Jeg gikk tre mil en gang, fordi jeg hater buss. Hadde blemmer under beina og bussene suset forbi. Nå kjører jeg bil selv ;-) Det er bare å søke. Kanskje taxi-lapper? Men det beste på sikt er sef å eksponere seg for buss. Ta med deg noen som kan støtte deg, musikk, pc o.l..

[Gjest]

Jeg tror heller han ville styrke deg, at du klarer mer enn du tror selv. Mulig jeg tar helt feil, men sånn hadde jeg tolket det.

Det tror jeg og..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mener du at det ikke er noe håp for deg fordi du ikke klarer å komme deg til behandler?

[florista]

Mener du at det ikke er noe håp for deg fordi du ikke klarer å komme deg til behandler?

På en måte ja? Det er kanskje en forutsetning for å klare å kjempe mot sykdommen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På en måte ja? Det er kanskje en forutsetning for å klare å kjempe mot sykdommen?

Hvis du hadde et kreftsykt barn hjemme, og den helbredende kreftmedisinen fantes kun på legens kontor, ville du selv da ikke klart å dra dit for å hente den?

[florista]

Hvis du hadde et kreftsykt barn hjemme, og den helbredende kreftmedisinen fantes kun på legens kontor, ville du selv da ikke klart å dra dit for å hente den?

Klart jeg ville det. Jeg ville fått hjelp til å få noen til å kjøre meg. Men det er "enklere" å forklare det som fysisk lidelse enn psykisk lidelse.... men jeg forstår hvor du vil henn... dette er min feil, jeg skjønner det....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Klart jeg ville det. Jeg ville fått hjelp til å få noen til å kjøre meg. Men det er "enklere" å forklare det som fysisk lidelse enn psykisk lidelse.... men jeg forstår hvor du vil henn... dette er min feil, jeg skjønner det....

Din tolkning: "Det er min feil..."

Jeg synes det er uhensiktsmessig å snakke om feil eller ikke feil. Jeg tror det har å gjøre med måten en tenker på.Tanker om hva som vil skje dersom en likevel velger å ta bussen....

[florista]

Din tolkning: "Det er min feil..."

Jeg synes det er uhensiktsmessig å snakke om feil eller ikke feil. Jeg tror det har å gjøre med måten en tenker på.Tanker om hva som vil skje dersom en likevel velger å ta bussen....

Men hva når bussene ikke går fordi jeg bor så langt på landet?

[Gjest april13]

Klart jeg ville det. Jeg ville fått hjelp til å få noen til å kjøre meg. Men det er "enklere" å forklare det som fysisk lidelse enn psykisk lidelse.... men jeg forstår hvor du vil henn... dette er min feil, jeg skjønner det....

''Hvis du hadde et kreftsykt barn hjemme, og den helbredende kreftmedisinen fantes kun på legens kontor, ville du selv da ikke klart å dra dit for å hente den? – Nils Håvard Dahl, psykiater''

''Klart jeg ville det. Jeg ville fått hjelp til å få noen til å kjøre meg. Men det er "enklere" å forklare det som fysisk lidelse enn psykisk lidelse.... men jeg forstår hvor du henn... dette er min feil, jeg skjønner det.... – florista''

Og hvis ingen kan kjøre og det ikke er drosje å få tak i?

Jeg tror at mange ville ha funnet eller kjent styrke/mot/vilje til å trosse angsten i et slikt tilfelle; når et annet menneskes liv er avhengig av om vi greier å gjøre det vi frykter. Og at vi derfor i dette tilfellet har greid å ta buss.

Kanskje må vi også i hverdagen være flinkere til å hente frem styrke/mot/vilje til å gjøre det som vi er redd for.

[frosken]

Men hva når bussene ikke går fordi jeg bor så langt på landet?

Går det overhodet ingen buss som gjør at du kan rekke timen?

[florista]

Går det overhodet ingen buss som gjør at du kan rekke timen?

Jo, men må vente to timer i byn. Og halvannen time hjem igjen. Men skal gå....

[frosken]

Jo, men må vente to timer i byn. Og halvannen time hjem igjen. Men skal gå....

Det der er overkommelig. Det er viktig for deg å komme deg til timen, og du bidrar til egen selvrespekt ved å ta på deg den belastningen du opplever det er å reise kollektivt.

Glad for at du er innstilt på å dra. Synes det er leit å lese om hvor mye skyldfølelse du har i forhold til at du sliter; tror det er viktig at du tar valg som bidrar til å øke selvfølelsen din i stedet for det motsatte.

Lykke til :-)

[Gjest april13]

Jo, men må vente to timer i byn. Og halvannen time hjem igjen. Men skal gå....

''Men hva når bussene ikke går fordi jeg bor så langt på landet? – florista''

''Jo, men må vente to timer i byn. Og halvannen time hjem igjen. Men skal gå....''

Jeg tror at det er veldig viktig for deg å planlegge å ha dine avtaler nettopp på tidspunkt der du kan rekke å komme til avtalene med buss.

Er det veldig vanskelig for deg å ta buss; kan du øve deg og reise sammen med noen de første gangene? Evt ta bussen et kortere stykke til å begynne med?

Blir det ventetid i byen, kanskje du kan planlegge noen andre ærend i byen, eller rett og slett koble av med noe (gå en tur, møte noen, oppleve noe (en utstilling eller noe du liker))

[Bella Dotte]

''Hvis du hadde et kreftsykt barn hjemme, og den helbredende kreftmedisinen fantes kun på legens kontor, ville du selv da ikke klart å dra dit for å hente den? – Nils Håvard Dahl, psykiater''

''Klart jeg ville det. Jeg ville fått hjelp til å få noen til å kjøre meg. Men det er "enklere" å forklare det som fysisk lidelse enn psykisk lidelse.... men jeg forstår hvor du henn... dette er min feil, jeg skjønner det.... – florista''

Og hvis ingen kan kjøre og det ikke er drosje å få tak i?

Jeg tror at mange ville ha funnet eller kjent styrke/mot/vilje til å trosse angsten i et slikt tilfelle; når et annet menneskes liv er avhengig av om vi greier å gjøre det vi frykter. Og at vi derfor i dette tilfellet har greid å ta buss.

Kanskje må vi også i hverdagen være flinkere til å hente frem styrke/mot/vilje til å gjøre det som vi er redd for.

Milde makter - telefonen er funnet opp... man kan sende mail... ikke gjør det vanskeligere enn det er.

[Gjest April13]

Milde makter - telefonen er funnet opp... man kan sende mail... ikke gjør det vanskeligere enn det er.

''Milde makter - telefonen er funnet opp... man kan sende mail... ikke gjør det vanskeligere enn det er. – Bella Dotte''

Jeg gjør det ikke vanskeligere enn det er. Dette er en case.

Poenget var å få til å gjøre noe som er ubehagelig å gjøre p.g.a angst- ikke å finne løsninger (som telefon/mail) for å kunne unngå det man har angst for...

[Bella Dotte]

''Milde makter - telefonen er funnet opp... man kan sende mail... ikke gjør det vanskeligere enn det er. – Bella Dotte''

Jeg gjør det ikke vanskeligere enn det er. Dette er en case.

Poenget var å få til å gjøre noe som er ubehagelig å gjøre p.g.a angst- ikke å finne løsninger (som telefon/mail) for å kunne unngå det man har angst for...

''Jeg gjør det ikke vanskeligere enn det er. Dette er en case. Poenget var å få til å gjøre noe som er ubehagelig å gjøre p.g.a angst- ikke å finne løsninger (som telefon/mail) for å kunne unngå det man har angst for...''

OK, da misforsto jeg. Jeg trodde poenget var å kunne gjennomføre behandlingen. Når jeg har slitt med angst, har jeg bare blitt verre av å presse meg. Det som har hjulpet, har vært å finne løsninger, som virker trygge nok, og når jeg har opparbeidet tilstrekkelig trygghet, klarer jeg mer. (Men alle er forskjellige, det er ikke sikkert at alle bør gjøre det sånn.)

[Gjest April13]

''Jeg gjør det ikke vanskeligere enn det er. Dette er en case. Poenget var å få til å gjøre noe som er ubehagelig å gjøre p.g.a angst- ikke å finne løsninger (som telefon/mail) for å kunne unngå det man har angst for...''

OK, da misforsto jeg. Jeg trodde poenget var å kunne gjennomføre behandlingen. Når jeg har slitt med angst, har jeg bare blitt verre av å presse meg. Det som har hjulpet, har vært å finne løsninger, som virker trygge nok, og når jeg har opparbeidet tilstrekkelig trygghet, klarer jeg mer. (Men alle er forskjellige, det er ikke sikkert at alle bør gjøre det sånn.)

''Jeg gjør det ikke vanskeligere enn det er. Dette er en case. Poenget var å få til å gjøre noe som er ubehagelig å gjøre p.g.a angst- ikke å finne løsninger (som telefon/mail) for å kunne unngå det man har angst for...''

''OK, da misforsto jeg. Jeg trodde poenget var å kunne gjennomføre behandlingen. Når jeg har slitt med angst, har jeg bare blitt verre av å presse meg. Det som har hjulpet, har vært å finne løsninger, som virker trygge nok, og når jeg har opparbeidet tilstrekkelig trygghet, klarer jeg mer. (Men alle er forskjellige, det er ikke sikkert at alle bør gjøre det sånn.) – Bella Dotte"

Alt i orden! :-)

Jeg tror også at mange deler din erfaring. Jeg har også lest om at ved eksponeringsterapi, skal man velge noe som er middels vanskelig å trene på først. Så hvis det å ta buss er det vanskeligste, er jeg enig i at man må finne annen løsning i steden for å ta buss, og trene på det som er middels og deretter ta tak i vanskeligere og vanskeligere ting.

[frosken]

Jo, men må vente to timer i byn. Og halvannen time hjem igjen. Men skal gå....

Kom du deg av gårde? Og fikk du snakket om hvordan du har hatt det de siste dagene?