Gå til innhold

Innstilling


Gjest Maria-Magdalena

Anbefalte innlegg

Gjest Maria-Magdalena
Skrevet

Se innlegget under. Jeg selv er sånn som sukker og stønner hver morgen fordi jeg har så lang reisevei til jobb ( ca en time med buss og buss).

I dag har vi fått en vikar som har halvannentime til jobb og har pendlet i mange år. Hun sier: Det går helt greit, mange som gjor det og jeg leser bøker.

Så mitt sp.mål er: Har det med noe av det samme under å gjøre. Med innstilling til ting? At jeg lett blir negativ. Jeg fikk meg en vekker av henne. Jeg stortrives på jobben min men synes morgener og reisevei er noe herk! Men jeg må SNU inntillingen min med å ikke våkne med sukk og stønn hver morgen.

Fortsetter under...

Skrevet

Det å sukke og stønne må være veldig stressende for deg. Og uhensigtsmessig. Hvis du er glad i det stedet du skal til, så tenk på det. Hvis du elsker det stedet du bor, så tenk på det. Jeg holdt også på med en times busstur frem og tilbake en periode og syntes det gikk helt fint.

Nå kjører jeg både buss og trikk, men så tar det meg bare ti minutter å komme dit jeg skal. Så nå har jeg blitt bortskjemt.

Lytt til musikk eller les en bok hvis du ikke blir kvalm. Jeg satt og stirret ut av vinduet å dagdrømte dengang jeg hadde en times kjørevei.

Gjest Maria-Magdalena
Skrevet

Det å sukke og stønne må være veldig stressende for deg. Og uhensigtsmessig. Hvis du er glad i det stedet du skal til, så tenk på det. Hvis du elsker det stedet du bor, så tenk på det. Jeg holdt også på med en times busstur frem og tilbake en periode og syntes det gikk helt fint.

Nå kjører jeg både buss og trikk, men så tar det meg bare ti minutter å komme dit jeg skal. Så nå har jeg blitt bortskjemt.

Lytt til musikk eller les en bok hvis du ikke blir kvalm. Jeg satt og stirret ut av vinduet å dagdrømte dengang jeg hadde en times kjørevei.

Ja, det er en destruktiv måte å starte dagen på. Skal sies at jeg alltid har hatet å stå opp om morgenen da:)

Men så går det så bra med en gang jeg er på jobben!

Jeg har strikket en del tepper på disse bussturene ( hehe), og da går det fort! Ellers blir jeg bare sittende og tenke over masse negative ting/grubling!

Jeg må bare finne en måte å starte dagen bedre på. Tror jeg ofte er litt deppa om morgenen.

Skrevet

Ja, det er en destruktiv måte å starte dagen på. Skal sies at jeg alltid har hatet å stå opp om morgenen da:)

Men så går det så bra med en gang jeg er på jobben!

Jeg har strikket en del tepper på disse bussturene ( hehe), og da går det fort! Ellers blir jeg bare sittende og tenke over masse negative ting/grubling!

Jeg må bare finne en måte å starte dagen bedre på. Tror jeg ofte er litt deppa om morgenen.

Morgendepresjon er artige greier. Da skjønner jeg deg bedre. Legger du deg for sent? Tar du deg tid til å spise en god frokost før du drar på jobb? Kanskje du kan finne en bok med positive affirmasjoner som du kan titte i hver morgen? Aternativavdelingen i bokhandlene flommer over av gode bøker.

Skrevet

Ja innstillingen betyr mye, særlig når en er sliten og litt deprimert om morgenen. Men i utgangspunktet så kan du ha en positiv innstilling til vanlig, for ellers hadde du nok følt at andre ting kan være mer negativt en dette du nevner. Hvis du har tid, så kunne det kanskje være en fordel at du fikk noen kopper kaffe med litt mørk sjokolade og så en liten trimtur før du reiste på jobb, så kanskje det kunne hjelpe på din ellers fine innstilling ?

Snakker om erfaring, men det kan være at dette ikke passer helt for deg da ? Jeg har diagnosen Dystimi, og må stadig ha noe stimuli til hjernen.

Gjest Maria-Magdalena
Skrevet

Morgendepresjon er artige greier. Da skjønner jeg deg bedre. Legger du deg for sent? Tar du deg tid til å spise en god frokost før du drar på jobb? Kanskje du kan finne en bok med positive affirmasjoner som du kan titte i hver morgen? Aternativavdelingen i bokhandlene flommer over av gode bøker.

Gode tips. Jeg er en sånn som flyr ut døra i siste liten, frokost på bussen.

Jeg har en veldig sur og mutt samboer for tiden,dvs. han har alltid vært veldig negativ. Nå er han lei jobben og mistrives.. jeg skjønner det, samtidig prøver jeg å oppmuntre han til å søke ny ( ikke så lett uten utdanning). Men han er nå så lei av jobben og livet generelt. Jeg orker nesten ikke gå inn døra hjemme lenger, fordi han sitter bare og stirrer på pc eller tv.

Han har vel alltid vært sånn, men blir bare verre og verre.... han vil ikke ha hjelp.

Har noen noe god tips på hvordan jeg skal la være å bli så nedstemt selv? Kanskje det er min skyld siden jeg har hatt veldig mye i det siste selv og han er sliten av det.... men jeg er aldri sur, heller for unnskyldende av meg.

Venner av han sier at han er sær og tøyser litt om det..... jeg blir litt flau av han noen ganger, han er litt barnslig.....

Huff, hva gjør jeg? Er kjempeglad i han. Han er snill og god ellers.

Annonse

Skrevet

Gode tips. Jeg er en sånn som flyr ut døra i siste liten, frokost på bussen.

Jeg har en veldig sur og mutt samboer for tiden,dvs. han har alltid vært veldig negativ. Nå er han lei jobben og mistrives.. jeg skjønner det, samtidig prøver jeg å oppmuntre han til å søke ny ( ikke så lett uten utdanning). Men han er nå så lei av jobben og livet generelt. Jeg orker nesten ikke gå inn døra hjemme lenger, fordi han sitter bare og stirrer på pc eller tv.

Han har vel alltid vært sånn, men blir bare verre og verre.... han vil ikke ha hjelp.

Har noen noe god tips på hvordan jeg skal la være å bli så nedstemt selv? Kanskje det er min skyld siden jeg har hatt veldig mye i det siste selv og han er sliten av det.... men jeg er aldri sur, heller for unnskyldende av meg.

Venner av han sier at han er sær og tøyser litt om det..... jeg blir litt flau av han noen ganger, han er litt barnslig.....

Huff, hva gjør jeg? Er kjempeglad i han. Han er snill og god ellers.

Det må være vanskelig. Kanskje du kan prøve å dele livet ditt inn i to? Ett liv som er ditt hvor du gjør det ytterste for at DU skal få en god hverdag og ett med ham hvor du, som du sier, prøver å gjøre ditt beste for å gi ham det du tror han trenger. Ikke lett selvfølgelig, men jeg klarte det da jeg levde med en umulig ektemann.

Går det an å prate til ham om dette, eller er han helt låst? Det er forferdelig når det blir sånn i et parforhold. Det sliter noe fryktelig. Men han har et ansvar ovenfor seg selv. Nei, jeg mener fortsatt du må prøve å leve ditt eget liv. Da får du mer overskudd til å "ta deg av" ham.

Jeg skjønner at du er glad i ham. Prøv også å være glad i deg selv! Kunststykke vi alle burde strebe etter.:-)

Skrevet

Gode tips. Jeg er en sånn som flyr ut døra i siste liten, frokost på bussen.

Jeg har en veldig sur og mutt samboer for tiden,dvs. han har alltid vært veldig negativ. Nå er han lei jobben og mistrives.. jeg skjønner det, samtidig prøver jeg å oppmuntre han til å søke ny ( ikke så lett uten utdanning). Men han er nå så lei av jobben og livet generelt. Jeg orker nesten ikke gå inn døra hjemme lenger, fordi han sitter bare og stirrer på pc eller tv.

Han har vel alltid vært sånn, men blir bare verre og verre.... han vil ikke ha hjelp.

Har noen noe god tips på hvordan jeg skal la være å bli så nedstemt selv? Kanskje det er min skyld siden jeg har hatt veldig mye i det siste selv og han er sliten av det.... men jeg er aldri sur, heller for unnskyldende av meg.

Venner av han sier at han er sær og tøyser litt om det..... jeg blir litt flau av han noen ganger, han er litt barnslig.....

Huff, hva gjør jeg? Er kjempeglad i han. Han er snill og god ellers.

Har du en samboer også som er slik du referer til, ja da blir det litt mer komplisert.

Gjest Maria-Magdalena
Skrevet

Det må være vanskelig. Kanskje du kan prøve å dele livet ditt inn i to? Ett liv som er ditt hvor du gjør det ytterste for at DU skal få en god hverdag og ett med ham hvor du, som du sier, prøver å gjøre ditt beste for å gi ham det du tror han trenger. Ikke lett selvfølgelig, men jeg klarte det da jeg levde med en umulig ektemann.

Går det an å prate til ham om dette, eller er han helt låst? Det er forferdelig når det blir sånn i et parforhold. Det sliter noe fryktelig. Men han har et ansvar ovenfor seg selv. Nei, jeg mener fortsatt du må prøve å leve ditt eget liv. Da får du mer overskudd til å "ta deg av" ham.

Jeg skjønner at du er glad i ham. Prøv også å være glad i deg selv! Kunststykke vi alle burde strebe etter.:-)

Ja, Gondor. Jeg må bli mer glad i meg selv og stole mer på mine egne vurderinger- da har jeg sikkert også mer å gi til ham:)

Jeg har tenkt å ta opp litt fritidsaktiviteter nå, som svømming og dansing igjen...... jeg tror det også kan hjelpe på forholdet, slik at vi ikke er sammen hver eneste kveld!

Takk for innlegget ditt!

Gjest Maria-Magdalena
Skrevet

Ja innstillingen betyr mye, særlig når en er sliten og litt deprimert om morgenen. Men i utgangspunktet så kan du ha en positiv innstilling til vanlig, for ellers hadde du nok følt at andre ting kan være mer negativt en dette du nevner. Hvis du har tid, så kunne det kanskje være en fordel at du fikk noen kopper kaffe med litt mørk sjokolade og så en liten trimtur før du reiste på jobb, så kanskje det kunne hjelpe på din ellers fine innstilling ?

Snakker om erfaring, men det kan være at dette ikke passer helt for deg da ? Jeg har diagnosen Dystimi, og må stadig ha noe stimuli til hjernen.

Jeg skal prøve å ta meg mer tid om morgenen til en svart kaffe!

Det med triumtur tror jeg er et uoppnåelig mål for meg før jobb :-)) Men hadde nok gjort underverker!

Skrevet

Ja, Gondor. Jeg må bli mer glad i meg selv og stole mer på mine egne vurderinger- da har jeg sikkert også mer å gi til ham:)

Jeg har tenkt å ta opp litt fritidsaktiviteter nå, som svømming og dansing igjen...... jeg tror det også kan hjelpe på forholdet, slik at vi ikke er sammen hver eneste kveld!

Takk for innlegget ditt!

Go girl!

Gjest smørulf
Skrevet

Hvis DU syns det er noe herk, så er det det for deg. Noen syns det er greit å pendle, andre syns det ikke.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Ja, det har absolutt noe med innstillingen å gjøre. Det er svært mye riktig i utsagnet: Det viktige er ikke hvordan en har det, men hvordan en tar det.

Jeg støtter et slikt utsagn så lenge det dreier seg om vanlige hverdagsbelastninger og ikke om ekstreme traumer.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...