Hva kan jeg "kreve" av samboer?

[Gjest Maria-Magdalena]

Jeg er så sliten og lei av min negative samboer nå... han sover hver dag jeg kommer hjem fra jobb i 2- 3 timer fordi han legger seg sent og sover 5-6 timer om natta. Det har han alltid gjort.

Han er da trøtt og umulig å snakke til resten av kvelden. Han vil bare se på tv eller pc,spille poker. Han svarer meg ikke engang når jeg prøver å prate til ham. Jeg har jo merket dette før også at vi har lite å prate om. Han er veldig stille, det sier også andre.

En venninne av ham sa at det er bra han har funnet ei som holder ut hans særheter.... Men selvfølgelig er det jo noe med meg også som gjør at han er sånn.....

Jeg blir veldig dratt ned selv av dette, dels fordi det minner meg om da jeg var deprimert og sov mye, dels fordi jeg ser det ikke er bra for ham. Han klager over vondt her og der, lei av jobben og lei alt. Han er ikke glad for noe jeg kommer med, bare ja og tja....

Jeg ser jo at det har vært sånn så lenge vi har vært sammen, men det blir bare verre og verre.... jeg har også slitt endel med angst siste året og er redd det er min feil at han har blitt slik? Og så får jeg angst når han ikke svarer meg og lukker seg helt inne, for da vet jeg aldri om han er sur for noe eller hva han tenker. Jeg prøver å oppmuntre han også, men klarer det ikke. Han vil ikke ha hjelp fordi han føler ikke selv at han trenger det.

Hva er mitt og hva er hans? Jeg blir så nedstemt og nesten syk av dette:(( Jeg håper det ikke bare er min skyld fordi det har vært mye angst for meg siste året. Og jeg er også opp og ned. Kanskje vi har dårlig påvirkning på hverandre? Vi bor også ganske trangt og har vært mye hjemme begge to. Han synes at jeg prater for mye, men hvis jeg ikke prater er det ingen som snakker en hel kveld. Det er ubehagelig.

Han sier han er glad i meg og viser det på noen måter... men klarer ikke det med ord. Han er så lukket. Det er han også i andre sammenhenger, så lenge det ikke er snakk om fotball og tull og tøys.

Beklager mye klaging fra meg.

[Kalevaala]

''han sover hver dag jeg kommer hjem fra jobb i 2- 3 timer fordi han legger seg sent og sover 5-6 timer om natta. Det har han alltid gjort.''

Jobber han? Det høres ut som om han trenger mye alenetid, og benytter sjansen til å sove mens du er hjemme for å få det, mens han samtidig får fylt opp søvnbehovet.

''jeg har også slitt endel med angst siste året og er redd det er min feil at han har blitt slik?''

Det tror jeg du kan se helt bort fra. Dette ligger i ham, ikke i deg.

''Han vil ikke ha hjelp fordi han føler ikke selv at han trenger det.''

Han synes antakelig at han har det helt fint så lenge han får være mest mulig i fred.

''Han synes at jeg prater for mye, men hvis jeg ikke prater er det ingen som snakker en hel kveld. Det er ubehagelig.''

Stillheten er nok bare ubehagelig for deg. Se over.

For meg ser det ut til at du har funnet deg en ekstremt introvert fyr, som er ganske tilfreds med livet (og antakelig med deg også) så lenge han slipper å prate og forholde seg til andre mennesker.

Dette er hardkodet i personligheten og kan ikke varig endres.

Du må finne ut om du ønsker å leve slik resten av livet, eller om du vil ha det bedre med en som er mer lik deg.

[Mirabell]

''En venninne av ham sa at det er bra han har funnet ei som holder ut hans særheter.... Men selvfølgelig er det jo noe med meg også som gjør at han er sånn..... ''

Det er selvfølgelig ikke din skyld at han er sær og asosial! Og det er heller ikke ditt ansvar å forandre ham, det må han evt, ønske selv. Og du skriver at han blir verre og verre; du må rett og slett vurdere om du kan ha det sånn. Hvis dere ikke har bar, ville jeg vurdert om dette forholdet var "liv laga", rett og slett.

[Gjest Maria-Magdalena]

''han sover hver dag jeg kommer hjem fra jobb i 2- 3 timer fordi han legger seg sent og sover 5-6 timer om natta. Det har han alltid gjort.''

Jobber han? Det høres ut som om han trenger mye alenetid, og benytter sjansen til å sove mens du er hjemme for å få det, mens han samtidig får fylt opp søvnbehovet.

''jeg har også slitt endel med angst siste året og er redd det er min feil at han har blitt slik?''

Det tror jeg du kan se helt bort fra. Dette ligger i ham, ikke i deg.

''Han vil ikke ha hjelp fordi han føler ikke selv at han trenger det.''

Han synes antakelig at han har det helt fint så lenge han får være mest mulig i fred.

''Han synes at jeg prater for mye, men hvis jeg ikke prater er det ingen som snakker en hel kveld. Det er ubehagelig.''

Stillheten er nok bare ubehagelig for deg. Se over.

For meg ser det ut til at du har funnet deg en ekstremt introvert fyr, som er ganske tilfreds med livet (og antakelig med deg også) så lenge han slipper å prate og forholde seg til andre mennesker.

Dette er hardkodet i personligheten og kan ikke varig endres.

Du må finne ut om du ønsker å leve slik resten av livet, eller om du vil ha det bedre med en som er mer lik deg.

Tuusen takk for svar. Det gjorde litt godt å høre. Jeg føler ofte at alt er min skyld, og det kan jo også bli vanskelig for ham at jeg går og unnskylder meg hver gang jeg vil ta opp noe med ham, for han blir nok mer lei seg enn meg for "kritikk", selv om det er på en fin måte det sies.

Ja, han sier det ikke noe når jeg spør- kanskje jeg skal slutte å spørre og godta det. Ikke så lett for ham heller når jeg ofte er så usikker. Jeg er heller ikke så sosial av meg, så vi er litt like der. Dvs. jeg trives i eget selskap, men også å være sammen med venner av og til.

Det viktigste for meg er å høre at det ikke er jeg som har gjort ham sånn fordi jeg også er litt opp og ned, men jeg er aldri sur. Jeg får ofte skyldfølelse for alt mulig. Men samtidig vil jeg gjerne vite hva jeg selv kan gjøre hvis det er noe. Hva jeg kan forandre på. Og det sier jeg også til ham.

[Gjest i samma båt]

Du beskriver nesten samboeren min. Og jeg er ganske sikker på at min samboer lider av depresjon og burde fått behandling for dette.

Selv mener han at han ikke feiler noe, for det er jo de andre som har problemer. Og han føler seg ikke deprimert på noe vis. Han sover sikkert 4-5 ganger iløpet av dagen. Han har ingen interesser utover å se tv. Blir han "tvunget" til å gjøre noe blir han sur og sint.

Han ser ikke at ting må gjøres her hjemme. Selv ikke enkelt vedlikehold. Han faller nesten i staver når ting går i stykker og mener han er forfulgt av uhell. Han ser ikke at det skyldes manglende ettersyn.

Han ser nesten rødt hvis jeg nevner ordet depresjon. Jeg har bedt han om å lese på nettet for å se om han ikke selv kunne dra kjensel på noen av symptomene, men det vil han ikke.

Jeg er i likhet med deg, nesten blitt syk selv av dette. Eller ikke bare nesten, innimellom bare gråter jeg og føler at jeg ikke orker mer. Og samboeren min som tidligere alltid trøstet og støttet meg, blir nå irritert og skjønner ikke hva jeg har å gråte for.

I det siste har han snakket om at jeg fortjener en bedre samboer enn det han er, å at jeg burde finne meg et nytt bosted. Jeg blir så fortvilet å lei meg, for det er på en måte ikke han som sier og mener dette.

Huff, det er sannelig ikke enkelt. Håper jeg greier å få han til å skjønne at han trenger hjelp.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan vel ikke kreve at han er vesentlig annerledes enn da du valgte han.

[Gjest Maria-Magdalena]

Du kan vel ikke kreve at han er vesentlig annerledes enn da du valgte han.

Nei, jeg kan jo ikke det. Jeg bare lurer på om JEG har hatt dårlig innvirkning på han? Jeg har jo slitt mye det siste året, har jo skrevet endel om det her også... Tror du det NHD?

Han blir så deppa av jobben men greier ikke søke ny. Jeg har sagt jeg kan hjelpe ham med søknad og CV, men han vil helst klare alt selv! Skal jeg egentlig ikke gjør noe mer?

Hv kan jeg gjøre for å bli sterkere uten å bli dratt ned når han er sånn? Jeg blir for lett smittet når han er mutt og sur.