Sørgelig

[Gjest Bare en mor]

Sønnen min prøvde å ta livet av seg, men det gikk bra. Hvorfor er jeg så lei meg? Jeg har vært hjemme fra jobb i tre dager, tirsdag, onsdag og i dag. Må på jobb igjen i morgen. I går Føltes det helt ok. I dag er jeg bare så uendelig lei meg. Hvor lenge er det vanlig å ha det sånn etter det jeg har opplevd?

[EnolaGay]

Jeg tror det er veldig vanlig, og at det kanskje aldri går helt over. At man må leve med angsten for at det skal skje igjen og alle tankene om hva man kunne gjort annerledes, hva som fikk dette til å skje...

Jeg tror at du bør snakke med noen om det. Kanskje med noen som har vært i samme situasjon. Eller en terapeut. Og at du må tillate deg selv å ha det slik en stund. Ikke forvente at det skal gå over med det første. Gi deg selv tid til å fordøye. Lang tid, om det trengs.

[Gjest bølger]

Når barna våre har det vondt, så har vi det også vondt. Det er en tøff påkjenning du har hatt, og sannsynligvis så er du nok redd for at dette skal skje igjen. Du skal støtte og hjelpe han der du kan, men samtidig så må du leve ditt liv. Hvor lang tid det vil ta er det vel ingen som kan si, men med at du fokuserer på ditt eget liv og det som er positivt, så vil det nok gå raskere, men så lenge du har et barn som har det vondt og ønsker å ta livet sitt så vil det alltid være en vond situasjon. Håper at han kan få god hjelp og at det vil bli bedre. Jeg føler med deg i den situasjonen du er i.

[Gjest Bare en mor]

Jeg tror det er veldig vanlig, og at det kanskje aldri går helt over. At man må leve med angsten for at det skal skje igjen og alle tankene om hva man kunne gjort annerledes, hva som fikk dette til å skje...

Jeg tror at du bør snakke med noen om det. Kanskje med noen som har vært i samme situasjon. Eller en terapeut. Og at du må tillate deg selv å ha det slik en stund. Ikke forvente at det skal gå over med det første. Gi deg selv tid til å fordøye. Lang tid, om det trengs.

Problemet nå er at jeg ikke orker å gå på jobb fordi jeg føler meg deprimert selv. Vet at jeg bare må hoppe i det. Jeg ser ingen grunn til å sitte her og tenke samtidig som det er litt godt å slippe og forholde meg til så mange andre.

[trollemor;o)]

Det er helt naturlig at du er lei deg... Sender deg en klem

[Gjest Også bare en mor]

Problemet nå er at jeg ikke orker å gå på jobb fordi jeg føler meg deprimert selv. Vet at jeg bare må hoppe i det. Jeg ser ingen grunn til å sitte her og tenke samtidig som det er litt godt å slippe og forholde meg til så mange andre.

Du hjelper ingen verken deg selv eller sønnen din å sitte hjemme og la deg deppe av forholdene.

Sønnen min tok livet sitt, det som har hjulpet meg videre i livet, er å holde fast ved daglige rutiner og la livet gå sin naturlige og vante gang.

[Bookworm]

Du har et barn som har det så vondt at han ønsket å dø, det er helt naturlig at du er lei deg, selv om han ikke klarte å ta livet av seg... Klem!

[Gjest nickløsheletida]

Det er ikke det minste rart at du er lei deg. Du har opplevd et kraftig jordskjelv. *Klem*

[Bella Dotte]

Prøv heller å tenke litt mer på sønnen din, så kanskje du synes mindre synd på deg selv. Han prøvde å ta livet sitt. Han har det trist, han. Får han noe hjelp, forresten?

[Gjest Også en mor_13]

Det er vanlig å reagere slik som du gjør, på denne situasjonen.

Jeg opplevde noe lignende, og jeg slet med bekymringsangst i forhold til om h*n skulle finne på å begå selvmord.

Har du noen å snakke med om det som hendte? Jeg tror at det er veldig viktig å ha noen å snakke med om dette. Har du en god fastlege? Man kan også få time til samtale hos fastlegen.

Hvor lang tid det tar før det går over, er nok forskjellig fra person til person.

[Gjest Bare en mor]

Prøv heller å tenke litt mer på sønnen din, så kanskje du synes mindre synd på deg selv. Han prøvde å ta livet sitt. Han har det trist, han. Får han noe hjelp, forresten?

Jeg gjør jo ikke annet enn å tenke på ham. Det er han jeg synes synd på og ikke meg, men dette tar liksom all min energi ...

[Gjest Bare en mor]

Prøv heller å tenke litt mer på sønnen din, så kanskje du synes mindre synd på deg selv. Han prøvde å ta livet sitt. Han har det trist, han. Får han noe hjelp, forresten?

Jeg gjør jo ikke annet enn å tenke på ham. Det er han jeg synes synd på og ikke meg, men dette tar liksom all min energi ...

[Kitina]

Prøv heller å tenke litt mer på sønnen din, så kanskje du synes mindre synd på deg selv. Han prøvde å ta livet sitt. Han har det trist, han. Får han noe hjelp, forresten?

Å være pårørende til en som ikke vil leve lenger er en tøff påkjenning Bella D.. Jeg syns din kommentar til bare en mor er helt på tryne for å si det mildt. Det vitner om at du ikke har peiling på hva du snakker om.

Til bare en mor. Redselen og sorgen blekner over tid. Men jeg syns du skal kontakte noen å prate med om dette. Noen som er der for bare deg. Du har hatt en utrolig tøff påkjenning.

Det er uansett ikke din skyld at din sønn har prøvd å begå selvmord, slik jeg oppfatter at Bella skriver mellom linjene.

Lykke til.

[Bella Dotte]

Å være pårørende til en som ikke vil leve lenger er en tøff påkjenning Bella D.. Jeg syns din kommentar til bare en mor er helt på tryne for å si det mildt. Det vitner om at du ikke har peiling på hva du snakker om.

Til bare en mor. Redselen og sorgen blekner over tid. Men jeg syns du skal kontakte noen å prate med om dette. Noen som er der for bare deg. Du har hatt en utrolig tøff påkjenning.

Det er uansett ikke din skyld at din sønn har prøvd å begå selvmord, slik jeg oppfatter at Bella skriver mellom linjene.

Lykke til.

''Det er uansett ikke din skyld at din sønn har prøvd å begå selvmord, slik jeg oppfatter at Bella skriver mellom linjene. ''

Er du synsk?? Hvis ikke, hvordan kan du ellers anta at jeg mener noe annet enn jeg skriver?

Min kommentar gikk bare på at det virket som moren syntes det var mest synd på henne, og jeg ville påvirke henne til å forandre fokus litt. Men så viste det seg at hun ikke mente det sånn som hun hadde skrevet det. Så da var det oppklart. Selvfølgelig synes jeg også det er trist når en ung person prøver å ta livet sitt!

[Bella Dotte]

Jeg gjør jo ikke annet enn å tenke på ham. Det er han jeg synes synd på og ikke meg, men dette tar liksom all min energi ...

Det er trist å høre. Kanskje både du og din sønn burde ha bedt om å få gå til psykolog?

[Gjest Bare en mor]

Du hjelper ingen verken deg selv eller sønnen din å sitte hjemme og la deg deppe av forholdene.

Sønnen min tok livet sitt, det som har hjulpet meg videre i livet, er å holde fast ved daglige rutiner og la livet gå sin naturlige og vante gang.

Veldig trist å lese at du mistet sønnen din. Det må være helt grusomt. Har ei venninne som også mistet et barn på samme måte. Hun taklet det på sin måte med å jobbe, jobbe og jobbe. Mannen hennes var sykmeldt i flere måneder. De hadde hver sin måte og takle sorgen på, men det viktigste er at de begge kom seg videre,

Vi har alle vår måte å takle vanskelige ting på. Noen må være litt for seg selv for å komme seg ovenpå og jeg er en av de som må det. Kanskje handler det også litt om hvilken jobb man har å gå til når det stormer som verst. Hadde jeg hatt mulighet til å trekke meg tilbake, hadde jeg kanskje orket å gå på jobb, men det har jeg ikke.

Uansett har det vært greit og være hjemme noen dager for å roe det litt ned. Nå føler jeg at jeg er fit for fight (i alle fall i den grad det er mulig med en psykisk ustabil sønn i hus). I morgen skal jeg på jobb :-)

[Gjest Også bare en mor]

Veldig trist å lese at du mistet sønnen din. Det må være helt grusomt. Har ei venninne som også mistet et barn på samme måte. Hun taklet det på sin måte med å jobbe, jobbe og jobbe. Mannen hennes var sykmeldt i flere måneder. De hadde hver sin måte og takle sorgen på, men det viktigste er at de begge kom seg videre,

Vi har alle vår måte å takle vanskelige ting på. Noen må være litt for seg selv for å komme seg ovenpå og jeg er en av de som må det. Kanskje handler det også litt om hvilken jobb man har å gå til når det stormer som verst. Hadde jeg hatt mulighet til å trekke meg tilbake, hadde jeg kanskje orket å gå på jobb, men det har jeg ikke.

Uansett har det vært greit og være hjemme noen dager for å roe det litt ned. Nå føler jeg at jeg er fit for fight (i alle fall i den grad det er mulig med en psykisk ustabil sønn i hus). I morgen skal jeg på jobb :-)

Jeg håper sønnen din får adekvat behandling og blir tatt på alvor i behandlingsapparatet.