Jeg beklager veldig overfor brukere og NHD

[Gjest Håper dere kan tilgi]

Hei!

Ja, det er meg med nick Dem Kan Aldri Tilgis.

I dag skal jeg ikke skrive for å klage, men for å beklage.

Jeg ser at det siste innlegget jeg skrev var tåpelig, umodent og barnslig.

Selv om dette var tilfellet, og det virket alvorlig ut for meg, ble dette innlegget skrevet i sinne, frustrasjon og fortvilelse.

Som dere kanskje vet så kan vi med mine diagnoser si mye man ikke mener og ikke tenker over når man er sint og lei seg.

Jeg tror det var flere grunner til at dette innlegget ble skrevet.

For det første så tror jeg rettsaken som er rett rundt hjørnet stresser meg litt, på grunn av at jeg er redd for å få negativt resultat i retten.

For det andre hadde jeg sovet lite og for det tredje så hadde jeg en skikkelig kraftig PMS, og så var det jo dette innlegget som ble skrevet, som jeg uheldigvis misforstod og min sykdom (utviklingsforstyrrelse) tok bokstavelig.

Men heldigvis til tross for innlegget klarte jeg meg ganske godt og styrte unna uhensiktsmessig adferd.

Jeg tenkte at hvis jeg har klart å styre unna vold og selvskading i snart et år, så skal jeg jammen meg klare resten av livet også

Som NHD skrev på webmaster, så var det veldig synd at jeg ikke forstod at dette var ironi, men at dette lå i sykdommen min, at jeg tok ting bokstavelig.

Men det positive var at jeg ikke tok rådene bokstavelig og utførte dem, men at jeg kun tok ordene bokstavelig.

Men jeg beklager sterkt overfor brukere og NHD min umodne oppførsel.

Etter en del søvn og hvile, har nå PMS forsvunnet og jeg er i dag i bedre humør. I dag er jeg flau overfor meg selv, jeg er lei meg pga min sykdom og skulle så gjerne ha tryllet den bort om jeg kunne det.

Jeg føler meg dum som EnolaGay skrev i et innlegg, selv om jeg egentlig ikke tror det var ment for å såre meg, men for å få meg til å forstå hvor umodent jeg oppførte meg.

Jeg har nå innsett at jeg må tenke før jeg handler og også spørre om jeg er i det minste tvil om innlegg var ment som ironi eller alvor.

I mitt 21 år lange liv har jeg hele tiden vært redd for å spørre om ting jeg lurer på, dette er fordi jeg er flau og ikke vil virke dum.

For jeg er egentlig veldig smart, det er bare det at sykdommen bremser litt på noen områder.

Jeg er redd for at dere til evig tid kommer til å hate meg etter dette.

Men det jeg ønsker mest nå, er at dere kan tilgi og at vi kan starte på nytt.

Så skal jeg bruke de nye strategiene om å spørre i stedet for å bli sint over en misforståelse, og også skrive innlegg når jeg har roet meg ned, i stedet for å skrive innlegg mens jeg er på kokepunktet.

Men som sagt beklager:(

Mvh

[Mary Poppins]

Alle gjør feil!

Ønsker deg en god helg :-))

[stjernestøv]

Tror ikke noen hater deg pga dette, du missforstod jo bare litt. Håper du får en så god dag som mulig, klem til deg :-)

[XbellaX]

Sånt skjer, i dag er det en ny dag med blanke ark.

Ønsker deg en flott helg :-)

[Gjest Håper dere kan tilgi]

Tror ikke noen hater deg pga dette, du missforstod jo bare litt. Håper du får en så god dag som mulig, klem til deg :-)

Jeg misforstod ikke bare litt, men veldig.

Men fortid er fortid og nå må jeg se fremover, det viktigste som jeg er veldig flink til er å beklage og si unnskyld og virkelig mene det.

Men takk for omtanken og god helg til deg:)

Klem

[Gjest Håper dere kan tilgi]

Alle gjør feil!

Ønsker deg en god helg :-))

Takk i like måte:)

[Gjest Håper dere kan tilgi]

Sånt skjer, i dag er det en ny dag med blanke ark.

Ønsker deg en flott helg :-)

Jepp i dag starter jeg med blanke ark og forhåpentligvis vil disse arkene inneholde noe positivt.

God helg:)

Klem

[Mirabell]

Jeg er ganske sikker på at ingen her inne hater deg. Du hadde det vanskelig og misforsto. Men nå har du "sovet på saken" og sett mer helhetlig på problemet, og det er det alle som svarte deg ønsket :-)

Ønsker deg alt vel!

[Mirabell]

Jeg er ganske sikker på at ingen her inne hater deg. Du hadde det vanskelig og misforsto. Men nå har du "sovet på saken" og sett mer helhetlig på problemet, og det er det alle som svarte deg ønsket :-)

Ønsker deg alt vel!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Verken i denne sammenheng eller ellers i livet er det slik at påpekning av noe negativt er det samme som å hate.

Du, jeg og alle andre gjør av og til ting som ikke er så smarte. Da vil fornuftige folk påpeke dette eller til og med irettesette oss. Det er noe helt annet enn å hate.

Hate er et av de sterkeste ord som finnes. Hate er noe en muligens gjør mot noen som har voldtatt eller drept.

[berreundrar]

Hei! Nei, ingen her inne har noen grunn til å hate deg! Jeg forstår at du var veldig sint og hadde mange følelser i deg på samme tid. Jeg forstår da at du ville få det ut av systemet ditt på en måte. Noen tar seg en joggetur, noen en gåtur. Andre skriver ned ting og poster det på et forum som dette. Sånn er det bare. Ingen hater deg av den grunn.

Ønsker deg alt godt videre med alt du måtte slite med her i livet. Håper ting ordner seg for deg.

[Gjest Håper dere kan tilgi]

Verken i denne sammenheng eller ellers i livet er det slik at påpekning av noe negativt er det samme som å hate.

Du, jeg og alle andre gjør av og til ting som ikke er så smarte. Da vil fornuftige folk påpeke dette eller til og med irettesette oss. Det er noe helt annet enn å hate.

Hate er et av de sterkeste ord som finnes. Hate er noe en muligens gjør mot noen som har voldtatt eller drept.

Det vil si at jeg har rett til å hate den personen som voldtok meg? Og en annen som forsøkte å voldta meg?

Blir litt usikker når det gjelder å bruke ordet "hate".

Når jeg tenker over voldtektene så blir jeg usikker på om jeg kan hate disse personene, da disse personene var psykiatriske pasienter.

På en måte tenker jeg at det var grusomt gjort, dette er fordi en person skal aldri måtte behøve å gå gjennom noe sånt, men samtidig tenker jeg at dem ikke forstod forskjellen på rett og galt i de tilfellene dette skjedde.

Jeg har også vært på det stadiet at jeg ikke har forstått forskjellen på rett og galt i mine sykeste perioder, som jeg heldigvis ikke har vært på lenge.

Når du nå sier at det er sterkt å bruke ordet hate.

Kan folk hate meg for at jeg har gjort ekstremt dumme ting i en syk tilstand? Da prater jeg om alvorlige trusler (inkludert drapstrusler) og vold.

Kan noen hate deg når du har gjort noe du ikke burde, men har gjort dette når du var veldig syk?

På den tiden har jeg fått bekreftet av politiet at jeg ikke var tilregnelig.

Har derfor aldri blitt straffet for det.

Jeg skammer meg over det jeg har gjort og synes egentlig jeg burde tatt straffen min i fengsel.

Jeg har kanskje skremt ganske mange folk i min syke tilstand.

Kan disse folkene hate meg?

Nå som jeg ikke er psykotisk så tenker jeg at når jeg kommer bort herfra, noe jeg en gang kommer til å gjøre, vil da de menneskene som bor der hate meg når jeg kommer tilbake?

Jeg er flau når jeg leser journalene mine og leser alt det dumme jeg har gjort som jeg ikke kan huske.

Derfor tenker jeg på hvor flaut det kommer til å bli å se disse menneskene i øynene igjen.

Kan jeg noen gang tilgis for at jeg en gang var alvorlig syk?

Siden jeg går på medisiner nå, så vil jeg sannsynligvis holde meg frisk, og da vil alltid den flaue delen av meg være der.

Jeg skammer meg over det hver dag.

Er det noe jeg kan gjøre for å ikke skamme meg over dette?

Skammen kommer jeg nok til å bære med meg i graven, men er det noe jeg kan gjøre for å dempe denne skammen?

Og kan jeg spørre om en ting NHD?

Hvor stor sannsynlighet er det at jeg har EUPF når jeg kan være tungt deprimert for så å bli kjempe glad, prate fort og ha mange ideer og også bli psykotisk når jeg ikke har medisiner?

Jeg hadde faktisk tegn på depresjon allerede i 2 klasse på barneskolen.

Jeg har problemer med å sove, og får sjelden sove uten medisiner innabords.

Jeg kan bli fort sint og verbalt aggressiv.

Men jeg har fullt av empati og er veldig glad i å hjelpe mennesker som trenger det, og kan bruke de få pengene jeg har på mennesker jeg føler noe for.

Når jeg har mye penger, da bruker jeg mye penger.

Men hvor stor sannsynlighet er det at jeg har EUPF da jeg ikke skader meg lengre og ikke har gjort det på snart et år, og har meget sjelden selvmordsforsøk.

Nå er det mest med tankene, men ikke forsøk.

Jeg bruker ikke vold og er egentlig heller ikke styrt av impulser lengre.

Så er det sannsynlig at jeg har EUPF eller er det en annen lidelse/sykdom?

Det har vært mistanke om bipolar, men kan det være det?

Og i så fall hvilken type?

Hadde en periode som varte i noen dager, der jeg pratet kjempe fort, gikk lange turer, klarte ikke å sitte i ro og var så og si alltid sulten.

Da hadde jeg også bestilt reise som det ikke ble noe av.

Kan dette ha vært hypomani/mani?

Kan dette tyde på at jeg heller er bipolar enn personlighetsforstyrret?

Mvh

[Gjest togli]

Det er jammen godt ikke alle er perfekte (er vel ingen som er det igrunnen ). Se framover - gammelt grums er det ingen som bryr seg om Klem

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det vil si at jeg har rett til å hate den personen som voldtok meg? Og en annen som forsøkte å voldta meg?

Blir litt usikker når det gjelder å bruke ordet "hate".

Når jeg tenker over voldtektene så blir jeg usikker på om jeg kan hate disse personene, da disse personene var psykiatriske pasienter.

På en måte tenker jeg at det var grusomt gjort, dette er fordi en person skal aldri måtte behøve å gå gjennom noe sånt, men samtidig tenker jeg at dem ikke forstod forskjellen på rett og galt i de tilfellene dette skjedde.

Jeg har også vært på det stadiet at jeg ikke har forstått forskjellen på rett og galt i mine sykeste perioder, som jeg heldigvis ikke har vært på lenge.

Når du nå sier at det er sterkt å bruke ordet hate.

Kan folk hate meg for at jeg har gjort ekstremt dumme ting i en syk tilstand? Da prater jeg om alvorlige trusler (inkludert drapstrusler) og vold.

Kan noen hate deg når du har gjort noe du ikke burde, men har gjort dette når du var veldig syk?

På den tiden har jeg fått bekreftet av politiet at jeg ikke var tilregnelig.

Har derfor aldri blitt straffet for det.

Jeg skammer meg over det jeg har gjort og synes egentlig jeg burde tatt straffen min i fengsel.

Jeg har kanskje skremt ganske mange folk i min syke tilstand.

Kan disse folkene hate meg?

Nå som jeg ikke er psykotisk så tenker jeg at når jeg kommer bort herfra, noe jeg en gang kommer til å gjøre, vil da de menneskene som bor der hate meg når jeg kommer tilbake?

Jeg er flau når jeg leser journalene mine og leser alt det dumme jeg har gjort som jeg ikke kan huske.

Derfor tenker jeg på hvor flaut det kommer til å bli å se disse menneskene i øynene igjen.

Kan jeg noen gang tilgis for at jeg en gang var alvorlig syk?

Siden jeg går på medisiner nå, så vil jeg sannsynligvis holde meg frisk, og da vil alltid den flaue delen av meg være der.

Jeg skammer meg over det hver dag.

Er det noe jeg kan gjøre for å ikke skamme meg over dette?

Skammen kommer jeg nok til å bære med meg i graven, men er det noe jeg kan gjøre for å dempe denne skammen?

Og kan jeg spørre om en ting NHD?

Hvor stor sannsynlighet er det at jeg har EUPF når jeg kan være tungt deprimert for så å bli kjempe glad, prate fort og ha mange ideer og også bli psykotisk når jeg ikke har medisiner?

Jeg hadde faktisk tegn på depresjon allerede i 2 klasse på barneskolen.

Jeg har problemer med å sove, og får sjelden sove uten medisiner innabords.

Jeg kan bli fort sint og verbalt aggressiv.

Men jeg har fullt av empati og er veldig glad i å hjelpe mennesker som trenger det, og kan bruke de få pengene jeg har på mennesker jeg føler noe for.

Når jeg har mye penger, da bruker jeg mye penger.

Men hvor stor sannsynlighet er det at jeg har EUPF da jeg ikke skader meg lengre og ikke har gjort det på snart et år, og har meget sjelden selvmordsforsøk.

Nå er det mest med tankene, men ikke forsøk.

Jeg bruker ikke vold og er egentlig heller ikke styrt av impulser lengre.

Så er det sannsynlig at jeg har EUPF eller er det en annen lidelse/sykdom?

Det har vært mistanke om bipolar, men kan det være det?

Og i så fall hvilken type?

Hadde en periode som varte i noen dager, der jeg pratet kjempe fort, gikk lange turer, klarte ikke å sitte i ro og var så og si alltid sulten.

Da hadde jeg også bestilt reise som det ikke ble noe av.

Kan dette ha vært hypomani/mani?

Kan dette tyde på at jeg heller er bipolar enn personlighetsforstyrret?

Mvh

Jeg kjenner deg ikke og kan derfor kun gi generelle svar.

1. Det er fint mulig og slett ikke uvanlig å ha både bipolar lidelse og emosjonelt ustabil pf/borderline.

2. "Rett til å hate". Dette er ikke rettsregulert. Om du hater noen, så hater du noen. For meg er det svært forståelig om du hater noen som har voldtatt deg eller også prøvd å voldta deg.

3. Jeg kjenner ingen sykdom, og jeg har aldri truffet noen svært syke som ikke har visst at voldtekt er feil/ulovlig.

4. Sykdom skal en ikke føle skyld for (med mindre det er etter selvpåført rus eller ved å slutte med medisiner mot legens råd).

5. Om noen gjør noe galt som kan forklares med sykdom, vil det sannsynligvis være lettere å tilgi og dermed også lettere å la være å hate.

[Gjest R2]

Jeg kjenner deg ikke og kan derfor kun gi generelle svar.

1. Det er fint mulig og slett ikke uvanlig å ha både bipolar lidelse og emosjonelt ustabil pf/borderline.

2. "Rett til å hate". Dette er ikke rettsregulert. Om du hater noen, så hater du noen. For meg er det svært forståelig om du hater noen som har voldtatt deg eller også prøvd å voldta deg.

3. Jeg kjenner ingen sykdom, og jeg har aldri truffet noen svært syke som ikke har visst at voldtekt er feil/ulovlig.

4. Sykdom skal en ikke føle skyld for (med mindre det er etter selvpåført rus eller ved å slutte med medisiner mot legens råd).

5. Om noen gjør noe galt som kan forklares med sykdom, vil det sannsynligvis være lettere å tilgi og dermed også lettere å la være å hate.

Hei!

''5. Om noen gjør noe galt som kan forklares med sykdom, vil det sannsynligvis være lettere å tilgi og dermed også lettere å la være å hate.''

Det har vært viktig for meg, jeg tror flere skulle vurdere om de som har gjort en vondt hadde ressursene i seg til å handle annerledes . feks feil man kan gjøre i større eller mindre grad som menneske, foreldre eller livsledsager. Man får det bedre selv, om man kan gi slipp på fortid og være så raus med andre som man vil andre skal være mot seg selv.

Man kan også, ikke hate og ikke tilgi, det er mulig, noen ting trengs ikke tilgis, de kan forklares ut i fra visse fakta, man bør også være klar over hvor mye bedre man får det inni seg når man slipper å hate, det handler om frihet tror jeg, raushet og klokskap og ikke minst, ikke forvente mer av andre enn man gjør av seg selv.

Jeg har har ikke tilgitt, jeg hater heller ikke, men jeg har funnet gode forklaringsmodeller, og de gjorde det lettere å se det i et mer fornuftig lys. Mest av alt har det vært bra for meg selv.

Har man hatt en vondt barndom burde man gi seg selv sjansen til å ha et godt.

[PieLill]

Synes ikke det er rart at det går en kule varmt iblant med den situasjonen du er i.

Får jeg lov å komme med et tips helt på siden; Bruk mer avsnitt, så får flere lyst til å lese det du skriver, og de som leser får med seg mer av teksten.

Teksten du har skrevet her vil f.eks. bli mye lettere å lese og få oversikt over om du hadde delt hoveddelen inn i 4-5 avsnitt.

For noen er ikke avsnitt så viktig. For andre er luft i teksten mer eller mindre avgjørende for om de klarer/orker å lese den eller ikke.

mvh