kronisk suicidal/selvskading/innleggelse

[florista]

Er det slik at de som har fått "diagnosen" kronisk suicidal ikke skal være innlagt? I likhet med de som sliter med selvskading? (Bortsett fra korte planlagte innleggelser)?

Kan du fortelle litt om dette?

Forstå meg rett. Jeg ønsker IKKE å være innlagt. Jeg har prøvd lenge nå å ha hatt korte planlagte innleggelser uten hell med selvskadingen. Men forstår at all forskning viser at dette er den beste behandlingen. Hva gjør en da når det ikke virker? Når jeg ikke er flink nok? Er det "bare" å gi opp? Vente på det som kan skje?

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er korrekt at forskning og erfaring tilsier at dette syke fokuset på selvmord da bare sementeres.

Dette skal behandles poliklinisk. I det ligger det både et fokus på skadetrangen, men også å få personen til å vende blikket utover fra seg selv og mot livet.

Min erfaring er at en kan ikke snakke alt vanskelig i livet bort uansett hvor gjennomterapert en er/blir. Til slutt må personen ta et valg. Er det dette en ønsker å bruke livet sitt til, eller er det noe annet?

[Madelenemie]

Det er korrekt at forskning og erfaring tilsier at dette syke fokuset på selvmord da bare sementeres.

Dette skal behandles poliklinisk. I det ligger det både et fokus på skadetrangen, men også å få personen til å vende blikket utover fra seg selv og mot livet.

Min erfaring er at en kan ikke snakke alt vanskelig i livet bort uansett hvor gjennomterapert en er/blir. Til slutt må personen ta et valg. Er det dette en ønsker å bruke livet sitt til, eller er det noe annet?

Hei!

''Min erfaring er at en kan ikke snakke alt vanskelig i livet bort uansett hvor gjennomterapert en er/blir. Til slutt må personen ta et valg. Er det dette en ønsker å bruke livet sitt til, eller er det noe annet?''

Derfor har jeg nok fått så god hjelp og blitt så satt på plass inni meg og det nesten helt uten å snakke om fortid, bare hjelp til å løse ting her og nå, det har vært utmerket, jeg er lykkelig etter nesten hver time for jeg får gode råd, og konkret hjelp med selv å løse saker. (jeg har nok en lur psykiater som ikke maser på meg om å snakke om feks barndom, det passer med best)

[florista]

Det er korrekt at forskning og erfaring tilsier at dette syke fokuset på selvmord da bare sementeres.

Dette skal behandles poliklinisk. I det ligger det både et fokus på skadetrangen, men også å få personen til å vende blikket utover fra seg selv og mot livet.

Min erfaring er at en kan ikke snakke alt vanskelig i livet bort uansett hvor gjennomterapert en er/blir. Til slutt må personen ta et valg. Er det dette en ønsker å bruke livet sitt til, eller er det noe annet?

Jeg vet du ikke mener det slik tror jeg, men du får det til å høres så "enkelt" ut. Ta et valg? Se fremover? Hva når alt inni deg raser av vonde minner? Det er ikke noe jeg velger å tenke på. Føle på. Kjenne på. Men jeg får det ikke vekk.

[Madelenemie]

Jeg vet du ikke mener det slik tror jeg, men du får det til å høres så "enkelt" ut. Ta et valg? Se fremover? Hva når alt inni deg raser av vonde minner? Det er ikke noe jeg velger å tenke på. Føle på. Kjenne på. Men jeg får det ikke vekk.

Hei!

Kan du ikke finne en måte å avlede deg selv på når du får vonde minner? Fins det ikke noe som kan få deg begeistret en interesse eller noe, som du kan gjøre og som får deg på andre tanker?

[XbellaX]

Jeg vet du ikke mener det slik tror jeg, men du får det til å høres så "enkelt" ut. Ta et valg? Se fremover? Hva når alt inni deg raser av vonde minner? Det er ikke noe jeg velger å tenke på. Føle på. Kjenne på. Men jeg får det ikke vekk.

''Hva når alt inni deg raser av vonde minner?''

Dette gir du også rikelig med næring ved å tviholde på selvskadingen.

Hva driver du med i hverdagen? Hva bruker du tiden din på?

[florista]

''Hva når alt inni deg raser av vonde minner?''

Dette gir du også rikelig med næring ved å tviholde på selvskadingen.

Hva driver du med i hverdagen? Hva bruker du tiden din på?

Jeg er ufør, men skal snart ut i en slags arbeidstrening.

Avledning hjelper. Men når den aktiviteten er ferdig kommer tankene ofte sterkere tilbake. Behovet sterkere tilbake.

Jeg begynner å bli redd for at dette er noe som jeg ikke klarer å gjøre noe med. Unnskyld.

[XbellaX]

Jeg er ufør, men skal snart ut i en slags arbeidstrening.

Avledning hjelper. Men når den aktiviteten er ferdig kommer tankene ofte sterkere tilbake. Behovet sterkere tilbake.

Jeg begynner å bli redd for at dette er noe som jeg ikke klarer å gjøre noe med. Unnskyld.

''Jeg er ufør, men skal snart ut i en slags arbeidstrening. '' Det høres positivt ut. Det er viktig at det som er sykt blir gitt en motvekt, du trenger nye impulser, nye smaker og lukter.

''Jeg begynner å bli redd for at dette er noe som jeg ikke klarer å gjøre noe med. Unnskyld.'' Jeg er klar over at det kan høres brutalt ut men i blant opplever jeg at du takker nei til alt ansvar og lar det være opp til selvskadingen og sykdommen å få holde på slik den vil. Du setter deg i passasjersetet og "lar det stå til". Selvskading kan være vanskelig å komme ut av, og selv om vi kan skrelle ned dette til å ta et valg så er det langt mer sammensatt enn som så.

Forøvrig synes jeg diagnosen du har fått (ref til overskriften din) er helt håpløs, men meg om det.

[florista]

''Jeg er ufør, men skal snart ut i en slags arbeidstrening. '' Det høres positivt ut. Det er viktig at det som er sykt blir gitt en motvekt, du trenger nye impulser, nye smaker og lukter.

''Jeg begynner å bli redd for at dette er noe som jeg ikke klarer å gjøre noe med. Unnskyld.'' Jeg er klar over at det kan høres brutalt ut men i blant opplever jeg at du takker nei til alt ansvar og lar det være opp til selvskadingen og sykdommen å få holde på slik den vil. Du setter deg i passasjersetet og "lar det stå til". Selvskading kan være vanskelig å komme ut av, og selv om vi kan skrelle ned dette til å ta et valg så er det langt mer sammensatt enn som så.

Forøvrig synes jeg diagnosen du har fått (ref til overskriften din) er helt håpløs, men meg om det.

Tusen takk for svar.

Jeg selv skjønner heller ikke den diagnosen. Mulig fordi den selvskadingen jeg gjør er på grensen til å kunne gå galt?

Forøvrig har jeg også diagnosene KPTSD, uspesifisert dissosiativ lidelse, agorafobi uten panikkangst (eller noe sånt) og uspesifisert spiseforstyrrelse.

Jeg vil så gjerne slutte, men klarer ikke å finne utav hvordan.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet du ikke mener det slik tror jeg, men du får det til å høres så "enkelt" ut. Ta et valg? Se fremover? Hva når alt inni deg raser av vonde minner? Det er ikke noe jeg velger å tenke på. Føle på. Kjenne på. Men jeg får det ikke vekk.

Det er det som er så fortæredes både med oss behandlere og for oss behandlere, det vi kun kan si det. Pasienten må gjøre det selv.

[florista]

Det er det som er så fortæredes både med oss behandlere og for oss behandlere, det vi kun kan si det. Pasienten må gjøre det selv.

Er det ekstra slitsomt å jobbe med slike pasienter?

[Gjest]

Er det ekstra slitsomt å jobbe med slike pasienter?

Han mener nok å si at det er vi som må gjøre jobben.. behandleren veileder oss osv - det er vi som må _gjøre_.

[berreundrar]

Dessverre er det blitt slik i både psykiatrien og i "somatikken" at pasienter skal ha minst mulig kontakt med systemet. Blir man operert for noe f.eks., så er det hjem samme dag.

Hørte om et fortvilet foreldrepar som nettopp hadde opplevd at deres kjære tenåringsdatter hadde forsøkt å ta livet sitt. De ønsket så gjerne at hun skulle bli innlagt, men nei. Hun ble sendt hjem samme dag hun var på legevakten til behandling for intox. Hun fikk ikke samtale med psykiater/psykolog/psykepleier en gang.

"Klar deg selv" er parolen i helsevesenet. Og det er absolutt ikke forsvarlig.

[stjernestøv]

Dessverre er det blitt slik i både psykiatrien og i "somatikken" at pasienter skal ha minst mulig kontakt med systemet. Blir man operert for noe f.eks., så er det hjem samme dag.

Hørte om et fortvilet foreldrepar som nettopp hadde opplevd at deres kjære tenåringsdatter hadde forsøkt å ta livet sitt. De ønsket så gjerne at hun skulle bli innlagt, men nei. Hun ble sendt hjem samme dag hun var på legevakten til behandling for intox. Hun fikk ikke samtale med psykiater/psykolog/psykepleier en gang.

"Klar deg selv" er parolen i helsevesenet. Og det er absolutt ikke forsvarlig.

Men hva kan egentlig helsevesenet gjøre?

[berreundrar]

Men hva kan egentlig helsevesenet gjøre?

''Men hva kan egentlig helsevesenet gjøre?''

De kan dessverre ikke gjøre en dritt med det uten nye direktiv og et svært tillegg av penger....

Altså er alt opp til O`store Stat.

Mange ansatte i helsevesenet er like oppgitte og frustrerte som pasientene.

Tenk deg en stakkars gammel krok som sitter hjemme og venter på hjemmesykepleien. Dette er det eneste lyspunktet i dette menneskets liv, og det gleder seg til noen kommer innom med vennlige ord og hjelp. Men når de endelig kommer, opplever begge (brukeren og den ansatte) at tida er dårlig og at det ikke blir tid til annet enn det aller meste nødvendige før de må ut av døra igjen. Dette skaper fort fortvilelse hos begge. Brukeren blir lei seg og den ansatte får dårlig samvittighet og blir også lei seg. (Selvopplevde erfaringer).

I dag handler det bare om effektivitet, hastverk, sparetiltak og nedskjæring av ressurser. Hvor ble det av menneskeligheten? Omsorgen?

[stjernestøv]

''Men hva kan egentlig helsevesenet gjøre?''

De kan dessverre ikke gjøre en dritt med det uten nye direktiv og et svært tillegg av penger....

Altså er alt opp til O`store Stat.

Mange ansatte i helsevesenet er like oppgitte og frustrerte som pasientene.

Tenk deg en stakkars gammel krok som sitter hjemme og venter på hjemmesykepleien. Dette er det eneste lyspunktet i dette menneskets liv, og det gleder seg til noen kommer innom med vennlige ord og hjelp. Men når de endelig kommer, opplever begge (brukeren og den ansatte) at tida er dårlig og at det ikke blir tid til annet enn det aller meste nødvendige før de må ut av døra igjen. Dette skaper fort fortvilelse hos begge. Brukeren blir lei seg og den ansatte får dårlig samvittighet og blir også lei seg. (Selvopplevde erfaringer).

I dag handler det bare om effektivitet, hastverk, sparetiltak og nedskjæring av ressurser. Hvor ble det av menneskeligheten? Omsorgen?

''Hvor ble det av menneskeligheten? Omsorgen?''

Ja, det kan man lure på...effektivitet my ass!

Det er en skam hvordan samfunnet har blitt! Mange plasser er psykiatriske sykehus slik at folk må hjem i helgene, de blir jo ikke friskere i helgene. Det er noe som er irriterende, alt skal handle om innsparing og atter innsparing.

[berreundrar]

''Hvor ble det av menneskeligheten? Omsorgen?''

Ja, det kan man lure på...effektivitet my ass!

Det er en skam hvordan samfunnet har blitt! Mange plasser er psykiatriske sykehus slik at folk må hjem i helgene, de blir jo ikke friskere i helgene. Det er noe som er irriterende, alt skal handle om innsparing og atter innsparing.

''Det er noe som er irriterende, alt skal handle om innsparing og atter innsparing.''

Ja, og det hadde faktisk vært unødvendig hadde staten spyttet inn flere milliarder årlig til helse-Norge.

Norge har jo ræva full av penger, men gidder ikke å bruke dem på fornuftige ting, som f.eks. helse.

Sier jeg som ikke er noen politiker, men bare en synser og egentlig ikke har greie på en dritt av årsak-virkning i dette helse-kaoset

[stjernestøv]

''Det er noe som er irriterende, alt skal handle om innsparing og atter innsparing.''

Ja, og det hadde faktisk vært unødvendig hadde staten spyttet inn flere milliarder årlig til helse-Norge.

Norge har jo ræva full av penger, men gidder ikke å bruke dem på fornuftige ting, som f.eks. helse.

Sier jeg som ikke er noen politiker, men bare en synser og egentlig ikke har greie på en dritt av årsak-virkning i dette helse-kaoset

Har ikke peiling jeg heller, men ser jo at det er ille....

:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessverre er det blitt slik i både psykiatrien og i "somatikken" at pasienter skal ha minst mulig kontakt med systemet. Blir man operert for noe f.eks., så er det hjem samme dag.

Hørte om et fortvilet foreldrepar som nettopp hadde opplevd at deres kjære tenåringsdatter hadde forsøkt å ta livet sitt. De ønsket så gjerne at hun skulle bli innlagt, men nei. Hun ble sendt hjem samme dag hun var på legevakten til behandling for intox. Hun fikk ikke samtale med psykiater/psykolog/psykepleier en gang.

"Klar deg selv" er parolen i helsevesenet. Og det er absolutt ikke forsvarlig.

I dette tilfellet er det kun faglige grunner til at kroniske selvskadere ikke skal være langtidsinnlagt. Slikt drev vi med på 90-tallet med svært dårlige resultater.

[AnonymBruker]

''Det er noe som er irriterende, alt skal handle om innsparing og atter innsparing.''

Ja, og det hadde faktisk vært unødvendig hadde staten spyttet inn flere milliarder årlig til helse-Norge.

Norge har jo ræva full av penger, men gidder ikke å bruke dem på fornuftige ting, som f.eks. helse.

Sier jeg som ikke er noen politiker, men bare en synser og egentlig ikke har greie på en dritt av årsak-virkning i dette helse-kaoset

 

Helsebudsjettet i Norge var på 139,4 milliarder i 2012. Det var en økning på ca. 4 milliarder fra året før. Bare USA bruker mer penger på helse pr. unnbygger enn Norge (i verden). Det handler ikke om innsparing, men å bremse den økningen, og bruke pengene fornuftig. Hver aktør: sykehus, sykehjem, pasienter og tjenester skriker etter mer mer mer. Og får det (jf den kreftmedisinen som ikke var godkjent, og ikke har veldig god virkning, men er dyr). Om budsjettet ble doblet, ville det sikkert gått i underskudd og vi ville sittet og klaget uansett. Folk blir syke. Folk dør. Det finnes lidelse i livet. Vi kan ikke betale oss bort fra det.

Anonymous poster hash: 2a59d...22b