Plagsomme naboer

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Vi har et problem, vegg i vegg i med oss. Vi er en normal og ressursterk familie med flere barn. Vi bor i rekkehus, og nærmeste nabo er ekkel å forholde seg til. De er gjevnt over forferdelig nysgjerrige, og henger over gjerdet når det minst passer seg. Men det er ikke det verste.

De er byens wannabe perfects, som kjører lista høyt, og ingen kan klandre dem for ikke å ha ting på stell. Men, hver eneste dag det er vær til å være ute, så avsluttes deres dag med drikking. De er godt voksne besteforeldre, altså ingen ungfoler. "Baren åpnes kl 14", er ofte sagt, når de er i siget. Det er vin (det er lov å kose seg, det er ikke det) daglig, og gjerne skarpere longdrinks utover ettermiddag og kveld. De raljer om altmulig, for ALT skal kommenteres og detaljkritiseres.

Kort oppsummert, så har de i årenes løp diskutert og høylytt kommentert helt absurde ting; de har hatt intern rangering at barnebarnas utseende (!), krydret med nedsettende karakteristikker. De kommenterer at ungene våre er for lite ute (de er ute hele tiden, men sitter ikke i sandkassen utenfor her lengre, de er med venner og fyker til og fra). Det er vel heller det at de ikke har kontrollen på hva vi foretar oss. De diskuterer og kommer med lite flatterende utsagn om folk som går forbi i gata vår, alle naboene får sine "dommer" etter tur, våre klær "fy faen, så stygg topp hun hadde på i dag, hun kledde den ikke i det hele tatt", og mange sånne lavpannede utsagn. Alle får gjennomgå, hele slekta deres, alle "venner" og bekjente. Har noen kjøpt et nytt plagg, eller et møbel, kritiseres det opp og i mente. Alle har dårlig smak, bortsett har de selv ;-)

Saken er at jeg eksploderte for et par år siden, og fortalte naboen om diverse historier vi hadde hørt (vi sitter jo på den andre siden av en skillevegg, som ikke er lydisolert). Kona der ble rimelig flat, men innrømte hele smæla, og lovte bot og bedring. Dette etter at jeg brøt inn i en pinlig historie hun satt og dikta opp om meg og min lille datter, ute på verandaen. Det var såpass ille, at jeg ikke kunne overhøre den høylytte og løgnbefrengte historien. Foranledningen var også at guttungen min hadde fått med seg flere historier han kunne fortelle meg, som var regelrett oppspinn.

Heldigvis, så har jeg i mange av tilfellene hatt besøk, som har både hørt og sett disse personene i aksjon. Og alle blir forbannet, og ille berørt av raljinga.

Og det er greit det, vi er jo voksne, og skal høre mye rart før ørene faller av. MEN. Våre barn vokser til, og får med seg mer og mer av dette. Det er ubehagelig, og pinlig, og jeg har stadig måttet informere ungene mine om at naboene ikke er helt riktig vel bevart, at det ikke er normalt å snakke stygt om andre, ei heller å drikke så mye.

Nå har utesesongen startet igjen her i Lyckliga gatan (vi har heldigvis mange gode naboer, som også vet og hører hva som blir sagt), og i går ble jeg igjen er offer for usannheter. De trodde ikke jeg satt ute, og ble rimlig paffe da jeg ga meg til kjenne. (mumling, faen, satt hun ute!?!) Skravla går om alt mulig, enten de er edru eller ikke.

Hva synes dere jeg skal gjøre? Jeg blir oppgitt, fortvilet, og redd for hva våre unger i barneskolealder skal måtte høre av dritt, ute i vår egen hage. Mannen min er en rolig mann, men naboene gjemmer seg unna når de ser ham. De har ikke vekslet et ord med ham siden min eksplosjon for et par år siden, kun er nervøst "hei", om de ikke kan unngå ham. Jeg har et avmålt forhold til dem, men koker av sinne nå. Jeg vil i utgangspunktet være dus med alle i nabolaget, men jeg kjenner at jeg ikke takler dette.

[Mandolaika]

Her tror jeg ikke egentlig det er så mye annet å gjøre enn å flytte dessverre, ikke sjans å få forandra på de folka der.

[FjellOgDalar]

Er dere tilknyttet et borettslag? I så fall ville jeg tatt saken dit. Ellers er det dessverre slikt at noen mennesker i denne verden ikke er blant de som tenker lengst - med de leie konsekvensene det kan ha. Trist at dere/naboer skal oppleve det. Å sette klare grenser for hva man finner seg i er nok det eneste man aktivt kan gjøre utover å ev. ta det opp med borettslaget. I verste fall kan det beste rett og slett være å flytte.

Virker som det er flere av dere som reagerer på akkurat denne familiens oppførsel. I så fall kan dere gå sammen om en eventuell klage til borettslaget. Jo flere man er sammen, jo sterkere står man.

[FGT]

Ja det kan være en del av minuset ved å bo i rekkehus.en vet ikke hva slags naboer en får, selv om en selv regner seg for en god nabo. Vi har vært igjennom ting vi også tidligere, om ikke akkurat dette alt dette som du nevner. Folk må ta spesielt hensyn når en bor i rekkehus, men noen gjør ikke dette dessverre.

[Madelenemie]

Hei!

Vær mer glad for at dere ikke er i familie med disse!!

Noen lider sannsynlig av deres nære. Vær flinkere med å ikke hør etter og la det gå inn det ene øret og ut den andre.

Sett på fin musikk :-)

Irriterer det fortsatt må dere vurdere å flytte.

[Gjest Elextra]

Eneste alternativet er vel å flytte, og da fortrinnsvis til enebolig.

[PieLill]

Slik kunne fristet meg langt over evne til å sette mobilen på opptak. Når jeg hadde samlet tilstrekkelig med materiale ville jeg spilt det av med solid volum neste gang de diskuterte verdensproblemer. Evt en gang de hadde besøk.

Mulig jeg bare er stor i kjeften og heller hadde begynt å se meg om etter hus med hage og hekk rundt om jeg måtte forholde meg til problemet i RL.

mvh