AS en alvorlig diagnose

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Jeg fikk i dag høre at asperger syndrom er en alvorlig diagnose.

 

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke trodde min psykiater mente det sånn før nå.

 

 

Hun mente lite av det jeg har sagt indikerer at mitt barn har denne tilstand, men videre mente hun at det er tull at jenter kan spille sosiale, hun mente " å spille" ligger utenfor autisme og asperger syndrom. At et sted må man sette en grense!

 

 

Først smilte jeg av det, at hun er så streng at man må være ganske stereotyp for å få diagnosen av henne (men jeg er diagnostisert da?), men så forstår jeg henne, har vært enig med henne, men så ser jeg jo hvor ulik praktisk det er...

 

 

Det nytter ikke å nå igjennom for meg, med setninger som at mange steder setter de diagnosen på det grunnlaget, hun avfeier det og misliker det. 

 

 

Jeg turte ikke si i mot i dag, både fordi jeg ikke hadde gode argumenter i mot og fordi jeg startet tenke og fordi hun vinner alle diskusjoner med meg. Jeg blir usikker for hun har jo på en måte rett min psykiater, men jeg lurer likevel på om det er så enkelt som hun sier, er det så enkelt så bør mange kvinner i gruppen jeg går i avdiagnsostiseres fordi de ikke hadde tydelig nok autismesymptomer som barn, poenget mitt er at, sånn er ikke virkeligheten, og hva har så de andre jentene da? 

[Bella Dotte]

Det ble en liten misforståelse mellom dere. Jenter og kvinner med AS spiller ikke skuespill i vanlig betydning, vi later som. Den måannlige psykiateren som så raskt antok Asperger hos deg, kaller det kompensering. Jenter med AS virker ikke helt vanlige, hvis man spør og graver litt; vi blir heller usynlige.

 

Asperger er en alvorlig diagnose, blant annet fordi man ikke blir kvitt den. Vi kan lære oss å kompensere, på mer og mindre heldige måter, men vi blir aldri "normale".

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Okey, så jeg formulerte meg feil! Skal jeg neste gang si, "jeg mente ikke spille skuespill, men kompensere" ? Vil min psykiater da forstå?

 

 

Rart min psykiater ikke forstod hva jeg mente å si...

 

 

Jeg forstår det godt selv, og dr Svenny Kopp i Sverige brukte mener jeg å huske lignende ord.

 

 

Jeg ble i vertfall tenksom i dag, jeg trakk vel vinnerloddet den uken som ble diagnostisert som AS.

 

 

Uansett hva mener du alle kvinner som sliter med store sosiale vansker fra de er 3 år har hvis ikke autisme. Jeg kom på at det var umulig å ha mitt barn i park/ barnehage da bare skrek og skrek og noe var jo galt.

 

 

Det positive: Min psykiater sa "ring Eili Sponheim" det skal jeg gjøre i morgen hun hadde ikke bare snille og vennlige ord, men myk stemme, og rolige, sakte ord, og forståelige og med pauser :-)

Jeg ble ikke forelsket, men det var like før :-)

[FGT]

<p>Vil ikke si at AS som s&aring;dan &nbsp;er en alvorlig diagnose, men det m&aring; sees i forhold til hva ? For noen kan AS v&aelig;re med p&aring; &aring; skape mer eller mindre problemer, eller rettere sagt slitasjer i forhold i n&aelig;re relasjoner, for ungdommer kan AS v&aelig;re med p&aring; &aring; skape noen ekstra p&aring;kjenninger, for en der f&aring;r s&aring; mye nytt en m&aring;&nbsp;tilpasse&nbsp;seg og forholde seg til i dette krevende systemet en lever under. Men ut over det kan jeg ikke se at den skulle kalles en alvorlig diagnose.Det finnes vel andre diagnoser som m&aring; regnes som sv&aelig;rt mer alvorlige en AS der funksjonsevner p&aring; mange flere plan sv&aelig;rt redusert.</p>

Endret 12. april 2013 av FGT

[Madelenemie]

Hei!

 

Ja jeg ble selv litt overrasket, men med tanke på at de fleste jeg kjenner med AS ikke greier seg selv, så er det jo riktig å si at det er en alvorlig diagnose.

 

 

Jeg klarer meg selv, men tilhører mindretallet. Så da blir det vel riktig å si at for de fleste medfører det adskillig hjelpebehov, noen få klarer seg selv på egenhånd. Kanskje blir det slik det er. For de aller fleste har jo vansker med oversikt og da kan det bli komplisert hvis man glemmer seg bort i et emne og glemmer regninger, mat eller andre viktige gjøremål. Det er bare min tanke.

[FGT]

Vil ikke si at AS som sådan er en alvorlig diagnose, men det må sees i forhold til hva ? For noen kan AS skape mer eller mindre problemer, eller rettere sagt slitasjer i forhold i nære relasjoner. For ungdommer kan AS  skape noen ekstra påkjenninger, for en der kan ha mytt å tilpasse å   forholde seg til i dette krevende systemet en lever under. Men ut over det kan jeg ikke se at den skulle kalles en alvorlig diagnose.Det finnes vel andre diagnoser som regnes som  mer alvorlige en AS der funksjonsevner på mange flere plan reduseres.

[mammanito]

Madelenemie - jeg kjenner en jente i barnehagen der jenta mi går, og jeg har hele tiden mistenkt at det er et eller annet med henne, men man kan jo liksom ikke spørre forelderen rett ut heller?

Moren fortalte meg at hun var hjemmeværende og tok seg av storebroren til denne jenta, som var sterkt preget av autisme.... men jeg mener jeg ser autistiske trekk hos lillesøsteren og... det har jeg egentlig merket siden hun var ca. 3 år, jeg trodde i starten det var litt trassalder, men nå ser jeg at hun som 5 åring fortsatt er likedan, moren er alltid med i bursdagsselskaper, selv om de fleste andre har sluttet å følge ungene sine nå, og det virker som datteren har dårlig motorikk når hun går og hun gjentar seg selv.
Nå hadde hun tydeligvis lært seg å takke da, så hun drev og sa tusen takk til alt mulig hvor det ikke passet seg, det forsterket litt mistanken min. Det er jo ofte slikt er arvelig. Jeg har merket at moren kan være litt spesiell og, og da faren kom syns jeg rett og slett han og var litt..... autistisk? 
Føler meg jo litt slem som dømmer folk sånn, men det er jo litt det at jeg vil forstå da...
Hun er så skjønn den jenta som jeg snakker om, vakker og snill. 
De i barnehagen har sagt før at jenta mi er så flink til å ta seg av de som har litt spesielle behov. Nå har de jo taushetsplikt i barnehagen, men jeg ser at jenta mi er veldig omsorgsfull mot denne jenta. 

Gir henne en klem når de skal gå, det virker ikke som den andre jenta helt skjønner det med klemmer, men koselig er det. 

[ekte nick]

Mammanito, hvis jeg var deg ville jeg nevnt for barnehagen at du mistenker det barnet å være autistisk, og at du håper det blir utredet for dette. Bare start med å si at "dere har taushetsplikt, men jeg har ikke taushetsplikt, så jeg vil bare at dere skal lytte til noe jeg vil si".

[Madelenemie]

Madelenemie - jeg kjenner en jente i barnehagen der jenta mi går, og jeg har hele tiden mistenkt at det er et eller annet med henne, men man kan jo liksom ikke spørre forelderen rett ut heller?

Moren fortalte meg at hun var hjemmeværende og tok seg av storebroren til denne jenta, som var sterkt preget av autisme.... men jeg mener jeg ser autistiske trekk hos lillesøsteren og... det har jeg egentlig merket siden hun var ca. 3 år, jeg trodde i starten det var litt trassalder, men nå ser jeg at hun som 5 åring fortsatt er likedan, moren er alltid med i bursdagsselskaper, selv om de fleste andre har sluttet å følge ungene sine nå, og det virker som datteren har dårlig motorikk når hun går og hun gjentar seg selv.

Nå hadde hun tydeligvis lært seg å takke da, så hun drev og sa tusen takk til alt mulig hvor det ikke passet seg, det forsterket litt mistanken min. Det er jo ofte slikt er arvelig. Jeg har merket at moren kan være litt spesiell og, og da faren kom syns jeg rett og slett han og var litt..... autistisk? 

Føler meg jo litt slem som dømmer folk sånn, men det er jo litt det at jeg vil forstå da...

Hun er så skjønn den jenta som jeg snakker om, vakker og snill. 

De i barnehagen har sagt før at jenta mi er så flink til å ta seg av de som har litt spesielle behov. Nå har de jo taushetsplikt i barnehagen, men jeg ser at jenta mi er veldig omsorgsfull mot denne jenta. 

Gir henne en klem når de skal gå, det virker ikke som den andre jenta helt skjønner det med klemmer, men koselig er det. 

Hei!

 

 

:-) Kanskje kunne du si noe til barnehagen?

 

Det gikk en jente i mitt barns barnehage, hun var veldig lik meg når jeg var liten, vet ikke hva det var med henne, men hun hadde tilrettelegging, tavle over hva hun skulle gjøre.

 

Nå har datteren min også autismediagnose, selv om fungerer bedre enn meg som barn, hun trenger den :-)

 

 

Når jeg var ca 3 år fikk jeg den bestevennen jeg har enda, hun "tok seg av meg", hennes foreldre likte ikke så godt vårt vennskap, for jeg var repeterende og annerledes, jeg var veldig glad i min venn, jeg vet ikke om det syntes?

 

 

Hun er min venn enda, og ikke bare det hun sa til meg at "jeg kan ikke få noen bedre venn enn deg" så ingenting skilte oss. Selv om jeg har autisme og hun bare er helt vanlig. :-) Hennes omsorg betydde mye for meg da jeg var barn, hun var grunnen til at jeg turte være ute og leke, jeg fikk holde i jakken hennes.

Jeg vil alltid være takknemlig mot henne.

 

 

Det er hyggelig å tenke på det din datter er for en annen med autisme :-) Selv om vi med autisme har begrensninger, kanskje ikke formidler så tydelig hvor glade vi er, så kan nettopp den omsorg din datter viser bety så mye for den andre pike spesielt om hun har autisme.

 

 

Jeg har lest at blir man venn med noen med autisme så har man en venn for livet.

Sånn har det i vertfall vært for min bestevenn og meg.

 

 

Det er så mange jenter som lider i stillhet, så mange som alt for sent blir oppdaget, særlig om de er søte, stille, snille, høflige , selv sa jeg tusen takk, når jeg lærte det, til absolutt alt!!

Jeg håper den jenta i vertfall får hjelp og ikke blir en trist, liten jente som strever uten at andre ser det.

 

Kanskje kan du gjøre en forskjell? :-)

 

Takk for at du delte det med meg.

[Marie Mel]

Er Asperger og Asperger Syndrom samme diagnose?  

[FGT]

Er Asperger og Asperger Syndrom samme diagnose?  

Ja

[ekte nick]

FGT, ja det er samme diagnose. Men diagnosen er i ferd med å endres, alt skal nå hete Autismespekterforstyrrelser.

[FGT]

FGT, ja det er samme diagnose. Men diagnosen er i ferd med å endres, alt skal nå hete Autismespekterforstyrrelser.

Ja det stemmer, men dette blir ikke noe enklere, slik jeg se det.  

[Marie Mel]

Takk for svar.

Jeg kan forstå at det er en bredde/spekter av forstyrrelser. Når de endrer diagnosen, endrer de da kriteriene, delt de opp forstyrrelsene i flere nivåer eller er det kun navnet som endres?

 

Når det gjelder f.eks. tilknytningsforstyrrelser, så var det før 4 nivåer a-d. Nå går diagnosen i alle fall til e.  

 

FGT, ja det er samme diagnose. Men diagnosen er i ferd med å endres, alt skal nå hete Autismespekterforstyrrelser.

[FGT]

[Madelenemie]

Ja det stemmer, men dette blir ikke noe enklere, slik jeg se det.  

Fordelen er at ikke "alle" som er slitne får den!

[pådolikveld]

Ja, jeg er enig i at as er en alvorlig diagnose. Har en datter som har diagnosen, og hun sliter skikkelig. problemene var ikke så store når hun var liten, men nå når hun er 18, så "topper" det seg. Når søsteren har besøk av noen, så tør hun ikke treffe dem. holder seg på rommet til de har gått igjen. tør ikke møte nye folk. får et tankekjør uten like når noe skal skje i skolesammenheng, som hun ikke helt har kontrollen på.

 

og hun er veldig god til å spille! hun kan spille det å være sosial, som alle andre er, hun kan være hyggelig, omtenksom osv, selv om det ikke er "henne".

 

og psykologen hennes sier at det er typisk jenter med as, de klarer  mange ganger å innrette seg, og spille, slik at systemet ikke fanger opp problemene før de er for store. dette stemmer på min jente. når jeg nå tenker tilbake på hvordan hun var før skolealder, i skolealder, sammen med jevngamle osv, så er vi tydelig at det er as.

 

hun er så heldig å ha en god venn, som også har as. de har vært venner i over ti år. de er veldig forskjellige, men har samme diagnose.

 

min sønn har barneautisme, han har også en god "normal" venn, som betyr mye for min sønn.

 

Når jeg ser på de andre jevngamle klassekameratene til mine barn, hva de har oppnådd, hvordan de lever, så ser jeg at mine barn har en alvorlig diagnose. den hemmer dem veldig i livet.

[Madelenemie]

Ja, jeg er enig i at as er en alvorlig diagnose. Har en datter som har diagnosen, og hun sliter skikkelig. problemene var ikke så store når hun var liten, men nå når hun er 18, så "topper" det seg. Når søsteren har besøk av noen, så tør hun ikke treffe dem. holder seg på rommet til de har gått igjen. tør ikke møte nye folk. får et tankekjør uten like når noe skal skje i skolesammenheng, som hun ikke helt har kontrollen på.

 

og hun er veldig god til å spille! hun kan spille det å være sosial, som alle andre er, hun kan være hyggelig, omtenksom osv, selv om det ikke er "henne".

 

og psykologen hennes sier at det er typisk jenter med as, de klarer  mange ganger å innrette seg, og spille, slik at systemet ikke fanger opp problemene før de er for store. dette stemmer på min jente. når jeg nå tenker tilbake på hvordan hun var før skolealder, i skolealder, sammen med jevngamle osv, så er vi tydelig at det er as.

 

hun er så heldig å ha en god venn, som også har as. de har vært venner i over ti år. de er veldig forskjellige, men har samme diagnose.

 

min sønn har barneautisme, han har også en god "normal" venn, som betyr mye for min sønn.

 

Når jeg ser på de andre jevngamle klassekameratene til mine barn, hva de har oppnådd, hvordan de lever, så ser jeg at mine barn har en alvorlig diagnose. den hemmer dem veldig i livet.

Hei!

 

 

Min psykiater sier INGEN med asperger kan Spille sosiale.

 

derfor er jeg interessert i din psykologs navn.

 

Min datter sier hun spiller sosial,. hun så sliten, vi trenger hjelp!!

 

Hun har autismeprofil, bare liten 13 år, men ingen særinteresse sier bup for interessert i musikk, musikk ikke nok.

 

Hun får tilrettelegging som om hun har autisme, men ikke diagnose, men så mye hun sier høres ut som autisme sier min mann.

 

Vi skal reise til utlandet, men jeg er veldig interessert kan du si psykologs navn evt sende meg på min mail? Vær så snill!

[pådolikveld]

Beklager, vil ikke gi navnet på hennes psykolog. Vil være såpass anonym her inne, vil ikke røpe hvor jeg kommer fra.

 

Men uansett, ikke bry deg om hva du fikk høre hos psykolog. De har vel like mange meninger om dette som det er forskjellige måter å være på når en har asberger.

 

Men mener, at min datter har en alvorlig diagnose, hvis du ikke synes det selv, så er det bra for deg!  

[Ayia]

Min psykiater sier INGEN med asperger kan Spille sosiale.

Her er det nok din bokstavelige forståelse av begrep som spiller deg et puss.

Når psykiateren din sier at Ingen med asberger kan spille sosiale mener hun nok at ingen kan ingen med asberger kan bli så gode til å forstå samspill mellom mennesker at de på en overbesvisende måte greier å få omverden til å tenke at "hun der er det sannelig en sosial dame".

 

At man ikke kan lære seg å mestre hverdagen ved å lære seg teknikker (det du legger i å spille) mener hun helt sikkert ikke. Husk: hun har jo brukt veldig mange timer på å lære deg slike teknikker, og du både bruker dem og mestrer dem.  

 

Når det kommer til din datter virker det som hun er bevisst sin annerledeshet, og prøver å kompensere. Det er ikke rart at hun gjør dette, det er ikke feil heller, men det er heller ikke rart at hun blir sliten. Det må være svært strevsom og utmattende for en liten å skulle lure på hva som er rett i denne eller denne situasjonen. Man har det jo best når man trives, føler seg trygg og mestrer situasjonen. Jeg vil anta at din lille frøken ikke føler det sånn i sosiale situasjoner, men derimot bruker krefter på "leke" at hun liker å være sosial.

Endret 18. april 2013 av Kayia