AS en alvorlig diagnose

[Madelenemie]

Her er det nok din bokstavelige forståelse av begrep som spiller deg et puss.

Når psykiateren din sier at Ingen med asberger kan spille sosiale mener hun nok at ingen kan ingen med asberger kan bli så gode til å forstå samspill mellom mennesker at de på en overbesvisende måte greier å få omverden til å tenke at "hun der er det sannelig en sosial dame".

 

At man ikke kan lære seg å mestre hverdagen ved å lære seg teknikker (det du legger i å spille) mener hun helt sikkert ikke. Husk: hun har jo brukt veldig mange timer på å lære deg slike teknikker, og du både bruker dem og mestrer dem.  

 

Når det kommer til din datter virker det som hun er bevisst sin annerledeshet, og prøver å kompensere. Det er ikke rart at hun gjør dette, det er ikke feil heller, men det er heller ikke rart at hun blir sliten. Det må være svært strevsom og utmattende for en liten å skulle lure på hva som er rett i denne eller denne situasjonen. Man har det jo best når man trives, føler seg trygg og mestrer situasjonen. Jeg vil anta at din lille frøken ikke føler det sånn i sosiale situasjoner, men derimot bruker krefter på "leke" at hun liker å være sosial.

Hei!

 

Oi jeg viste ikke at jeg misforstod min psykiater? Jeg skal virkelig oppklare dette.

 

For selv "spilte jeg", jeg pugget tekster og sa foran de andre, alt fra ukeblader til aviser, det fungerte dårlig, jeg fikk jo ingen venner...

 

Min datter klarer dette på et mye bedre nivå, men når hun ikke forstår noe av hva de andre sier, ler hun bare, på den måten "lurer" hun de andre, de tror hun skjønner, men når det er flere enn et menneske der, klarer hun ikke forstå hvordan tankene/refleksjonene/samtalen går, hun har forklart meg dette.

 

Det er skremmende og trist!! Jeg vil ikke hun skal ha asperger syndrom.

For det medfører floker og krøller og misforståelser, men selvsagt at man har et godt nettverk vil nok forebygge slik at fullfører skole og utdanning og mestrer livet på den måten. Men hjertesorgen som handler om ensomhet som autisme er og gir, er ikke noe jeg vil min barn skal ha!

 

Takk for at du skriver at jeg misforstår, kanskje har du rett! i så fall har min psykiater vært upresis.

[Madelenemie]

Beklager, vil ikke gi navnet på hennes psykolog. Vil være såpass anonym her inne, vil ikke røpe hvor jeg kommer fra.

 

Men uansett, ikke bry deg om hva du fikk høre hos psykolog. De har vel like mange meninger om dette som det er forskjellige måter å være på når en har asberger.

 

Men mener, at min datter har en alvorlig diagnose, hvis du ikke synes det selv, så er det bra for deg!  

Hei!

 

 

Jeg syns det er en alvorlig diagnose på den måten at den er gjennomgripende.

 

man er født med den, den er ganske uendret fra vugge til grav.

 

Man kan lære, alt etter kapasitet, lure triks og knep, men inni seg har man og er man faktisk asperger syndrom.

 

De som er mine venner, er feks mennesker som liker direktehet og tydelighet, jeg klarer ikke fjerne eller pynte på det jeg sier, jeg sier det jeg mener, men jeg mener ALDRI å såre noe, likevel skjer det og da er det fint at andre vet jeg har asperger syndrom og ikke blir lett fornærmet. Tilbake får de lojalitet og ærlighet, det liker mennesker merker jeg, derfor setter jeg pris på meg selv, fordi andre liker meg.

[FGT]

Hei!

 

 

Jeg syns det er en alvorlig diagnose på den måten at den er gjennomgripende.

 

man er født med den, den er ganske uendret fra vugge til grav.

 

Man kan lære, alt etter kapasitet, lure triks og knep, men inni seg har man og er man faktisk asperger syndrom.

 

De som er mine venner, er feks mennesker som liker direktehet og tydelighet, jeg klarer ikke fjerne eller pynte på det jeg sier, jeg sier det jeg mener, men jeg mener ALDRI å såre noe, likevel skjer det og da er det fint at andre vet jeg har asperger syndrom og ikke blir lett fornærmet. Tilbake får de lojalitet og ærlighet, det liker mennesker merker jeg, derfor setter jeg pris på meg selv, fordi andre liker meg.

Det var det med gjennomgripende da. Hva legger du selv i det at diagnosen er gjennomgripende ? 

[Madelenemie]

Det var det med gjennomgripende da. Hva legger du selv i det at diagnosen er gjennomgripende ? 

At man tenker autistisk, snakker autistisk, er direkte og ærlig.

 

I en slik grad at andre merker at det er noe...

 

Man klarer ikke "pynte på" eller lure og bedra, man er den man er!

 

Det er ganske som å være litt fra en annen planet, når man er åpen om det fins det to typer mennesker de som smiler og tenker "en berikelse" de som "irriterer seg og baksnakker" de siste blåser jeg i.,

[FGT]

Fordelen er at ikke "alle" som er slitne får den!

Eller deprimerte.

[FGT]

At man tenker autistisk, snakker autistisk, er direkte og ærlig.

 

I en slik grad at andre merker at det er noe...

 

Man klarer ikke "pynte på" eller lure og bedra, man er den man er!

 

Det er ganske som å være litt fra en annen planet, når man er åpen om det fins det to typer mennesker de som smiler og tenker "en berikelse" de som "irriterer seg og baksnakker" de siste blåser jeg i.,

Jeg er ikke overbevist at den er gjennomgripende, og det er heller ikke alle fagfolk enig i. 

[Madelenemie]

Hei!

 

Kan du forklare det?

 

Og sende meg linker?

 

Hva mener du med ikke gjennomgripende, min psykiater sier Autisme er det,

[FGT]

Hei!

 

Kan du forklare det?

 

Og sende meg linker?

 

Hva mener du med ikke gjennomgripende, min psykiater sier Autisme er det,

Ja autisme kan nok være det, men med Asperger syndrom blir det noe annet, selv om den diagnosen går under autismespektforstyrrelser. . 

[FGT]

Hei!

 

Ja jeg ble selv litt overrasket, men med tanke på at de fleste jeg kjenner med AS ikke greier seg selv, så er det jo riktig å si at det er en alvorlig diagnose.

 

 

Jeg klarer meg selv, men tilhører mindretallet. Så da blir det vel riktig å si at for de fleste medfører det adskillig hjelpebehov, noen få klarer seg selv på egenhånd. Kanskje blir det slik det er. For de aller fleste har jo vansker med oversikt og da kan det bli komplisert hvis man glemmer seg bort i et emne og glemmer regninger, mat eller andre viktige gjøremål. Det er bare min tanke.

Siden asperger syndrom er høyt fungerende  så blir det vanskelig å forstå at de som du kjenner er i flertall med AS, ikke klarer seg selv. Enten må de ha en alvorlig tilleggs diagnose, eller har det bare autisme. Personligheten spiller selvfølgelig inn, men ikke i en så stor grad at de ikke skulle kunne ta vare på seg selv.

Endret 22. april 2013 av FGT

[Bella Dotte]

Vi "vanlige" aspergere, som skriver her inne og i større og mindre grad omgås hverandre, vi som grenser mot NT, og som har gått på vanlig skole og forsøkt å delta i vanlig arbeidsliv, er mye mer høytfungerende enn de fleste aspergere, de som vi aldri ser, fordi de bor på institusjon og trenger 24 timers oppsyn. Jeg synes også det er vanskelig å forstå, fordi AS skal være den høytfungerende enden av autisme, men sånn har jeg fått det forklart.

[Bella Dotte]

Det var det med gjennomgripende da. Hva legger du selv i det at diagnosen er gjennomgripende ? 

 

 

Jeg er ikke overbevist at den er gjennomgripende, og det er heller ikke alle fagfolk enig i. 

 

 

Ja autisme kan nok være det, men med Asperger syndrom blir det noe annet, selv om den diagnosen går under autismespektforstyrrelser. . 

 

Jo, autismespektERforstyrrelser inkludert Asperger syndrom er per definisjon gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Alle fagfolk som har greie på det de skal ha greie på, mener dette. Med gjennomgripende menes at den varer fra vugge til grav og lar seg ikke forandre, påvirker mange sentrale deler av tilværelsen, sosialt, mentalt, emosjonelt, vi har vansker med sosiale relasjoner, utdannelse og arbeid.

[FGT]

Jo, autismespektERforstyrrelser inkludert Asperger syndrom er per definisjon gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Alle fagfolk som har greie på det de skal ha greie på, mener dette. Med gjennomgripende menes at den varer fra vugge til grav og lar seg ikke forandre, påvirker mange sentrale deler av tilværelsen, sosialt, mentalt, emosjonelt, vi har vansker med sosiale relasjoner, utdannelse og arbeid.

Jeg tenkte mer at AS som en utviklingsforstyrrelse er noe som følger en fra vugge til grav, Men hvor gjennomgripende den er, er mer hvordan syndromet berører en livet. Der mener jo  ikke alle fagfolk at AS  begrenser, eller berører en person alle sider av livet.  

Endret 22. april 2013 av FGT

[Madelenemie]

Vi "vanlige" aspergere, som skriver her inne og i større og mindre grad omgås hverandre, vi som grenser mot NT, og som har gått på vanlig skole og forsøkt å delta i vanlig arbeidsliv, er mye mer høytfungerende enn de fleste aspergere, de som vi aldri ser, fordi de bor på institusjon og trenger 24 timers oppsyn. Jeg synes også det er vanskelig å forstå, fordi AS skal være den høytfungerende enden av autisme, men sånn har jeg fått det forklart.

Hei!

 

Ja for det er rett og slett et faktum, jeg ser det i gruppene og jeg hører hva min psykiater sier.

 

Vi som har asperger syndrom og klarer oss i egen bolig, helt selv :-) er i mindretall.

 

Enten er det foreldre, ektefeller :-) eller Radarveien eller andre som tar seg av oss :-)

 

Jeg syns også man skal forholde seg til realiteten og alle jeg kjenner med asperger, unntatt listen til Wikipedia over kjente mennesker med as, og autismeforeningens glansbildeliste, strever, veldig i hverdagen.

[Madelenemie]

Jo, autismespektERforstyrrelser inkludert Asperger syndrom er per definisjon gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Alle fagfolk som har greie på det de skal ha greie på, mener dette. Med gjennomgripende menes at den varer fra vugge til grav og lar seg ikke forandre, påvirker mange sentrale deler av tilværelsen, sosialt, mentalt, emosjonelt, vi har vansker med sosiale relasjoner, utdannelse og arbeid.

Hei!

 

 

Ja alle jeg kjenner med AS har såpass store vansker at det er tull og ikke kalle det gjennomgripende! Alle områder du beskriver sliter vi med, fra vugge til grav. 

 

Jeg trodde pga av listen til autismeforeningen at jeg enten burde vinne en nobelpris eller bli en kjent person fordi jeg hadde AS, når realiteten og hverdagen er her, slik den er hver dag, så kjenner man inni seg at, uansett evner og ønsker så har man så store vansker at de listene blir nærmest er svik mot gruppen mennesker med AS, det blir ingen oppmuntring, men for sånne som meg som tar alt bokstavelig, nok et nederlag å gå på!

[Madelenemie]

Jeg tenkte mer at AS som en utviklingsforstyrrelse er noe som følger en fra vugge til grav, Men hvor gjennomgripende den er, er mer hvordan syndromet berører en livet. Der mener jo  ikke alle fagfolk at AS  begrenser, eller berører en person alle sider av livet.  

Hei!

 

 

Alle fagfolk jeg kjenner mener det!

 

Og NHD her inne mener det i tillegg er en psykisk lidelse, i tillegg noe man ikke blir kvitt.

 

Min psykiater mener det er en medfødt funksjonshemning og av den grunn ikke psykisk lidelse..

 

Men hun mener det er alvorlig, det tror jeg NHD har skrevet også, og når jeg ser realiteten i gruppene jeg går i, så er det jo knapt noen som klarer seg selv! enten de bor i bolig med tilsyn, i egen bolig med tilsyn og assistent, eller har avlastning i institusjon deler av måneden.

 

Jeg tenkte på det i dag når jeg kjørte, med barn med AS har jeg nok å gjøre, de klarer seg ikke selv når de blir 18 år, de må ha mye hjelp, en del kan vi, j\hjemmet gjøre, men til et vist punkt trenger de mer hjelp, av den grunn etablerer vi nå grupper rundt barna, som jeg tror blir enda viktigere senere i livet.

Og enda barna knapt synes synlig hemmet, de har grunnleggende forståelsesvansker og vansker som ikke går på fag, men feks det praktiske, huske å spise, osv...

 

Så for meg, min erfaring, andres ord, sier meg at AS er alvorlig og gjennomgripende.

Mye kan bli lettere og mer mulig med tilrettelegging og hjelp tidlig, men mer støtte en mennesker uten funksjonshemninger trenger vi jo.

[FGT]

Hei!

 

 

Alle fagfolk jeg kjenner mener det!

 

Og NHD her inne mener det i tillegg er en psykisk lidelse, i tillegg noe man ikke blir kvitt.

 

Min psykiater mener det er en medfødt funksjonshemning og av den grunn ikke psykisk lidelse..

 

Men hun mener det er alvorlig, det tror jeg NHD har skrevet også, og når jeg ser realiteten i gruppene jeg går i, så er det jo knapt noen som klarer seg selv! enten de bor i bolig med tilsyn, i egen bolig med tilsyn og assistent, eller har avlastning i institusjon deler av måneden.

 

Jeg tenkte på det i dag når jeg kjørte, med barn med AS har jeg nok å gjøre, de klarer seg ikke selv når de blir 18 år, de må ha mye hjelp, en del kan vi, j\hjemmet gjøre, men til et vist punkt trenger de mer hjelp, av den grunn etablerer vi nå grupper rundt barna, som jeg tror blir enda viktigere senere i livet.

Og enda barna knapt synes synlig hemmet, de har grunnleggende forståelsesvansker og vansker som ikke går på fag, men feks det praktiske, huske å spise, osv...

 

Så for meg, min erfaring, andres ord, sier meg at AS er alvorlig og gjennomgripende.

Mye kan bli lettere og mer mulig med tilrettelegging og hjelp tidlig, men mer støtte en mennesker uten funksjonshemninger trenger vi jo.

Når en er lavt fungerende kan en ikke ta være på seg selv, og må ha hjelp til svært mye, og det er vel mest knyttet til vanlig autisme. Høyt fungerende kan ta vare på seg selv, men kan ha noe begrensinger i noen sosiale situasjoner eller rettere sagt relasjoner som kan virke mer slitsomt en det som er normalt. AS personer kommer jo under  høyt fungerende, hvis ikke de er det, så blir det for meg galt å si at han eller eller hun har AS. Da må det i ihvertfall noe i tillegg som gjør de mer såkalt lavt fungerende. Med andre ord, en skal ikke kunne få AS diagnose, hvis en ikke er høyt fungerende.

[Madelenemie]

Når en er lavt fungerende kan en ikke ta være på seg selv, og må ha hjelp til svært mye, og det er vel mest knyttet til vanlig autisme. Høyt fungerende kan ta vare på seg selv, men kan ha noe begrensinger i noen sosiale situasjoner eller rettere sagt relasjoner som kan virke mer slitsomt en det som er normalt. AS personer kommer jo under  høyt fungerende, hvis ikke de er det, så blir det for meg galt å si at han eller eller hun har AS. Da må det i ihvertfall noe i tillegg som gjør de mer såkalt lavt fungerende. Med andre ord, en skal ikke kunne få AS diagnose, hvis en ikke er høyt fungerende.

Hei!

 

Da burde ingen i gruppene jeg går i ha AS :-)

 

Men det har de :-)

 

Jeg er vel omtrent den eneste som klarer meg selv, jeg er således mer et utskudd enn representativ.

 

Likevel, er det blant disse jeg kjente tilhørighet og fikk venner, de betyr mye for meg, vi har mer felles enn ikke felles, de har AS, jeg har AS, de trenger hjelp hver dag, jeg "klarer meg selv", er jo gift da/vært i kloster...

 

Tror diagnosen er mest riktig der funksjonsnivået er som hos oss :-)

[Bella Dotte]

Jeg trodde pga av listen til autismeforeningen at jeg enten burde vinne en nobelpris eller bli en kjent person fordi jeg hadde AS, når realiteten og hverdagen er her, slik den er hver dag, så kjenner man inni seg at, uansett evner og ønsker så har man så store vansker at de listene blir nærmest er svik mot gruppen mennesker med AS, det blir ingen oppmuntring, men for sånne som meg som tar alt bokstavelig, nok et nederlag å gå på!

 

Den listen er nok også ment for foreldrene, for å gi dem "håp" (skjønner ikke hvorfor det skal være bedre enn å være realistisk, men men). Autismeforeningen er i hovedsak en foreldreforening, og de regner vel ikke med at "barna" kan lese dette selv, og ihvertfall ikke reflektere over det!

[Madelenemie]

Hei!

Det er det som er ille de bruker den som nettopp...?? Oppmuntring!

Det gjør ikke jeg mot mine. Å være flink i noe er flott, mest sannsynligheten for å bli berømt forsvinnende liten. Da de kom med listen hjem, måtte jeg forklare at man gir ikke lister over berømtheter til funksjonsfriske barn , så bør man ikke gi til barn med autisme heller.

Og i tillegg tror jeg barn med AS oppfatter bokstavelig og jeg tenker vi trenger ikke føle på flere nederlag :-)

Å være lykkelig, gjøre sitt beste feks innenfor ens felt holder, det kan man til og med få jobb Pga :-)

Jeg tror barn med autisme liker det realistiske, de kjenner jo inni seg at det er en grunn til at de trenger diagnosen. Med den tryggheten kan man få lov å bare bli akkurat så god på noe som man har krefter til :-)

[FGT]

Jeg føler at det er enda noe jeg ville ha sagt om AS er en alvorlig diagnose eller ikke. For meg handler det mest om følelser, og da i nære relasjoner som det å leve i et forhold, eller å være gift, der det følger med en del forpliktelser. Disse følelsene går da mest på reaksjoner og forventninger som ikke harmonere med partneren. samtidig som det henger en nedstemt over meg. Dette kan på sikt selvfølgelig skape stor følelsesmessig påkjenninger, da først og fremst for den som fungere mer normalt i et forhold, men mer stress for den med AS. All form for adferd har ingen ting med dette å gjøre, for det er her en lærer hvordan en skal oppføre seg etter hvert som en skjønner hva som skaper mins stress og påkjenninger. Men følelsene, eller mangel på følelser forbi der uansett, selv om en kan ha fred med seg selv, fordi en PRØVER Å GJØR DET EN KAN GJØRE. Nå snakker jeg kun om voksne med AS, ikke barn eller ungdommer. De har sine egne vanskeligheter i tillegg til AS, hvis det har det.

Sånn sett for meg da, så kunne det likegodt være dystyminen som utgjør hoved problemene i følelselivet mitt. Tross all min forskning på dette, så  er dett svært innviklet hvis jeg da har både AS og dystymi.  For mitt selvstendige liv utgjør ikke AS noe hindring utover det jeg har nevnt, tvert i mot vil heller si. 

Endret 24. april 2013 av FGT