Madelenemie Skrevet 9. april 2013 Skrevet 9. april 2013 Hei! Etter at jeg traff en med min egen diagnose, med stygge arr og blåmerker og sår i hjertet, med tristhet og stor fortvilelse, da skjønte jeg faktisk mer. I natt tenkte jeg på henne, jeg kjente en dyp omsorg for henne i mitt hjerte. Ikke bare pga av kuttene, men ærligheten hun satt der med. Hun var modig, og mye modigere enn meg, jeg tenkte hele natt at om det er et menneske jeg vil gå ut med så er det henne, jeg beundrer henne, jeg vet enda ikke helt for hva, men jeg tror, ærligheten! Jeg liker de usminkede hele menneskene, om de er syke og med arr, det gjør ikke noe, jeg hørte ordene og omsorgen hun mitt i sin egen fortvilelse hadde for andre. Og det gjorde noe med meg. Jeg har ikke tenkt ferdig men jeg kjenner at hun traff meg i hjertet. En annen gang det skjedde var det en syk mann foran meg, han døde, men jeg glemte han aldri. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 9. april 2013 Skrevet 9. april 2013 Har også møtt mennesker jeg aldri glemmer, syke mennesker som ikke har det bra. Lurer i dag på om jeg er for frisk til å være syk, jeg er vel ikke som syke mennesker....virkelig syke. Det er jo angst jeg sliter med/har slitt med. Bortsett fra det kan det være andre forklaringer, folk har så forskjellig syn på ting. Ser du på deg selv som frisk? 0 Siter
Madelenemie Skrevet 10. april 2013 Forfatter Skrevet 10. april 2013 Hei! Ja jeg ser på meg selv som frisk, men jeg ser på Asperger som en funksjonshemning, det varierer hvor hemmet jeg føler meg, nå som jeg får oxytocin og klarer muntlig kommunikasjon bedre føler jeg meg lite avhengig av hjelp og andre. Min psykiater ser på meg som frisk, og de andre psykiaterne på voksnehabiliteringen ser det likt, i tilfeller hvor man bare har AS, mange sliter med mange andre tilleggslidelser, alt fra adhd til depresjon og angst, det gjør ikke jeg. Men jeg var heldig som da jeg trengte hjelp når jeg var 30 år, fikk det fort, ikke bare hjelp, men riktig hjelp, og forståelse og oppfølging som jeg trengte, langt fra alle kvinner med asperger er så heldige. Jeg lurer på om ikke mange kvinner med asperger kunne sluppet å bli syke hvis de tidligere fikk riktig diagnose. Jeg begynte i barnepsykiatrien da jeg gikk i barnehage :-) så jeg er ganske så født med min funksjonshemning, jeg har likevel et godt liv, særlig nå som jeg har systemer på det jeg trenger å systematisere. Jeg navigerer i et mye fremmed landskap, jeg husker ganske godt, slik at lærdom sitter fort, der er jeg heldig også. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 10. april 2013 Skrevet 10. april 2013 Så det ble lettere å være sosial når du begynte med oxytocin, vil du anbefale det til andre asbergere som sliter med det sosiale? 0 Siter
Madelenemie Skrevet 10. april 2013 Forfatter Skrevet 10. april 2013 Hei! Det er vel ikke en jeg vet om i min gruppe som ikke vil starte :-) Etter at de har sett hva det har gjort med meg :-) Man skal likevel være nøktern, det fjerner ikke autisme, det lettere noen vansker, særlig for dem som har vansker med å snakke, kjenne igjen ansikter, for mange andre vansker eks organiseringsvansker, har det ingen effekt. Det vil heller ikke ha effekt på alle. Jeg har lest på nettet at kun mennesker med uttalt autisme med muntlige kommunikasjonsvansker har fått bedring. Men bedring er bra for min del, og jeg vet nå at det kan hjelpe mange i vertfall med kommunikasjonsvansker, kanskje også på engstelse og anspenthet, det kommer mye forskning fremover :-) så min psykiater blir ikke arbeidsledig. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 10. april 2013 Skrevet 10. april 2013 Takk for at du svarte Det var nyttig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.