depresjon?

[Gjest Anonym bruker]

Jeg har lenge gått rundt med vonde tanker om livet generelt. Jeg har aldri turt å dra til psykolog eller noe, nettopp fordi jeg er redd jeg overdriver "tilstanden" min. Jeg går 2. året videregående skole og jeg føler livslysten og gleden synker for hver dag. Jeg er konstant stresset angående skole, trening og mat. Jeg tenker stadig filosofiske tanker som "hva er meninga med livet? jeg er jo ulykkelig uansett". Jeg føler det siste året har jeg bare strebet etter lykke og ventet på et vendepunkt i livet som aldri kommer. Jeg tenker på hvordan verden hadde vært uten meg. Hvordan folk hadde reagert dersom jeg plutselig var borte.. Jeg vil at folk skal forstå hvordan jeg har det - likevel vil jeg ikke. Jeg klarer ikke beskrive ting rett på papir føler jeg. Jeg er rett og slett lei. Klarer som regel ikke gråte, men har noen få utbrudd av og til. Utbruddene frustrerer meg, siden jeg stadig prøver å finne en god grunn til hvorfor jeg har fått et sammenbrudd og faller om i tårer. Men jeg finner aldri noen svar... føler meg bare helt tom. Som om alt er likegyldig... Det sies at dersom du føler deg deprimert skal du holde deg i aktivitet..

Jeg tenker på kropp og helse hele tiden. Hver time, hvert minutt. Jeg går på idrettslinja, men føler det ødelegger meg. Jeg takler ikke presset. Konkurransene... Hver gang jeg klarer noe best av alle jentene f.eks blir jeg ikke glad, men derimot stresset fordi jeg føler folk stadig har forventninger til meg. Høyere forventninger. Jeg stiller meg uoppnåelige mål, og straffer meg selv med lite mat. Jeg springer bra, men ikke bra nok... ingenting er bra nok for meg. Jeg klarer ikke skolepresset, idrettspresset, matpresse og kroppspresset. Jeg er et konkurranseinnstilt menneske som hater å tape. Hver gang jeg taper er jeg helt på bunn, i kjelleren.

Jeg tar bekymringer på forskudd og stresser hele tiden. Jeg trener hver dag, ofte to økter. Men dette gjør meg ikke lykkelig. Jeg får 5'ere på skolen til tross for elendig konsentrasjon. Men dette gjør meg ikke lykkelig. Jeg spiser sunt. Men dette gjør meg ikke lykkelig. Jeg går på bra skole, men jeg hater internatet.

Jeg tenker ofte at det eneste som kunne gjort meg lykkelig hadde vært en formue med penger, slik at jeg kunne reist til varmen hele tiden....

Jeg er så sliten. Jeg makter ikke mer. Samfunnspresset. Jeg føler jeg lever opp til andres forventninger. Jeg har blitt ett annet menneske. Jeg smiler ikke mer. Jeg er tilbaketrukken og usosial.

Jeg vil ikke mer.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er godt mulig at dette er en depresjon. Uansett kommer den ikke til å bli bedre av seg selv. Du trenger psykologisk hjelp. Det beste er at du snarest oppsøker fastlegen din, og at du få ren henvisning til psykolog. Hvis du også har en sikker depresjon, vil tillegge av antidepressiva kunne være positivt.