Dystymi

[missNovember]

Hei! Jeg har blitt diagnostisert med dystymi, i tillegg til PTSD. Dette føler jeg stemmer, kjenner meg godt igjen og kan  ikke huske at jeg noen gang ikke har vært deprimert i mer eller mindre grad. Det har vært perioder hvor jeg også har hatt mer alvorlig depresjon med innleggelse, selvmordsforsøk osv, men er en stund siden det var så alvorlig nå. Problemet er at selv om jeg kommer meg litt opp fra det mørkeste, mørke i perioder, så kommer jeg aldri så langt opp at jeg er på normalnivå. Mitt normale/beste er lett depresjon. Som i seg selv er ganske deprimerende...

Spørsmålet mitt er: Hvordan er prognosene for dystymi? Jeg har opplevd å bli bedre fra PTSD ved hjelp av metakognitiv terapi, men depresjonen er der like forbanna for det. Har gått i terapi siden jeg var 18 (er nå 25) (dog mange forskjellige behandlere og ineffektive antidepressiva  og lurer på om jeg noen gang kommer til å bli frisk?

Det som er, er at PTSDen gjør meg småsprø, nevrotisk og lettere paranoid til tider - på mange måter "gal". MEN jeg ser at jeg er bedre enn jeg var for noen år siden, at terapien hjelper og at jeg kan leve med det så lenge jeg klarer å kontrollere den. Dystymien derimot kommer til å ta livet av meg en dag. Er det noe som biter på den? Jeg har ikke hatt effekt av 8 forskjellige typer antidepressiva  Noen som har blitt friske? NHD: Er det i det hele tatt kurerbart?

Takk for svar! 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dystymi skal behandles med meget store doser SSRI, og det tar lang tid (3 mnd?) før effekten kommer. Det hender en må kombinere medisiner.

Etter min og mange andres mening er det nødvendig med livslang behandling da dette er en disposisjon for nedstemthet som er biologisk og som ikke går over.

[missNovember]

Takk for svar! Kan du si noe om hvilke medisiner og hvor stor dose du har erfart at er effektivt? Jeg har tidligere prøvd cipralex, zoloft, venlafaksin, remeron, cymbalta, wellbutrin, effexor + noen jeg ikke husker i farta, uten særlig effekt. Hvilke kombinasjoner kunne vært aktuelt? De fleste av dem har jeg gått på maksdoser av såvidt jeg husker, men skal det være enda høyere doser? Beklager, men må ha ganske spesifikk info hvis jeg skal ha håp om å få legen min til å skrive ut dette, hun kan ikke så mye om AD..

Takk for jobben du gjør!

 

Dystymi skal behandles med meget store doser SSRI, og det tar lang tid (3 mnd?) før effekten kommer. Det hender en må kombinere medisiner.

Etter min og mange andres mening er det nødvendig med livslang behandling da dette er en disposisjon for nedstemthet som er biologisk og som ikke går over.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Cipralex 40-60 mg. Zoloft 2-300 mg.  Efexor/venlafaxin 375 mg.

 

Dessuten ville jeg målt serumkonsentrasjon.

Takk for svar! Kan du si noe om hvilke medisiner og hvor stor dose du har erfart at er effektivt? Jeg har tidligere prøvd cipralex, zoloft, venlafaksin, remeron, cymbalta, wellbutrin, effexor + noen jeg ikke husker i farta, uten særlig effekt. Hvilke kombinasjoner kunne vært aktuelt? De fleste av dem har jeg gått på maksdoser av såvidt jeg husker, men skal det være enda høyere doser? Beklager, men må ha ganske spesifikk info hvis jeg skal ha håp om å få legen min til å skrive ut dette, hun kan ikke så mye om AD..

Takk for jobben du gjør!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er en fin artikkel som går på de grunnleggende endringer i hjernen ved dystymi og hvordan disse normaliseres ved bruk av et AD - i dette tilfellet duloksetin (Cymbalta).

 

http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1568957&utm_campaign=social_040313&utm_medium=twitter&utm_source=@jamapsych

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Det var i kveld også 30 min. program på NRK, om kjærlighet og de kjemiske grunner for at vi mennesker holder eller ikke holder sammen i parforhold. (kjærlighetens laboratorium)

 

Jeg tenkte da må nivåene av dopamin og oxytocin, som de også nevnte være i meg i nok mengde, men tydeligvis hadde jeg gått av oxytocin nesespary, jeg kjenner jo til og med bedre igjen ansikter :-)

 

Men det var 5 punkter som var viktige for et langt forhold og påvirket dette, de to første var lidenskap og personlighet, så kom, utseende, foreldres forhold og trygghet i barndommen.

 

Det er tydeligvis bra å være forelsket/ elske et annet menneske, det øker gunstige biokjemiske stoffer som øker lykkefølelsen. Det burde da kanskje oppmuntres mer til å få seg en kjæreste, etablere et forhold osv...

[missNovember]

NHD: Sier du egentlig her at det ikke er mulig å bli frisk hvis ikke AD funker? Takk for artikkelen, skal ta den med til legen min! Har du møtt noen som har blitt kurert noen gang?

 

Dystymi skal behandles med meget store doser SSRI, og det tar lang tid (3 mnd?) før effekten kommer. Det hender en må kombinere medisiner.

Etter min og mange andres mening er det nødvendig med livslang behandling da dette er en disposisjon for nedstemthet som er biologisk og som ikke går over.

 

Madelenemie: Er usikker på hva du prøver å si her? At løsningen på mine problemer er å få meg en kjæreste og/eller at jeg ikke har sjans til det ettersom jeg mangler minst 4 av dine 5 punkter? Og hva er poenget ditt med å informere meg om at du har nok dopamin og oxytocin? Har du posted i feil tråd?

 

Ellers takknemlig for å høre om folk som har blitt friske fra dette, trenger litt håp, bare...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg sier at det ikke finnes dokumentasjon for noen annen virksom behandling enn antidepressiva.  En kan selvsagt håpe på spontanhelbredelse selv om det er svært lite sannsynlig.

 

Med tiden kommer en nok til å forsøke DBS (deep brain stimulation), men foreløpig er nok ikke Norge moden for det.

[missNovember]

Så hva ville du gjort hvis du hadde en pasient som meg? Finnes det ikke håp for meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Prinsippet er slik. Det kan være detaljendringer pga jeg ikke kjenner deg.

 

1. Velge legemiddel. Det kan være Efexor depot.

2. Velge evalueringsinstrument. Vurdere å inkludere din evt partner som medevaluerer. Evaluere ca hver 3. uke. Instrumentet (måleskjemaet) kan være BDI (Beck depression Inventory).

 

Måle baseline med BDI

Dosere Efexor opp til 375 mg i løpet av to-tre uker. Måle serumkonsentrasjon to uker deretter. Evt justere dosen etter å ha mottatt svaret.

Ta BDI hver tredje uke.

 

Hovedevaluering etter tre måneder.

Ved utilfredstillende effekt sette inn Remeron. Dosere opp til 60 mg. Ta serumkons. Justere dose.

Hele tiden evaluere.

 

Ny hovedevaluering etter nye tre måneder.

 

Vi kan komme tilbake til evt fortsettelse.

 

Psykologisk tips: Vi blir mindre deprimerte av å gjøre og snakke om hyggelige ting. Vi sementerer fast depresjonen ved stadig å snakke om hvor deprimerte vi er.

 

Aktivitet (gjerne hyggelig/lystfylt) er alltid gunstig.

Fast døgnrytme er bra - også i helgene.

Vanlig sunt kosthold er bra.

[FGT]

Cipralex 40-60 mg. Zoloft 2-300 mg.  Efexor/venlafaxin 375 mg.

 

Dessuten ville jeg målt serumkonsentrasjon.

Hva er normale verdier på en serumkonsentrasjon, og hvor kan jeg lettest for målt den ? Må jeg igjennom fastlegen først ?

[Bella Dotte]

Psykologisk tips: Vi blir mindre deprimerte av å gjøre og snakke om hyggelige ting. Vi sementerer fast depresjonen ved stadig å snakke om hvor deprimerte vi er.

 

Aktivitet (gjerne hyggelig/lystfylt) er alltid gunstig.

 

Dette er et veldig godt råd. Jeg snakker hovedsakelig om hyggelige ting, eller holder ihvertfall en positiv tone, når jeg snakker med andre. Også med psykologen min. For jeg blir bare nedfor av å bare snakke om leie ting. Bortsett fra det som irriterer meg, det kan ha en stimulerende effekt.

[FGT]

Dette er et veldig godt råd. Jeg snakker hovedsakelig om hyggelige ting, eller holder ihvertfall en positiv tone, når jeg snakker med andre. Også med psykologen min. For jeg blir bare nedfor av å bare snakke om leie ting. Bortsett fra det som irriterer meg, det kan ha en stimulerende effekt.

 

 

Dette er et veldig godt råd. Jeg snakker hovedsakelig om hyggelige ting, eller holder ihvertfall en positiv tone, når jeg snakker med andre. Også med psykologen min. For jeg blir bare nedfor av å bare snakke om leie ting. Bortsett fra det som irriterer meg, det kan ha en stimulerende effekt.

Ja det helt nødvendig med en positiv innstilling, og gjøre noe som bygger opp seg selv og andre. det finnes nok av muligheter hvis en har den rette innstillingen. en må ha tro på at det virker, men  det kan ta sin tid å for å fremelske dette,

[FGT]

Jeg sier at det ikke finnes dokumentasjon for noen annen virksom behandling enn antidepressiva.  En kan selvsagt håpe på spontanhelbredelse selv om det er svært lite sannsynlig.

 

Med tiden kommer en nok til å forsøke DBS (deep brain stimulation), men foreløpig er nok ikke Norge moden for det.

Er DBS stimulation noe som har gitt god effekt i utlandet ? Kan du forklarer kort hvordan en slik behandling foregår ?

[FGT]

Dystymi skal behandles med meget store doser SSRI, og det tar lang tid (3 mnd?) før effekten kommer. Det hender en må kombinere medisiner.

Etter min og mange andres mening er det nødvendig med livslang behandling da dette er en disposisjon for nedstemthet som er biologisk og som ikke går over.

Hvis det skulle vise seg at etter 3 mnd. bruk med høye doser gir effekt, hvor store doser skal en da ta etter den tid ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tar et oppsamlingssvar:

 

Bella dotte: Til terapeuten sin skal en snakke om det som er vondt og vanskelig. Her skal en prøve å finne ut av hvordan dette kan endres og mestres. Til venner, familie, kolleger osv bør en styre unna sykdomsprat. Det oppfattes av andre ofte som syting, og det holder en selv nede i tristheten.

 

FGT: Slike prøver rekvireres av lege - vanligvis fastlegen. Anbefalte verdier for de ulike stoffer kommer sammen med prøvesvaret.

 

Hvis en etter tre måneder har god effekt på denne dosen, skal en fortsette med samme dose i minst to år. Deretter kan en forsøke en liten nedtrapping om det er ønskelig. Eksempelvis fra Efexor 375 mg til 300 mg. Jeg vil ikke anbefale ytterligere reduksjoner.

 

DBS får du som en lenke.

 

http://scholar.google.no/scholar?q=deep+brain+stimulation+depression&hl=no&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart&sa=X&ei=yPZyUbnhGMz44QTqn4HQAw&ved=0CCoQgQMwAA

[FGT]

Jeg tar et oppsamlingssvar:

 

Bella dotte: Til terapeuten sin skal en snakke om det som er vondt og vanskelig. Her skal en prøve å finne ut av hvordan dette kan endres og mestres. Til venner, familie, kolleger osv bør en styre unna sykdomsprat. Det oppfattes av andre ofte som syting, og det holder en selv nede i tristheten.

 

FGT: Slike prøver rekvireres av lege - vanligvis fastlegen. Anbefalte verdier for de ulike stoffer kommer sammen med prøvesvaret.

 

Hvis en etter tre måneder har god effekt på denne dosen, skal en fortsette med samme dose i minst to år. Deretter kan en forsøke en liten nedtrapping om det er ønskelig. Eksempelvis fra Efexor 375 mg til 300 mg. Jeg vil ikke anbefale ytterligere reduksjoner.

 

DBS får du som en lenke.

 

http://scholar.google.no/scholar?q=deep+brain+stimulation+depression&hl=no&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart&sa=X&ei=yPZyUbnhGMz44QTqn4HQAw&ved=0CCoQgQMwAA

Takk NHD

[Madelenemie]

Takk NHD

Hei!

 

Er du helt sikker på at du har asperger syndrom? Har du alltid vært sikker?

 

Jeg har vært usikker og tvilende mesteparten av tiden, mest fordi det ikke gode nok tester som dokumenterer det, men nå har jeg bøyd meg for flertallet :-)

Og jeg ser det ganske godt selv også, merkelig at jeg så det så dårlig før.

Ikke utseendemessing  men jeg merker feks at jeg ikke skjønner samtaler mellom flere enn to mennesker, altså meg og et menneske til går knirkefritt, men flere blir vanskelig. 

Trening hjelper ikke heller, jeg har manglende mentalisering.

 

Jeg har bare asperger syndrom. Når jeg var barn kalte og vurderte de det til infantil psykose, jeg ble redd når jeg leste det, for tenkte på psykose, men jeg var ikke lett å få kontakt med. 

Av den grunn er jeg mest sikker på at min psykiater og den andre har rett.

Men jeg merker det nesten daglig, og forundres stadig oftere at jeg ikke har sett det selv.

[FGT]

Hei!

 

Er du helt sikker på at du har asperger syndrom? Har du alltid vært sikker?

 

Jeg har vært usikker og tvilende mesteparten av tiden, mest fordi det ikke gode nok tester som dokumenterer det, men nå har jeg bøyd meg for flertallet :-)

Og jeg ser det ganske godt selv også, merkelig at jeg så det så dårlig før.

Ikke utseendemessing  men jeg merker feks at jeg ikke skjønner samtaler mellom flere enn to mennesker, altså meg og et menneske til går knirkefritt, men flere blir vanskelig. 

Trening hjelper ikke heller, jeg har manglende mentalisering.

 

Jeg har bare asperger syndrom. Når jeg var barn kalte og vurderte de det til infantil psykose, jeg ble redd når jeg leste det, for tenkte på psykose, men jeg var ikke lett å få kontakt med. 

Av den grunn er jeg mest sikker på at min psykiater og den andre har rett.

Men jeg merker det nesten daglig, og forundres stadig oftere at jeg ikke har sett det selv.

Jo ut fra det jeg forstår hva AS er, men den depressive delen er ikke helt lett å plassere, men har ikke noe bedre forklaring på at den kommer i tillegg. 

[Madelenemie]

Jo ut fra det jeg forstår hva AS er, men den depressive delen er ikke helt lett å plassere, men har ikke noe bedre forklaring på at den kommer i tillegg. 

Hei!

 

Ok!

 

De fleste jeg kjenner som er voksne med asperger har andre lidelser i tillegg, alt fra angst, tics, depresjon m.m. Jeg kjenner få som ikke har andre lidelser og som trenger medisiner. Jeg tror det har å gjøre med det lidelsestrykket mange har hatt, levd med, uten å vite hvorfor de er annerledes fra de var små barn.

 

Jeg har vært mye mer i min egen verden, da blir man skjermet for mye :-)

Lurt på om skal utredes på nytt for autisme, men vet ikke om jeg orker, jeg brukte feks ikke språket funksjonelt før jeg var nokså stor.

 

Mine barn med asperger er harmoniske og selvsikre, siden de er skoleflinke har de status som "de smarte" også klabber det på seg med gode erfaringer, jeg ser således nytten av tidlig diagnose. 

De strever jo, men bare å vite at de er lydsensitive, dårlig på gruppesamarbeide, gjør at de senker skuldrene og vokser opp med følelsen inni seg " det er vanskelig for meg, men jeg er jo god på andre ting", også blir det ikke til indre sorg og uro feks.