Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvorfor må folk komme med bomber som slår meg rett ut? Hvorfor må det være enten/eller?

Hele livet har jeg opplevd at mine nærmeste er som tikkende bomber. Utrygt :-(

Skrevet

Hvorfor må folk komme med bomber som slår meg rett ut? Hvorfor må det være enten/eller?

Hele livet har jeg opplevd at mine nærmeste er som tikkende bomber. Utrygt :-(

Hele livet har jeg fått erfare at jeg må være forsiktig med hva jeg sier og gjør. Idag fikk jeg erfare det på nytt. Jeg må veie ordene nøye, og jeg må passe meg for hva jeg gjør. Jeg må trå veldig varsomt, hvis ikke får det negative konsekvenser.

Jeg havnet helt i kjelleren nå. Trodde alt gikk så bra. I dag fikk jeg bekreftet at det ikke gjør det. Så nå gir jeg opp å stå på mer og å kjempe. Jeg vil ikke til mer bry for andre. Det viser seg gang på gang at det er det jeg er :-(

Skrevet

Hei!

 

Nei du er ikke det, det bare føler du.

 

Du må bestemme deg for å endre måten du tenker på.

 

Her mitt eks: På møtet i dag med 4 ulike etater og 9 mennesker, ble det helt stille, så stille at jeg så opp da jeg sa setningen "det er jeg som er koordinator". Etter pausen, stillheten og øynene på meg, kom det innvendinger. Men ikke lurt... og skal være fra kommunen.. og, for mye for deg... osv...

 

Jeg hørte alt, også så jeg opp og smilte og sa "men jeg er koordinator og innkaller heretter til møter, det er bestemt". Nå fortsatte innvendingene å komme, og jeg kunne da tatt det som kritikk at de ikke tror jeg klarer det, men det får være deres sak, jeg klarer det, fordi jeg er grundig og deres innvendinger kan ikke endre avgjørelsen som er tatt inni meg. 

 

 

Jeg har meldt meg på 2 dagers kurs i koordinatorrollen, og lest det jeg trenger, da får de andre der, mene det de måtte.

 

 

Det jeg vil formidle til deg er dette " blås i de andre, vær sterk og bestemt i deg selv" ikke la andre påvirke hvordan du føler deg. det bestemte jeg meg for da jeg gikm ut av møtet, jeg blåser i hva de tenker og mener og sier :-)

stjernestøv
Skrevet

Det er viktig å distandsere seg når bombene går av, la de bare eksplodere og hold deg unna.

Skrevet

Hei!

 

 

man trenger ikke holde seg unna heller :-)

 

Man må bare forstå mekanismene så blir man heller lattermild.

stjernestøv
Skrevet

Hei!

 

 

man trenger ikke holde seg unna heller :-)

 

Man må bare forstå mekanismene så blir man heller lattermild.

 

Best å holde seg unna dramatikk og eksplosjoner, man kan bli skadet av omfanget.

Skrevet

Hei!

 

nei man blir ikke skadet hvis man ikke lar det gå inn på seg.

 

Når man ikke gjør det, fordi man har forstått mekanismene bak, trenger man ikke holde seg borte fra noe.

 

Likevel jeg holder meg borte fra støy, da jeg har somatiske øreproblemer :-) dvs får slike smerter av støy som jeg er ganske alene om :-)

stjernestøv
Skrevet

Man blir skadet hvis alt andre foretar seg inntar både legeme og sinn, man kan bli gal av det :huh:

Skrevet

Man blir skadet hvis alt andre foretar seg inntar både legeme og sinn, man kan bli gal av det :huh:

Hei!

 

Hm så du mener fysisk voldtekt?

 

Jeg tenker ikke så mye og lenge på hva andre sier som sårer, jeg er kanskje velsignet med å glemme? jeg vet ikke, men når, det er sjelden, noen virkelig svikter og sårer, da glemmer jeg ikke.

 

Jeg skjønner det er vondt, ...det du beskriver, enten det er det ene eller andre...

 

Jeg tenker på det, jeg har merket forskjellen, hvordan jeg glemmer fort og legger ting bak, og hvordan andre henger fast og ikke glemmer.

 

det er egentlig ikke at jeg vil glemmer heller bestandig, men jeg blir så opptatt med ting, og jeg er dårlig til å ha fult fokus på mer enn en ting, det er nok derfor jeg glemmer, tror jeg, fortere...

stjernestøv
Skrevet

Nei nei, mente ikke voldtekt, mente noe helt annet. Er veldig overfølsom for tiden, er bare det...vanskelig å foklare.

 

Er flink til å glemme jeg også, så den biten går bra :)

Skrevet

Hei!

 

Ok.

 

Jeg er selv følsom for tiden, det er uvanlig for å være meg, og jeg vet ikke hva som skjer.

 

Jeg gråt feks en dag på telefon med bydelslegen, jeg tok pauser i telefonen, beklaget, kremtet og ut kom den svakeste pipestemme pga av så lei meg. Han lurte da med god grunn hvem jeg var, og hvor gammel jeg var, jeg sa at jeg har lys stemme. Heldigvis sa han "hva studerer du" og da jeg svarte sa han "interessant" da kom jeg meg til mine vanlige funksjoner igjen, også skrev jeg en mail om salamanderprosjekt m.m tilbake slik at jeg skulle rett opp inntrykket, jeg følte meg ikke så bra der jeg skalv i stemmen og mistet pusten (håper du skjønner hvordan de fysiske symptomene var)

 

Jeg ville legge ved filmene mine, men av erfaring er det mest sånt jeg er interessert i, å si noe er interessant betyr noe helt annet enn å sette seg inn i et tema. Det er ikke hva man er interessert i, men måten man dypdykker i tingene som skiller mennesker med autister fra andre. Ellers er de flesta andre funksjoner normale.

 

Ja der skrev jeg meg vekk, igjen.

 

Bra da forstod jeg deg nok rett.

 

Selv om jeg ikke helt vet å hjelpe deg.

Skrevet

Hele livet har jeg fått erfare at jeg må være forsiktig med hva jeg sier og gjør. Idag fikk jeg erfare det på nytt. Jeg må veie ordene nøye, og jeg må passe meg for hva jeg gjør. Jeg må trå veldig varsomt, hvis ikke får det negative konsekvenser.

Jeg havnet helt i kjelleren nå. Trodde alt gikk så bra. I dag fikk jeg bekreftet at det ikke gjør det. Så nå gir jeg opp å stå på mer og å kjempe. Jeg vil ikke til mer bry for andre. Det viser seg gang på gang at det er det jeg er :-(

Hele livet ? Ja da må det vel ligge noe der hos deg også. Mennesker som har mye sinne og frustrasjoner, og kanskje også hat og bitterhet, kan være litt sånn som en trykk-koker som har nådd grensen. Da kan noen klare med litt omtanke å få lukket opp den sikkerhetsventilen de fleste har, men vær forsiktig uansett. 

Skrevet

Hele livet har jeg fått erfare at jeg må være forsiktig med hva jeg sier og gjør. Idag fikk jeg erfare det på nytt. Jeg må veie ordene nøye, og jeg må passe meg for hva jeg gjør. Jeg må trå veldig varsomt, hvis ikke får det negative konsekvenser.

Jeg havnet helt i kjelleren nå. Trodde alt gikk så bra. I dag fikk jeg bekreftet at det ikke gjør det. Så nå gir jeg opp å stå på mer og å kjempe. Jeg vil ikke til mer bry for andre. Det viser seg gang på gang at det er det jeg er :-(

 

Jeg ser ikke helt poenget med at du skriver disse såpass dramatiske innleggene uten at du reelt sett gir oss grunnlag for å gi deg noen fornuftig respons. I går var det behandleren som var sint på deg, i dag er det noen i familien - og begge deler fremstilles like dramatisk.

 

Hva er det familiemedlemmene dine gjør som gjør det berettiget å omtale dem som tikkende bomber? Hva det konkret innebærer avgjør etter min oppfatning hva som er fornuftig å gjøre?

Skrevet

Jeg ser ikke helt poenget med at du skriver disse såpass dramatiske innleggene uten at du reelt sett gir oss grunnlag for å gi deg noen fornuftig respons. I går var det behandleren som var sint på deg, i dag er det noen i familien - og begge deler fremstilles like dramatisk.

 

Hva er det familiemedlemmene dine gjør som gjør det berettiget å omtale dem som tikkende bomber? Hva det konkret innebærer avgjør etter min oppfatning hva som er fornuftig å gjøre?

Beklager at jeg skrev det. Jeg skulle ikke gjort det.

Jeg skrev det dessuten for 3 dager siden og på samme dag.

Skrevet

Beklager at jeg skrev det. Jeg skulle ikke gjort det.

Jeg skrev det dessuten for 3 dager siden og på samme dag.

En ting til. Det er broren og faren min som er som tikkende bomber. De snur om totalt på et blunk og før en.vet ordet av det. Og når jeg attpåtil må forholde meg til dette omtrent hver dag, så er det stress.

Jeg fikser ganske enkelt dårlig at noen snur brått om. Stressnivået mitt fyker i været. Derfor min reaksjon på alt dette.

Skrevet

En ting til. Det er broren og faren min som er som tikkende bomber. De snur om totalt på et blunk og før en.vet ordet av det. Og når jeg attpåtil må forholde meg til dette omtrent hver dag, så er det stress.

Jeg fikser ganske enkelt dårlig at noen snur brått om. Stressnivået mitt fyker i været. Derfor min reaksjon på alt dette.

 

Etter så mange år, så vet du vel omtrent hva du kan forvente. Hvorfor kan du ikke lukke ørene i forhold til hva de måtte mene av urimelig karakter?

stjernestøv
Skrevet

Etter så mange år, så vet du vel omtrent hva du kan forvente. Hvorfor kan du ikke lukke ørene i forhold til hva de måtte mene av urimelig karakter?

Enig, noen ganger må man lukke både ører og øyne. That's life :rolleyes:

Skrevet

Etter så mange år, så vet du vel omtrent hva du kan forvente. Hvorfor kan du ikke lukke ørene i forhold til hva de måtte mene av urimelig karakter?

Jeg fikk skylda for at han ikke kom seg på et lenge planlagt sykehusppphold (og som han ikke møtte opp på 2 ganger før heller) - til tross for at jeg brukte flere timer av fridagen min på mandag til å hjelpe han med ting hanokke hadde ordnet. Slike ting kan jeg fint lukke ørene for. Men det plutselige, eksolosive sinnet og det som følger med - der sliter jeg veldig.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...