Spyr av smerte, angst og skjelving

[Gjest]

Har så vondt at jeg spyr :-(

Brått ble alt, når jeg trodde det gikk så bra, bare snudd totalt på hodet. Har ikke fått noen signaler om at det ikke gikk bra - tvert om. Så får jeg en knusende beskjed som ødelgger mye inkl en hobby jeg hadde glede av.

Jeg har kjempet så lenge. Jeg skjelver i hele kroppem og vet ikke mine arme råd :-(

Jeg skulle aldri ha satset som jeg har gjort, det har kostet meg så mye og gitt meg så mye smerte :-(

Jeg vil bare gi opp og ikke være til bry for noen mer :-( folk er uforutsigbare og man kan ikke en gang stole på en behandler :-(

[stjernestøv]

Hvorfor tror du at du er til bry for andre? Behandler? De får betalt for å høre på deg, men visst kan de være uforutsigbare. Da er det lite proffesjonelt....

[cathlin]

Hva har skjedd i forhold til behandleren?

 

Synd at ikke behandleren er stabil. Jeg trenger i alle fall forutsigbarhet i forhold til dette.

[Gjest]

Jeg har en god stund tolket hn som at ting gikk riktig så bra. Jeg følte det gikk fremover og jeg jobbet godt.

Så, helt utav det blå og som lyn fra klar himmel får jeg en nedslående beskjed om at det ikke går så bra likevel.

Hn er lei av meg, alt taler for det :-(

Nei, det går ikke an å stole på NOEN :-(

[cathlin]

Det er ikke sikkert vedkommende er lei av deg, men det kan du godt spørre om.

 

Jeg vet ikke hva du mener går bra og hva den andre mener ikke går bra, dere kan jo begge ha rett på deres vis.

[Gjest]

Jeg tror ikke at jeg orker noe mer terapi.. jeg har vært gjennom dette så mye og det tar på noe enormt.

Håpet at jeg kunne avslutte all terapi til sommeren og at jeg var ferdig da. Jeg så liksom målet mitt der fremme. Og vi planla sydentur. Men det var bare en drøm. Sydentur orker jeg ikke tanken på, det vil bli bare negativt nå - de samme vonde minner fra den forrige turen. Jeg vil heller være hjemme og jobbe.

Vet du, jeg ble filletante idag. Var så glad.. før jeg fikk denne beskjeden. Nå er alt falt i grus.

[cathlin]

Terapi er ofte veldig slitsomt, men ikke gi deg:-)

 

Og dra til Syden! :-)

[Gjest]

Hvordan skal jeg kunne ta meg sammen så jeg kommer meg på jobb? Jeg skulle vært der kl 17 for å hjelpe til med noe. Men hele meg skjelver, øynene er hovne og svir, og jeg griner og svetter? Jeg greier ikke å roe meg ned og kollegaen min venter :-( jeg spyr og jeg er sjokkert :-(

[cathlin]

Hm, holdt på å si gå å ta en røyk;-) men det var vel heller min noe dårlige løsning.

 

Vet ikke, noe som pleier å roe deg ned? Ta en lang dusj? Sette på musikk du liker? Lage deg en god kopp te eller kaffe. Skriv deg av deg?

 

Gi beskjed at du blir forsinka, hvis du tenker at du kommer deg avgårde etter hvert.

[Gjest]

Tusen hjertelig takk for svar og støtte, cathlin. Det betyr kjempemye for meg og det har hjulpet å ha noen å "snakke" med. Jeg driver og ordner meg til å dra nå, kan ikke ha noe sminke på meg så kundene og kollegaen min får bare se meg sånn. Jeg må bare bite sammen.

[stjernestøv]

Håper det går bedre med deg hww, hørtes ikke godt ut.

[Gjest]

Jeg har en god stund tolket hn som at ting gikk riktig så bra. Jeg følte det gikk fremover og jeg jobbet godt.

Så, helt utav det blå og som lyn fra klar himmel får jeg en nedslående beskjed om at det ikke går så bra likevel.

Hn er lei av meg, alt taler for det :-(

Nei, det går ikke an å stole på NOEN :-(

Det viktigst er at du føler at det går bra. Etter den støtten du har gitt meg har jeg tro på at det går bra. Men det er nok alltid noe vi kan jobbe med. Nå vet ikke jeg hva behandler mener ikke går så bra, men jeg tror nok du har en sårbarhet som slår deg fort ut. På det punktet må nok både du og jeg jobbe med oss selv.

Husk også hvilke belastninger du har hatt i senere tid. Jeg har tro på at det skal gå bra. Og bestill sydenturen. Det vil kunne hjelpe deg til å tenke på andre ting.

[Gjest]

Det viktigst er at du føler at det går bra. Etter den støtten du har gitt meg har jeg tro på at det går bra. Men det er nok alltid noe vi kan jobbe med. Nå vet ikke jeg hva behandler mener ikke går så bra, men jeg tror nok du har en sårbarhet som slår deg fort ut. På det punktet må nok både du og jeg jobbe med oss selv.

Husk også hvilke belastninger du har hatt i senere tid. Jeg har tro på at det skal gå bra. Og bestill sydenturen. Det vil kunne hjelpe deg til å tenke på andre ting.

 

 

Takk for oppmuntrende ord. Men jeg er ferdig med terapi nå. Jeg låser alle skuffer for godt, og låser dem ikke opp igjen. Kun da er jeg safe. 

[Gjest]

Håper det går bedre med deg hww, hørtes ikke godt ut.

Jeg klarte å tvinge meg gjennom det. Det var godt å klare å tenke på noe annet noen min. Jeg fikk masse energi av alt sinnet og frustrasjonen da, så det jeg skulle gjøre gjorde jeg på halve tiden i motesetning til hva jeg har brukt før. 

[stjernestøv]

Jeg klarte å tvinge meg gjennom det. Det var godt å klare å tenke på noe annet noen min. Jeg fikk masse energi av alt sinnet og frustrasjonen da, så det jeg skulle gjøre gjorde jeg på halve tiden i motesetning til hva jeg har brukt før. 

 

Det var bra hww

[Gjest]

Ja. Men det voldsomme indre trykket har resultert i migrene. Har hangla mye i det siste - dette tok toppen.

[Angustia1]

Jeg tror ikke at jeg orker noe mer terapi.. jeg har vært gjennom dette så mye og det tar på noe enormt.

Håpet at jeg kunne avslutte all terapi til sommeren og at jeg var ferdig da. Jeg så liksom målet mitt der fremme. Og vi planla sydentur. Men det var bare en drøm. Sydentur orker jeg ikke tanken på, det vil bli bare negativt nå - de samme vonde minner fra den forrige turen. Jeg vil heller være hjemme og jobbe.

Vet du, jeg ble filletante idag. Var så glad.. før jeg fikk denne beskjeden. Nå er alt falt i grus.

Ut fra det jeg har lest så langt i tråden, tror jeg du overreagerer kraftig. En kommentar fra behandler (?) fører til at du "gir opp", ikke vil stole på noen, alle er ute etter deg, du vil ikke dra til planlagt ferie, du gleder deg ikke over familiebegivenheter som et nyfødt familiemedlem osv.

 

Veit det er lettere sagt enn gjort, men prøv å distansere deg fra negative tilbakemeldinger om de ikke er konstruktive. Prøv å tenke at disse menneskene (for jeg har en følelse av at det er fleire) ikke nødvendigvis har rett, og langt mindre er "autoriteter" i ditt liv. Om de har et poeng, kan du ta det til etterretning om du vil, og det er uansett ikke verdens undergang om kritikken er berettiga   Og kan du i så fall lære noe av det?

 

Prøv å ikke krisemaksimere enhver kritikk, reell eller imaginær. Og husk at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men likegyldighet (Elie Wiesel). Ergo bryr "kritikerne" seg om deg, de "hater" deg ikke. De kan ha rett eller ikke, uansett kan det være det en kilde til selvransakelse.

 

Hvorfor skal du la andre ta kontroll over livet ditt? Ta tilbake kontrollen, lykke til 

[Gjest]

Jeg blir skremt når en behandler blir sint på meg.. sånn er det bare. Dette bekrefter at jeg må trå varsomt og være forsiktig med hva jeg sier og gjør. Alt gikk bra når jeg var "usynlig".

[Gjest]

Jeg blir skremt når en behandler blir sint på meg.. sånn er det bare. Dette bekrefter at jeg må trå varsomt og være forsiktig med hva jeg sier og gjør. Alt gikk bra når jeg var "usynlig".

Jeg tror jeg ville reagert akkurat likt. Om det er en fornuftig reaksjon er noe annet. Vi er veldig redde for kritikk. Og når noen blir sinte i tillegg så er det ennå verre.Ikke avgjør noe ennå. La det få noen dager så du får det på avstand.

[Gjest]

Jeg tror jeg ville reagert akkurat likt. Om det er en fornuftig reaksjon er noe annet. Vi er veldig redde for kritikk. Og når noen blir sinte i tillegg så er det ennå verre.Ikke avgjør noe ennå. La det få noen dager så du får det på avstand.

Det er godt å ha noen som forstår hva dette er. Takk..

Det velter seg i magen bare ved tanken på å skulle snakke med hn igjen. Og tårene bare fosser når jeg tenker på hvor urettferdig hn var idag :-(

Jeg har vært syk i flere dager, og var t.o.m til legen idag pga det. Nå er jeg verre. Har fått migrene og har et voldsomt indre trykk. Det føles som hodet vil sprenges av både migrenen og trykket.

Jeg har vært gjennom dette før. Det er grusomt :-(