Spyr av smerte, angst og skjelving

[ekte nick]

Jeg blir skremt når en behandler blir sint på meg.. sånn er det bare. Dette bekrefter at jeg må trå varsomt og være forsiktig med hva jeg sier og gjør. Alt gikk bra når jeg var "usynlig".

 

Kjære hww, husk at din behandler har ikke nødvendigvis rett!

Hvis du selv syns det har gått bedre, så kan det veldig godt hende at dette stemmer.

 

Jeg håper du forteller behandleren din hvordan du har reagert på dette, og at du faktisk er uenig i det behandleren sier, og at det som skjedde gjør at du ikke ønsker mer terapi. Hvis du da har en god behandler vil han/hun ta tak i dette på en god måte.

 

Hvis ikke så husk at det også finnes andre behandlere der ute, som kan ha helt andre måter å jobbe på.

 

Ikke gi opp å bli bedre!

[Gjest]

Jo, jeg gir opp nå :-( Hn vil ikke høre på meg heller :-(

[gullfisk]

Hvis jeg forstår deg rett, har du trodd (og merket) at du hadde store framskritt, og behandler har (irritert) "satt deg på plass" og sagt du har langt i igjen. Du reagerer på det med å gå rett i kjelleren. Det er som Angustina skriver, en voldsom overreaksjon. Du kan ikke gå igjennom livet og reagere slik på motgang. Det er naturlig å bli lei seg, kanskje skremt, men ikke å avbryte all behandling, avlyse sydentur (? hvorfor?), ikke klare å gå på jobb, spy, få migrene, føle seg dolket, sviktet og bli helt desperat. Behandleren din har sikkert litt rett, du har nok en vei å gå, for denne reaksjonen er ikke "frisk", eller "hensiktsmessig" (som NHD ville sagt det). Dette er et tema du absolutt burde ta opp i behandlingen, hvordan klare å reagere mer adekvat på negative hendelser? Hvorfor lar du ytre ting, andre mennesker, ha en så stor makt over deg?

Kanskje behandleren tok feil, var urettferdig, har misforstått grunnleggende ting om deg, ble sint. Verden går da ikke under av den grunn? Beviser du ikke bare nå at du har mye å jobbe med i behandling framover? Hvis du avbryter behandlingen nå, hvordan skal du reagere neste gang noen blir "sinte" på deg? Du må finne styrke i deg selv. Denne situasjonen er ikke farlig, bare ubehagelig. Du må minske ubehaget. Bevis at hn tar feil, da vel!

[mariaflyfly]

Hvis jeg forstår deg rett, har du trodd (og merket) at du hadde store framskritt, og behandler har (irritert) "satt deg på plass" og sagt du har langt i igjen. Du reagerer på det med å gå rett i kjelleren. Det er som Angustina skriver, en voldsom overreaksjon. Du kan ikke gå igjennom livet og reagere slik på motgang. Det er naturlig å bli lei seg, kanskje skremt, men ikke å avbryte all behandling, avlyse sydentur (? hvorfor?), ikke klare å gå på jobb, spy, få migrene, føle seg dolket, sviktet og bli helt desperat. Behandleren din har sikkert litt rett, du har nok en vei å gå, for denne reaksjonen er ikke "frisk", eller "hensiktsmessig" (som NHD ville sagt det). Dette er et tema du absolutt burde ta opp i behandlingen, hvordan klare å reagere mer adekvat på negative hendelser? 

 

Hvis du avbryter behandlingen nå, hvordan skal du reagere neste gang noen blir "sinte" på deg? Du må finne styrke i deg selv. Denne situasjonen er ikke farlig, bare ubehagelig. Du må minske ubehaget.

 

Et veldig godt svar.

[ekte nick]

Jeg synes også Gullfisk gir deg et reflektert og godt svar, som jeg er enig i.

 

Tenk hvilken seier det vil bli for deg (trådstarter altså) hvis du klarer å bli i dette og jobbe det gjennom med terapeuten din, og lære gjennom det å takle andres sinne bedre? Da vil du også stå sterkere i framtiden.