Tvil rundt egen sykdom og eksistensen av den

[AnonymBruker]

Hei!

 

Har en psykiatrisk diagnose, og bruker mye tankevirksomhet på å gruble over om den stemmer eller om jeg virkelig er syk.

 

Jeg lurer på om denne grublingen og tvilen medfører at jeg faktisk ikke er syk; at det tvilen sier er korrekt, eller om dette er forenlig med å faktisk ha en sykdom.

 

Tvilen er et problem i seg selv, da den medfører dårligere livskvalitet i form av usikkerhet rundt hvilke plikter og rettigheter som gjelder for meg i dette samfunnet. Som er et hinder for det sosiale liv. Ta f.eks. spørsmålet "har jeg krav på ytelser fra NAV?"

Anonymous poster hash: ea362...c87

[AnonymBruker]

Det er noe mange tenker. tror det er veldig vanlig å tenke psyk/ikke psyk, rett diagnose osv.. Det er jo ikke noe laboratorie test som kan fastslå psykiske lidelser..

Anonymous poster hash: ef42a...3d1

[AnonymBruker]

Hei. Takk for svar.

 

Ja jeg tror du har rett i at mange tenker på slikt igrunn...

 

Men hva kan man egentlig gjøre noe med det, hvis det faktisk er en del av det å ha en psykisk lidelse?

 

For mitt vedkommende er det sånn at jeg ikke kan si til andre ting som "jeg sliter psykisk og har en diagnose. Det er derfor jeg ikke er i jobb". Grunnen til at jeg ikke kan si ting som dette er at jeg tviler på det. Mulig jeg er redd for negativ tilbakemelding på dette også, men det dreier seg i alle fall om at jeg tviler på riktigheten av dette.

 

Dette har jo vært et tema i terapien, men jeg har ikke fått noe godt svar på det, annet enn at jeg bare må "ta steget" med å innse og fortelle det som det er... jeg syns ikke det har hjulpet meg så mye... 

Anonymous poster hash: ea362...c87

[bibben]

Jeg har også inntrykket av at en del tenker slik, men det kan synes som om det er mer typisk for enkelte diagnoser enn for andre. Min erfaring er at flere med psykoselidelser er usikker på om de feiler noe eller ei. Personer med angst og depresjon er sjelden i tvil om at de feiler noe. Vel, dette er bare noen personlige refleksjoner sånn ultra-tidlig på morgenkvisten.

[stjernestøv]

Det er min erfaring og bibben, at folk med psykoselidelser kan tvile på diagnosen. Det trenger jo ikke være der konstant.

[bibben]

Dette med den tidvis sterke og forstyrrende tvilen er nok også en medvirkende årsak til at folk autoseponerer. Tror du ikke?

[stjernestøv]

Jo jeg tror det, så blir en syk på nytt. Det er jo trist, synes det er trist jeg at folk må slite sånn med psyken sin. Det er det jeg tenker på nå, så mange år som har gått med. Hvor ble livet av?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fungerer du? Er du i full jobb/utdanning? Fungerer du i familielivet og det sosiale liv?

 

Hvis svarene er kun ja, bør du fortsette å tvile på om du er syk.

 

Hvis minst et svar er nei, bør du legge bort tvilen og ta den frem igjen når det kun er ja-svar.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

 

Det er jo litt godt å vite at andre er i samme båt.

 

Men det psykiateren sier, med at man er syk hvis man ikke fungerer på disse områdene... hvordan skal man egentlig vite om det som skjer er at man ikke fungerer, eller om man bare ikke "gidder"?

 

Jeg jobber jo ikke. Jeg har ikke venner, selv om jeg kan si det går bra sammen med foreldre/søsken (jeg er veldig glad jeg har denne type familie). Men jeg vet ikke helt... har lyst på en liten jobb, det er jo uansett vanskelig for alle og enhver å begynne å jobbe fulltid etter år uten noe... men jeg vet ikke helt. Kan jo ikke med hånden på hjertet si det hadde vært morsomt eller interessant å vaske ganger og doer 8 timer hver dag... men på den annen side så bruker jeg jo ikke den tiden jeg ikke jobber til noe morsomt eller interessant heller? Når det er sagt hadde jeg jo håpet at jeg hadde gjort den vaskejobben hvis jeg ikke hadde noen diagnose og måtte ta den da...

 

Men jeg bare grubler i vei.

Anonymous poster hash: ea362...c87