Skjemaet får meg til å fremstå kald.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg vil ikke, men jeg må, fylle ut skjemaer på nytt. Det er ikke frivillig.

 

Noen av spørsmålene kan tatt ut av sin sammenheng og når jeg ikke får forklart hvorfor få meg til å fremstå kald.

 

Jeg er mer klar over dette i dag enn da jeg for mange år siden fylte ut disse.

 

Mye er likt, jeg er lik, men mer klar over at skriver jeg at jeg ikke blir fortvilt over nyhetssendinger der mennesker lider så kan dette bli oppfattet som at jeg er kald.

 

Jeg er ikke kald, jeg bare klarer så dårlig sette meg inn i andres situasjon, det tar tid før jeg forstår og kanskje føler med andre, jeg må få tenkt først/forstå osv...

 

Jeg kan se mennesker falle og tenke hvis det forstyrrer meg, "hvorfor måtte du falle her rett foran meg", når jeg får tenkt videre sier jeg til meg selv "mennesker faller ikke fordi de skal forstyrre meg, de får vondt når de faller" da først kan jeg gjøre noe. eks trøste, gripe inn osv..Jeg griper alltid inn hvis noen blir utsatt for urett, uten å vurdere fare for eget liv, kanskje er det prinsipper, jeg vet ikke, men jeg tror ikke det.

Men jeg bryr meg, jeg må bare alltid tenke og forstå hvorfor hva skjer.

 

Dette får jeg ikke forklart på skjemaet, men hvis jeg kan skrive et tillegg med eksempler å legge ved, så kan jeg få det mer presist frem, kan jeg gjøre dette?

Jeg spurte min mann, han minnet meg om bombingen for et par år siden og minnet meg om at jeg var ikke veldig empatiske da. Kanskje jeg bør overlate slike spørsmål til han? Jeg vet bare at jeg føler med andre mennesker, men jeg trenger bare mer tid til å forstå hva og hvorfor hendelser skjer og særlig når de fra andre hold utarter seg til overdrevne skrikekor, som overdøver min egen tanke og egen følelse, kanskje føler jeg mye, men klarer ikke kjenne på det, fordi andre lager ulyder i mine ører, jeg rett og slett vet ikke.

Eller jeg lar det stå blank?

 

Håper noen forstår og kan gi meg konkrete råd.

Anonymous poster hash: 44377...683

[stjernestøv]

Asberger?

 

Da er det iallefall naturlig at du er slik.

[Mirabell]

Hva er formålet med skjemaene? Jeg mener, er det viktig at du ikke fremstår kald? Får det konsekvenser for noe eller noen? 

[AnonymBruker]

Asberger?

 

Da er det iallefall naturlig at du er slik.

takk

Anonymous poster hash: 44377...683

[AnonymBruker]

Hva er formålet med skjemaene? Jeg mener, er det viktig at du ikke fremstår kald? Får det konsekvenser for noe eller noen? 

Hei!

 

Formålet er å måle endringer med og uten oxytocin eller placebo.

 

Jeg vil ikke! Men det hjelper ikke, jeg har sagt "jeg vil ikke" mange ganger nå, kanskje 8 ganger.

 

Da sier min psykiater "Ja men det må vi" og nå skjønner jeg at det ikke er vits å si "jeg vil ikke" flere ganger. Selv om jeg fikk beskjed av noen andre st jeg kan si, nei, de kjenner ikke min psykiater og situasjonen jeg er i.

 

Full nevropsykologisk et eller annet, og jeg vil ikke, for redd, vil ikke møte noen psykologer heller, og selv om min psykiater sier de er hyggelige så er det ikke så lett for meg, selv nå. Jeg får en urgammel engstelse fra jeg var barn i magen.

Jeg spurte om det var fare for at jeg mister diagnosen hvis jeg svarer "feil" da sa min psykiater "det fins det ingen fare for". Så det er sikkert, jeg blir altså ikke stemplet som psykopat eller noe annet forferdelig.

 

Men jeg vil ikke min psykiater skal se at situasjonen er så lik som den en gang var..

Det overrasket meg, og jeg vil gi et godt inntrykk, og jeg vet nå..hva jeg ikke bør krysse...tror jeg...for å virke minst mulig asperger. (det har jeg ikke helt oversikten over, men feks står det: er du diplomatisk? svaret er i følge andre, nei, mitt svar er, prøver og i blant, vil være det,  da blir det ikke lett)

Skal jeg høre på andres oppfatning eller meg selv? 

 

Jeg vil ikke virke kald forstår du, for jeg har ganske mye følelser bare jeg får forstått situasjonen godt nok. 

 

Takk for svar og forståelse.

Anonymous poster hash: 44377...683

[laban]

 

Formålet er å måle endringer med og uten oxytocin eller placebo.

 

Jeg vil ikke! Men det hjelper ikke, jeg har sagt "jeg vil ikke" mange ganger nå, kanskje 8 ganger.

 

Men jeg vil ikke min psykiater skal se at situasjonen er så lik som den en gang var..

 

Det overrasket meg, og jeg vil gi et godt inntrykk, og jeg vet nå..hva jeg ikke bør krysse...tror jeg...for å virke minst mulig asperger. (det har jeg ikke helt oversikten over, men feks står det: er du diplomatisk? svaret er i følge andre, nei, mitt svar er, prøver og i blant, vil være det,  da blir det ikke lett)

Skal jeg høre på andres oppfatning eller meg selv? 

 

Hvis det er du som skal fylle det ut et skjema om deg selv, er det din oppfatning av deg selv du skal ta med.  Bare hvis det er brukt formuleringer som "Tror du andre mennesker vil beskrive deg som....?", skal du tenke på hva andre ville krysset av for. 

 

Hvis poenget er å måle noen slags virkning, altså "før og etter", er det jo viktig at du ikke later som noe.  Hvis situasjonen ikke er forandret, skal du ikke prøve å få det til å se ut som om den er det.  Det er ikke sikkert psykiateren din blir skuffet av den grunn (dette er litt vanskelig å kommentere siden jeg ikke vet flere detaljer).  Det er vel egentlig ingen som kan tvinge deg til å fylle ut et skjema hvis du ikke vil, men det er antakelig gode grunner til at de ber deg gjøre det. 

 

Hvis du synes noen få spørsmål er helt håpløse, kan du la dem stå blanke.  Men det vil ofte være slik på spørreskjemaer at man ikke er helt enig i noen av svarene.  Da er det riktig å krysse av for det man er mest enig i.  Hvis det er en person som skal behandle skjemaet (dvs. at det ikke skal scannes og databehandles), kan du skrive et stikkord eller to ved siden av svaret ditt, hvis du synes det blir riktigere da.  Men du bør unngå lange forklaringer og kommentarer. 

 

Noen synes det blir lettere hvis en annen leser opp spørsmålene og alternativene (og evt. hjelper til med å velge), altså som et intervju.  Du kan spørre mannen din om han vil gjøre dette hvis du tror det blir enklere for deg, men det er fortsatt viktig at det er din oppfatning av deg selv som blir registrert.  Han må altså ikke bestemme / påvirke hva du skal svare.   

[AnonymBruker]

Hei!

 

 

Ok takk for oppklaringen.

 

Han påvirker jo når han sier " er du seriøs mener du at du er diplomatisk?" også ler så han gråter, pusser nesen og øynene og papirene rister, da modererer jeg meg og sier "Ja av og til i vertfall". Jeg kan også bli sur å gå. Blir jeg skikkelig opprørt strekker jeg håndflatene stivt ut.

 

De spør også om jeg har kuttet opp en mark som barn for å se hva som skjer, svaret på det er nei, jeg var alt for glad i dyr, men jeg syns det er et rart spørsmål?? Hva spør de om sånt for?

 

Venner betror seg til meg. På det spørsmålet vet jeg ikke, det hender mennesker betror seg til meg, men det har vært mer naboer, foreldre på skolen, jeg blir fort rastløs og har jobbet med hvordan forholde meg til følelser, og de er jo ikke venner, jeg vet ikke hvem som er venn, jeg orker ikke tenke på det i dag, er alt for sliten.

Min psykiater er min venn, hun betror seg ikke til meg. Ellers har jeg jo noen, men tror ikke de har betrodd seg til meg, eller det husker jeg ikke. Jeg er en man kan stole på, men jeg liker ikke å høre på, og om følelser,. Skal jeg da krysse nei?

 

Jeg har etter hvert mange bekjente, de er ikke venner, da venner er sånne jeg har forpliktende forhold til i hjertet mitt. Dvs de vet ikke om det, men det er bestemmelser hjertet mitt tar, jeg har jo ikke tid til for mange, men også bekjente kjenner jeg forpliktelser ovenfor når jeg tenker meg om, ...men de forventer jeg ingenting fra, venner derimot er der for en, der er forskjellen, nå kommer jeg på regelen, men jeg er for sliten for å hente dette frem nå. Men jo da har en venn betrodd seg til meg. da skal jeg krysse på ja da? 

 

Forpliktelse er viktig for meg. Jeg ordner da ting hvis de skulle trenge det, alt fra hjelp med kjøring eller snekring, eller en tur i skogen. Feks. sånne måter liker jeg å være venn på.

 

Håper du skjønner hvor slitsomt jeg syns disse skjemaene er...

 

Nei jeg har ikke fått noe valg, dette har min psykiater bestemt, men jeg klager ikke, for er den aller beste venn man kan ha, samt lite å bli bedt om etter så mange års hjelp og støtte, omsorg og omtanke.

Anonymous poster hash: 44377...683

[Mirabell]

Medikamentet skal vel ikke endre deg på en grunnleggende måte, men gjøre vanskene mindre, ikke sant? Jeg syns du skal svare helt ærlig på spørsmålene, og ikke late som medikamentet har hatt en annen effekt enn det har. Hvis du jukser på svarene, så vil det se ut som medikamentet har en annen effekt enn det har.

 

Du kan jo tenke gjennom hva som evt. har blitt lettere. (Lettere å ta telefoner, f.eks.) Hvis ingen av spørsmålene dekker dette, kan du kanskje skrive det inn hvis det er et punkt der du kan skrive tilleggsinformasjon?

 

Er dette en del av en studie som kan føre til at medikamentet evt. kan skrives ut til flere med samme diagnose? 

[AnonymBruker]

Medikamentet skal vel ikke endre deg på en grunnleggende måte, men gjøre vanskene mindre, ikke sant? Jeg syns du skal svare helt ærlig på spørsmålene, og ikke late som medikamentet har hatt en annen effekt enn det har. Hvis du jukser på svarene, så vil det se ut som medikamentet har en annen effekt enn det har.

 

Du kan jo tenke gjennom hva som evt. har blitt lettere. (Lettere å ta telefoner, f.eks.) Hvis ingen av spørsmålene dekker dette, kan du kanskje skrive det inn hvis det er et punkt der du kan skrive tilleggsinformasjon?

 

Er dette en del av en studie som kan føre til at medikamentet evt. kan skrives ut til flere med samme diagnose? 

Hei!

 

Ja det er det. :-)

 

Min mann skriver tilleggsinformasjon om det med telefoner og ansikter (jeg kjenner jo igjen litt mennesker, det er nytt) jeg er mer fleksible, (merker jeg ikke selv, men merker andre) dette skrives på egne skjemaer.

 

:-) 

 

Forresten blir jeg følelsesmessig berørt av film når jeg feks går min vei når det blir skummelt?

Når jeg ikke ser filmer fra andre verdenskrig fordi klarer ikke forholde meg til det med jødene?

Jeg tror jeg da blir følelsesmessig berørt av film?

Anonymous poster hash: 44377...683

[AnonymBruker]

Medikamentet skal vel ikke endre deg på en grunnleggende måte, men gjøre vanskene mindre, ikke sant? Jeg syns du skal svare helt ærlig på spørsmålene, og ikke late som medikamentet har hatt en annen effekt enn det har. Hvis du jukser på svarene, så vil det se ut som medikamentet har en annen effekt enn det har.

 

Du kan jo tenke gjennom hva som evt. har blitt lettere. (Lettere å ta telefoner, f.eks.) Hvis ingen av spørsmålene dekker dette, kan du kanskje skrive det inn hvis det er et punkt der du kan skrive tilleggsinformasjon?

 

Er dette en del av en studie som kan føre til at medikamentet evt. kan skrives ut til flere med samme diagnose? 

Hei!

 

Glemte , Ja det skal gjøre vanskene mindre :-) Men virker det ikke får jeg det ikke utskrevet uansett min egen opplevelse av det sa min psykiater, det skal dokumenteres, derfor blir jeg ekstra redd skjemaene.

Anonymous poster hash: 44377...683

[Ayia]

Formålet er å måle endringer med og uten oxytocin eller placebo.

Prøv å ha dette utsagnet i bakhodet når du svarer, og tenk på det som at dette ikke er en test av deg som person, men av hjelpeapparatets tilbud til deg.

 

Du skal derfor ikke være "flink" og svare noe som får deg til å se bedre ut eller framstå som en person du skulle ønske du var. Testen er et verktøy som hjelpeapparatet skal bruke for å vurdere hvorvidt medikament (og øvrig behandling) har påvirket din evne til å håndtere din hverdag ut fra de forutsetninger du har.

 

Det er svært viktig at du krysser det som er riktigst for deg. Ikke spør din mann, men svar ut fra deg selv. Etter at testen er utført kan du be om en time med de som har utført den, der du tar opp det du skriver om her. Da kan du nyansere og forklare punktene du syns det er vanskelig å svare på.

 

Husk også at testen ikke under noen omstendighet kommer till å konkludere med at din asberger er på retrett eller at du er kvitt den. Derimot kan den være en indikator på hvorvidt hjelpeapparatets tilbud gjør deg mer eller mindre egnet til å leve med diagnosen du har fått, og hvorvidt det kan være hensiktsmessig å prøve noe annet.

 

Ergo: Stol på deg selv!

Endret 26. april 2013 av Kayia

[Bella Dotte]

Dette er veldig mye ansvar å legge på en pasient! Skjemaer er ofte vanskelige å fylle ut fordi de er tvetydige og uklare og vanskelige å tolke, de går på tvers av ens egen virkelighet og hva som faktisk er viktig. (Ofte klarer jeg bare å fylle ut personalia.) Disse skjemaene er laget for å fange opp personlighetsforstyrrelser og psykoser ol, ikke Asperger. Du burde få lage et eget skriv der du forteller om hva oxytocinen har og ikke har hjulpet deg med. Klarer du å få formidlet dette til din psykiater?

[Madelenemie]

Dette er veldig mye ansvar å legge på en pasient! Skjemaer er ofte vanskelige å fylle ut fordi de er tvetydige og uklare og vanskelige å tolke, de går på tvers av ens egen virkelighet og hva som faktisk er viktig. (Ofte klarer jeg bare å fylle ut personalia.) Disse skjemaene er laget for å fange opp personlighetsforstyrrelser og psykoser ol, ikke Asperger. Du burde få lage et eget skriv der du forteller om hva oxytocinen har og ikke har hjulpet deg med. Klarer du å få formidlet dette til din psykiater?

Hei!

 

Det er autismeskjemaene til Ullevål sykehus, Simon Baron Cohen, noe fra Tony Attwood, det står autisme spørreskjemaer på alle. Jeg har tatt det ene før ASQ står det, det klarer jeg fordi det er nokså konkret, det til Baron Cohen er så utydelig det heter, " The Freiendship Questionary, for adults with asperger syndrom or High-funcioning Autism. Så er det ASDI- asperger syndrom diagnostisk intervju, så Cambridge atferdsskjema-autisme, Puh så mye...og mer følger.

[Madelenemie]

Prøv å ha dette utsagnet i bakhodet når du svarer, og tenk på det som at dette ikke er en test av deg som person, men av hjelpeapparatets tilbud til deg.

 

Du skal derfor ikke være "flink" og svare noe som får deg til å se bedre ut eller framstå som en person du skulle ønske du var. Testen er et verktøy som hjelpeapparatet skal bruke for å vurdere hvorvidt medikament (og øvrig behandling) har påvirket din evne til å håndtere din hverdag ut fra de forutsetninger du har.

 

Det er svært viktig at du krysser det som er riktigst for deg. Ikke spør din mann, men svar ut fra deg selv. Etter at testen er utført kan du be om en time med de som har utført den, der du tar opp det du skriver om her. Da kan du nyansere og forklare punktene du syns det er vanskelig å svare på.

 

Husk også at testen ikke under noen omstendighet kommer till å konkludere med at din asberger er på retrett eller at du er kvitt den. Derimot kan den være en indikator på hvorvidt hjelpeapparatets tilbud gjør deg mer eller mindre egnet til å leve med diagnosen du har fått, og hvorvidt det kan være hensiktsmessig å prøve noe annet.

 

Ergo: Stol på deg selv!

Hei!

 

Ok jeg skal prøve å tenke sånn og på den måten, må tenke litt nå først.

 

Takk :-)

[Ayia]

Hei!

 

Ok jeg skal prøve å tenke sånn og på den måten, må tenke litt nå først.

 

Takk :-)

Lykke til

[Mirabell]

...

 

Forresten blir jeg følelsesmessig berørt av film når jeg feks går min vei når det blir skummelt?

Når jeg ikke ser filmer fra andre verdenskrig fordi klarer ikke forholde meg til det med jødene?

Jeg tror jeg da blir følelsesmessig berørt av film?

Anonymous poster hash: 44377...683

 

Ja, jeg vil si at du blir følelsesmessig berørt av film. Lykke til med skjema og videre behandling, jeg ser du har fått mange gode råd som jeg er enig i! 

[Madelenemie]

Lykke til

Hei!

 

Takk,

 

Jeg skal på min første fest i kveld. alene, med alkohol, det er fordelen ved å få en diagnose man får nye erfaringer. Jeg tror jeg tar med meg skjemaene, så får jeg kanskje noen tips. Jeg skal fylle ut selv, men forklaringer trenger jeg særlig på noen spørsmål om feks jeg påtvinger mennesker mine rutiner, det burde man vel spurt ande om og ikke meg. Jeg tror ikke jeg gjør det.

[Madelenemie]

Ja, jeg vil si at du blir følelsesmessig berørt av film. Lykke til med skjema og videre behandling, jeg ser du har fått mange gode råd som jeg er enig i! 

Hei!

 

takk, det er supert, en asperger vil ikke (tror jeg) bli følelsesmessig berørt av film, mens jeg krysser av på veldig, det er sånne svar som gjør meg glad. Jeg vil ikke komme ut som et skoleeksempel igjen.

samtidig er jeg ærlig, jeg må bare forstår spørsmålene.Heldigvis står det ikke noe om jeg får med meg handlinger i filmer, jeg får mer med meg interiør faktisk, og veier m.m.

[Marie Mel]

AnonymBruker,

 

Er det ikke best å være ærlig om sin situasjon uansett hvordan situasjonen er?

Lever man ikke best, og får en ikke best hjelp ved å si det akkurat som en har det med de ordene en klarer å sette på situasjoner og tilsvarende?

 

Jeg kan forstå at det er et vanskelig prinsipp mange ganger. Jeg har vel erfart både skyld og skam, som kom i veien for hele sannheten, og et ønske om å leve opp til andres forventninger (min tolkning av andres forventninger). Så gikk jeg for prinsippet - "briste eller bære"- for kun sannheten om ting. Ikke at vi eier annet enn vår versjon av den.  

[Ayia]

Hei!

 

Takk,

 

Jeg skal på min første fest i kveld. alene, med alkohol, det er fordelen ved å få en diagnose man får nye erfaringer. Jeg tror jeg tar med meg skjemaene, så får jeg kanskje noen tips. Jeg skal fylle ut selv, men forklaringer trenger jeg særlig på noen spørsmål om feks jeg påtvinger mennesker mine rutiner, det burde man vel spurt ande om og ikke meg. Jeg tror ikke jeg gjør det.

Oi så spennende da - håper du får det fint

 

Jeg vet ikke hvilken fest du skal på, men ligner de på fester jeg er på hadde jeg ikke anbefalt deg å samtale om skjemet. Du kan godt ha det med i vesken, men bare som hjelp til å huske hvilke spørsmål du føler for å få input på. Jeg ville ikke anbefale å ta opp skjemaet og spørre direkte, det blir for intimt, privat og direkte i en slik sosial setting.

 

I forhold til det med å påtvinge rutiner kan det kanskje være nyttig å tenke over hva du har behov for, som du vet at andre egentlig ikke har behov for, men som dere gjør/ gjennomfører i tråd med ditt behov.

 

Påtvinge er et negativt ladet ord, så jeg skjønner at du rygger når du leser det, men ut fra det du har skrevet her inne tror jeg nok at de rundt deg (spesielt mannen din) legger opp en del gjøremål ut fra dine, og ikke sine behov. Eksempler på dette kan være at daglige gjøremål utføres etter skrevne lister, at dere har ritualer rundt av- og påkledning, at dere holder lydnivået i huset lavt, at dere har færre fester enn mannen din ønsker, at dere står opp til samme tid hverdager, helger og ferier etc. Tror du noen av ungene dine eller mannen din kan ha andre behov enn de dere lever etter, som du har behov for? Dette er det de ønsker å vite noe om i dette spørsmålet.

 

PS.Også familier uten asberger syndrom hos ett eller flere medlemmer kan godt ha det sånn også, men da kan det kanskje handle om at èn tar styringen over andre fordi "det bare har blitt sånn" (rollefordelig, at en er mer vant til å ta ansvar, at en liker bedre å ta ansvar eller - den som kanskje er minst sympatisk - at en synes at egne valg og betraktninger er riktigere eller mer fornuftig enn de andres. 

 

Sånn tror jeg med 100% sikkerhet at det ikke er hos dere, men jeg gjetter at mannen din ser at dere har det best sammen når en del ting organiseres etter de behov du har for å føle deg trygg 

Endret 26. april 2013 av Kayia