Skjemaet får meg til å fremstå kald.

[Bella Dotte]

Hei!

 

Det er autismeskjemaene til Ullevål sykehus, Simon Baron Cohen, noe fra Tony Attwood, det står autisme spørreskjemaer på alle. Jeg har tatt det ene før ASQ står det, det klarer jeg fordi det er nokså konkret, det til Baron Cohen er så utydelig det heter, " The Freiendship Questionary, for adults with asperger syndrom or High-funcioning Autism. Så er det ASDI- asperger syndrom diagnostisk intervju, så Cambridge atferdsskjema-autisme, Puh så mye...og mer følger.

 

Hm, da tok jeg feil. Men det var da rart at AS-spørreskjemaer skal være så "ulne"?

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Ja tenkte jeg også. Men det norske som Ullevål sykehus har laget er fint, det står feks :

 

Vil du gå på fest eller på biblioteket? Da er jo svarene opplagte og enkle.

 

Det er stort sett slike spørsmål, og et annet:

 

Jeg foretrekker å gjøre ting alene heller enn med andre?

 

Altså enkle spørsmål og svarene er opplagte.

 

Det beste er et som heter: de siste 7 dager. Så ramses det opp punkter, eks hodepine, svimmelhet, nummen-het, skriker du og kaster ting ( morsomt spørsmål)  det er bare å krysse nei på alt, hvis man er somatisk frisk, det skjemaet gikk fort unna.

Verk eller ømhet i muskler kunne jeg endelig svare ja veldig på, for det hadde jeg nå nettopp, voksesmerter. (sånn vondt) (kommer av stress)

[Madelenemie]

Oi så spennende da - håper du får det fint

 

Jeg vet ikke hvilken fest du skal på, men ligner de på fester jeg er på hadde jeg ikke anbefalt deg å samtale om skjemet. Du kan godt ha det med i vesken, men bare som hjelp til å huske hvilke spørsmål du føler for å få input på. Jeg ville ikke anbefale å ta opp skjemaet og spørre direkte, det blir for intimt, privat og direkte i en slik sosial setting.

 

I forhold til det med å påtvinge rutiner kan det kanskje være nyttig å tenke over hva du har behov for, som du vet at andre egentlig ikke har behov for, men som dere gjør/ gjennomfører i tråd med ditt behov.

 

Påtvinge er et negativt ladet ord, så jeg skjønner at du rygger når du leser det, men ut fra det du har skrevet her inne tror jeg nok at de rundt deg (spesielt mannen din) legger opp en del gjøremål ut fra dine, og ikke sine behov. Eksempler på dette kan være at daglige gjøremål utføres etter skrevne lister, at dere har ritualer rundt av- og påkledning, at dere holder lydnivået i huset lavt, at dere har færre fester enn mannen din ønsker, at dere står opp til samme tid hverdager, helger og ferier etc. Tror du noen av ungene dine eller mannen din kan ha andre behov enn de dere lever etter, som du har behov for? Dette er det de ønsker å vite noe om i dette spørsmålet.

 

PS.Også familier uten asberger syndrom hos ett eller flere medlemmer kan godt ha det sånn også, men da kan det kanskje handle om at èn tar styringen over andre fordi "det bare har blitt sånn" (rollefordelig, at en er mer vant til å ta ansvar, at en liker bedre å ta ansvar eller - den som kanskje er minst sympatisk - at en synes at egne valg og betraktninger er riktigere eller mer fornuftig enn de andres. 

 

Sånn tror jeg med 100% sikkerhet at det ikke er hos dere, men jeg gjetter at mannen din ser at dere har det best sammen når en del ting organiseres etter de behov du har for å føle deg trygg 

Hei!

 

Okey. Takk

 

Jeg skal spørre Bella Dotte om hun syns jeg har påtvunget rutinene mine på andre eks har jeg snakket mye om at man må stå opp før kl 08.00 på hverdagene, jeg har sagt det mange ganger. Tror ikke hun har brydd seg om dette, hun maser jo på andre ting så jeg får vondt i ørene.

 

Men du har rett, det kan hende at jeg gjør det, for et av barna har sagt at i andre familier kan man sove lenger enn til kl 09.00 i helgene, da et menneske på hytten vår begynte å spise gele enda jeg sa "ikke spis gele til frokost" så ble jeg så lei av trassigheten at jeg satte vedkommende av et sted på veien, der jeg viste hun hadde venner. Min mann ble sjokkert, men jeg sa jeg orket ikke ha en slik opprører i bilen lenger enn til Gjøvik, det var opprør hele veien, spising av godteri , knasking av potetgull og grising med dette...osv....  (nå gjør jeg en lang historie kort, men saken er at jeg sa at vi spiser sunn frokost og ikke gele, jeg advarte mange ganger og voksne som ikke kan høre etter kan jeg føle frustrasjon ovenfor. Da hun gikk inn i en butikk, kjørte jeg, men jeg viste hun hadde venner der, så jeg tenkte "nå trenger jeg ro og fred fra ulyder".

 

Takk for svar.

[Madelenemie]

Oi så spennende da - håper du får det fint

 

Jeg vet ikke hvilken fest du skal på, men ligner de på fester jeg er på hadde jeg ikke anbefalt deg å samtale om skjemet. Du kan godt ha det med i vesken, men bare som hjelp til å huske hvilke spørsmål du føler for å få input på. Jeg ville ikke anbefale å ta opp skjemaet og spørre direkte, det blir for intimt, privat og direkte i en slik sosial setting.

 

I forhold til det med å påtvinge rutiner kan det kanskje være nyttig å tenke over hva du har behov for, som du vet at andre egentlig ikke har behov for, men som dere gjør/ gjennomfører i tråd med ditt behov.

 

Påtvinge er et negativt ladet ord, så jeg skjønner at du rygger når du leser det, men ut fra det du har skrevet her inne tror jeg nok at de rundt deg (spesielt mannen din) legger opp en del gjøremål ut fra dine, og ikke sine behov. Eksempler på dette kan være at daglige gjøremål utføres etter skrevne lister, at dere har ritualer rundt av- og påkledning, at dere holder lydnivået i huset lavt, at dere har færre fester enn mannen din ønsker, at dere står opp til samme tid hverdager, helger og ferier etc. Tror du noen av ungene dine eller mannen din kan ha andre behov enn de dere lever etter, som du har behov for? Dette er det de ønsker å vite noe om i dette spørsmålet.

 

PS.Også familier uten asberger syndrom hos ett eller flere medlemmer kan godt ha det sånn også, men da kan det kanskje handle om at èn tar styringen over andre fordi "det bare har blitt sånn" (rollefordelig, at en er mer vant til å ta ansvar, at en liker bedre å ta ansvar eller - den som kanskje er minst sympatisk - at en synes at egne valg og betraktninger er riktigere eller mer fornuftig enn de andres. 

 

Sånn tror jeg med 100% sikkerhet at det ikke er hos dere, men jeg gjetter at mannen din ser at dere har det best sammen når en del ting organiseres etter de behov du har for å føle deg trygg 

Hei!

 

Spørsmålet som skulle følge forrige tekst er: Vil du si at dette kan kalles å påtvinge andre sine egne rutiner?

[Mirabell]

Hei!

 

Spørsmålet som skulle følge forrige tekst er: Vil du si at dette kan kalles å påtvinge andre sine egne rutiner?

Jeg syns det, ja.

[Ayia]

Hei!

 

Spørsmålet som skulle følge forrige tekst er: Vil du si at dette kan kalles å påtvinge andre sine egne rutiner?

Ja det syns jeg. "Påtvinge andre sine egne rutiner" kan på mange måter oversettes til "at andre gjør noe annet det se selv har lyst til", og du har fortalt at mannen din kunne tenkt seg mer liv og røre hjemme foreksempel, men lar ditt behov gå forran. Jeg gjetter at han levde uten lister når du var på konferanse også, og at han fint tåler lyd når han ikke er hjemme hos dere? Alt dette er indikatorer på at din familie påføres dine rutiner.

 

Eksemplet ditt fra hytteturen er enda mer tydelig, og der vil jeg si at "påtvinger" er riktig begrep også. Du opplever din rutine/ ditt behov som veldig, veldig sterkt når du faktisk setter av en unge på en bensinstasjon når avtalen er at dere skal på hytta. Hadde jeg vært mor til barnet du satte av hadde jeg både blitt sint og redd, og jeg ville ikke sendt henne med dere neste gang faktisk, for jeg ville ikke stolt på at du ikke lot ditt behov gå forran mitt barns i en tilsvarende situasjon. 

[Madelenemie]

Ja det syns jeg. "Påtvinge andre sine egne rutiner" kan på mange måter oversettes til "at andre gjør noe annet det se selv har lyst til", og du har fortalt at mannen din kunne tenkt seg mer liv og røre hjemme foreksempel, men lar ditt behov gå forran. Jeg gjetter at han levde uten lister når du var på konferanse også, og at han fint tåler lyd når han ikke er hjemme hos dere? Alt dette er indikatorer på at din familie påføres dine rutiner.

 

Eksemplet ditt fra hytteturen er enda mer tydelig, og der vil jeg si at "påtvinger" er riktig begrep også. Du opplever din rutine/ ditt behov som veldig, veldig sterkt når du faktisk setter av en unge på en bensinstasjon når avtalen er at dere skal på hytta. Hadde jeg vært mor til barnet du satte av hadde jeg både blitt sint og redd, og jeg ville ikke sendt henne med dere neste gang faktisk, for jeg ville ikke stolt på at du ikke lot ditt behov gå forran mitt barns i en tilsvarende situasjon. 

Hei!

 

Kjære deg! Det var ikke et barn jeg satte av. Det var en voksne dame.

Les det jeg skrev om å knaske og grise med potetgull og smågodt og sjokolade m.m (brus) osv..

Jeg liker heller ikke slurping og slavsing, jeg fikk de lydene rett inn i øret, og alt mitt prat om å spise frult og grønt istedet ble ikke oppfattet.

 

Jeg ville aldri satt av et barn.

 

Men takk, da krysser jeg av på "jeg påtvinger andre mine rutiner".

[Madelenemie]

Ja det syns jeg. "Påtvinge andre sine egne rutiner" kan på mange måter oversettes til "at andre gjør noe annet det se selv har lyst til", og du har fortalt at mannen din kunne tenkt seg mer liv og røre hjemme foreksempel, men lar ditt behov gå forran. Jeg gjetter at han levde uten lister når du var på konferanse også, og at han fint tåler lyd når han ikke er hjemme hos dere? Alt dette er indikatorer på at din familie påføres dine rutiner.

 

Eksemplet ditt fra hytteturen er enda mer tydelig, og der vil jeg si at "påtvinger" er riktig begrep også. Du opplever din rutine/ ditt behov som veldig, veldig sterkt når du faktisk setter av en unge på en bensinstasjon når avtalen er at dere skal på hytta. Hadde jeg vært mor til barnet du satte av hadde jeg både blitt sint og redd, og jeg ville ikke sendt henne med dere neste gang faktisk, for jeg ville ikke stolt på at du ikke lot ditt behov gå forran mitt barns i en tilsvarende situasjon. 

Hei!

 

Ble opprørt og glemte.

 

Min mann tåler lyd, bra, han går gjerne på nattklubb :-) Ikke så ofte, men hvis han er med kolleger.

 

Han trenger ikke lister, og er veldig fleksibel, slutter med noe når telefonen ringer og starter igjen når den slutter, han har ikke vansker med å komme i gang eller avbrudd. Og han er veldig utadvendt, sosial, velformulert, diplomatisk, det jeg nevner nå var det jeg avstandsforelsket meg i hos han, han hadde likosm alt jeg mangler husker jeg at jeg ble fascinert av. 

 

Nå krysser jeg riktig i vertfall takk for oppklaringen. 

[Madelenemie]

Hei!

 

Vil bare fortelle deg at det ble en hyggelig fest :-)

 

S

 

Oi så spennende da - håper du får det fint

 

Jeg vet ikke hvilken fest du skal på, men ligner de på fester jeg er på hadde jeg ikke anbefalt deg å samtale om skjemet. Du kan godt ha det med i vesken, men bare som hjelp til å huske hvilke spørsmål du føler for å få input på. Jeg ville ikke anbefale å ta opp skjemaet og spørre direkte, det blir for intimt, privat og direkte i en slik sosial setting.

 

I forhold til det med å påtvinge rutiner kan det kanskje være nyttig å tenke over hva du har behov for, som du vet at andre egentlig ikke har behov for, men som dere gjør/ gjennomfører i tråd med ditt behov.

 

Påtvinge er et negativt ladet ord, så jeg skjønner at du rygger når du leser det, men ut fra det du har skrevet her inne tror jeg nok at de rundt deg (spesielt mannen din) legger opp en del gjøremål ut fra dine, og ikke sine behov. Eksempler på dette kan være at daglige gjøremål utføres etter skrevne lister, at dere har ritualer rundt av- og påkledning, at dere holder lydnivået i huset lavt, at dere har færre fester enn mannen din ønsker, at dere står opp til samme tid hverdager, helger og ferier etc. Tror du noen av ungene dine eller mannen din kan ha andre behov enn de dere lever etter, som du har behov for? Dette er det de ønsker å vite noe om i dette spørsmålet.

 

PS.Også familier uten asberger syndrom hos ett eller flere medlemmer kan godt ha det sånn også, men da kan det kanskje handle om at èn tar styringen over andre fordi "det bare har blitt sånn" (rollefordelig, at en er mer vant til å ta ansvar, at en liker bedre å ta ansvar eller - den som kanskje er minst sympatisk - at en synes at egne valg og betraktninger er riktigere eller mer fornuftig enn de andres. 

 

Sånn tror jeg med 100% sikkerhet at det ikke er hos dere, men jeg gjetter at mannen din ser at dere har det best sammen når en del ting organiseres etter de behov du har for å føle deg trygg 

Hei!

 

 

Vil bare fortelle deg at det var en hyggelig fest, og helt uten musikk, slik at jeg hadde det bra.

 

Det var bare to andre mennesker der, så det ble såpass rolig at jeg ble der i 5 timer.

 

Jeg sovnet med en gang jeg kom hjem, og jeg våknet ca kl 05.30 da jeg ble liggende å tenke på hvordan det skal gå å fylle ut de skjemaene når jeg har forandret meg så mye..

 

Jeg klarer det ikke, det står at hvis pasient ikke får 3 på 3 av hoved kriteriene (det er et sånt autisme spørreskjema) så har man ikke asperger syndrom, jeg skjønner ikke nå hvordan jeg har fått diagnosen en gang?

 

Flere spørsmål skjønner jeg ikke, feks dette:

"Er det viktig for deg å ha en nær relasjon der man kan dele ideer og følelser eller foretrekker du å være alene? 

 

Der skal man krysse av for 1, 2 eller 3

 Der 1 er : stemmer ikke og 3 er Stemmer definitivt, 2 = til en viss grad.

 

For å ha asperger syndrom skal man få flest mulig 3, ellers oppfyller ikke.

 

Jeg har få venner, de jeg har betyr mye for meg, best er det å tenke på dem, jeg trenger ikke treffe venner særlig ofte, jeg trives godt alene, jeg liker IKKE å snakke om følelser, jeg snakker om mer konkrete ting, derfor blir jeg usikker på hva jeg skal svare? Jeg føler meg dum for jeg forstår ikke dette.

 

På dette skjemaet er det tydelig at man fanger opp at mennesker med autisme er sosiale? eller misforstår jeg helt? 

 

Spørsmål 3 på hovedkriterium 1 er enda verre å forstå. De mener det er et spørsmål, noe det ikke er, også her er det flere spørsmål i samme og derfor blir det umulig for meg å svare, slik står det:

 

"Har du problemer med å oppfatte sosiale signaler? Har du feks problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener? Synes du det er vanskelig å forstå når eller hvorfor stemningen i en viss situasjon forandres?"

 

Puh..

 

På spørsmålet "Har du problemer med å oppfatte sosiale signaler?" er mitt svar: Ja

 

På spørsmålet: "Har du problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener?" er mitt svar: Sånn kan det være..., men kommer jeg inn på mitt tema kan jeg snakke i vei uten å tenke på det andre menneske, Det er litt som å skru på en bryter også snakker jeg, jeg ser som regel ikke menneskene heller når jeg er i gang. Da er jeg opptatt av å konsentrere meg, jeg tror ikke jeg tenker på hva andre måtte mene om det (sånt bekymrer meg aldri)(håper du forstår)

 

På spørsmålet: Syns du det er vanskelig å forstå når eller hvorfor stemningen i en viss situasjon forandres? er mitt svar: Som regel merker jeg ikke om stemningen endres, det er jo selve problemet mitt, jeg tar ikke signaler, jeg ser jo stort sett et annet sted enn inn i menneskers ansikter, jeg lytter eller jeg tenker, da forstyrres jeg for mye av øyekontakt. Derfor klarer jeg ikke svare på det heller. Det er nytt for meg at vi med autisme skal oppfatte skjulte budskap slik det antydes her? Når jeg får det forklart av min mann etter på feks "Måtte du terpe på det, merket du ikke at de fikk nok?" da blir jeg alltid forundret og forstår det ikke i det hele tatt.

 

Man skal også her svare ved 1, 2, 3

 

Og jeg klarer det ikke!!

[Ayia]

Så fint at det ble en fin fest og at du koste deg, det ble jeg glad for å høre

 

Jeg skjønner at du syns det er vanskelig å krysse av på dette skjemaet, slike situasjonelle situasjoner kan også vi som ikke har asberger syndrom synes det er vanskelig å være entydige på også. Sammen med noen mennesker kan både dialog og samvær være så enkelt at tiden flyr, mens med andre kan praten lett gå i stå. Diskuteres det noe man kan er det lettere å bidra enn om andre snakker om ukjente temaer også sant.

 

Jeg tror at du skal tenke generelt når du fyller ut dette skjemaet. Husk også det din psykiater har sagt til deg mange ganger: Du er et skoleeksempel på asberger syndrom, og et skjema endrer ikke på det. Ikke sett 3 bare fordi du tror at du skal det, men sett det tallet du syns er mest riktig for deg nå. 

 

Ad de spesifikke spørsmålene: 

Nære relasjoner: Slik jeg har blitt kjent med deg tenker jeg at evt mangel på nære relasjoner ikke er et savn for deg, samtidig som du lever et liv med mann og barn som du har nære relasjoner til. I tillegg har du minst en god venninne som du er privat i forhold til. Du er rett som det er sammen med folk, selv om jeg egentlig ikke helt vet om det er fordi du lengter etter å være "vanlig" eller om det er fordi du syns det er hyggelig. Jeg gjetter at det er en kombinasjon, spesielt i den siste tiden. Jeg skjønner at du syns det er vanskelig å krysse her. Spørsmålet er nok formulert ut fra at de færreste asbergere har familie og barn kanskje?

 

De andre spørsmålene "Har du problemer med å oppfatte sosiale signaler? Har du feks problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener? Synes du det er vanskelig å forstå når eller hvorfor stemningen i en viss situasjon forandres?" syns jeg virker enklere for deg. Når det kommer til "Har du feks problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener?" tror de mener en "vanlig" samtale der du ikke har satt dagsorden. Slik jeg har forstått det syns du ennå etter medisinering at dialog er vanskelig? Eller er det en endring også her? 

 

Vet ikke om jeg er til hjelp her Madelenemie, men prøver å tenke litt høyt i håp om at du kan tenke bedre selv? Må bare si at jeg skjønner godt at du syns dette er et vanskelig skjema å fylle ut.

 

Ha en fin dag! Her er det sol i dag, og jeg var egentlig bare hjemom for å hente en jakke (det er fremdeles kaldt) før jeg skal ut i sola igjen

 

Hei!

Vil bare fortelle deg at det var en hyggelig fest, og helt uten musikk, slik at jeg hadde det bra.

Det var bare to andre mennesker der, så det ble såpass rolig at jeg ble der i 5 timer.

Jeg sovnet med en gang jeg kom hjem, og jeg våknet ca kl 05.30 da jeg ble liggende å tenke på hvordan det skal gå å fylle ut de skjemaene når jeg har forandret meg så mye. Jeg klarer det ikke, det står at hvis pasient ikke får 3 på 3 av hoved kriteriene (det er et sånt autisme spørreskjema) så har man ikke asperger syndrom, jeg skjønner ikke nå hvordan jeg har fått diagnosen en gang?

 

Flere spørsmål skjønner jeg ikke, feks dette:

"Er det viktig for deg å ha en nær relasjon der man kan dele ideer og følelser eller foretrekker du å være alene? 

"Har du problemer med å oppfatte sosiale signaler? Har du feks problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener? Synes du det er vanskelig å forstå når eller hvorfor stemningen i en viss situasjon forandres?"

Endret 27. april 2013 av Kayia

[Ayia]

Jeg prøvde å redigere det forrige innlegget mitt men fikk ikke tilgang. Jeg poster det en gang til her, for jeg så at jeg var litt uklar her og der:

 

 

Så fint at det ble en fin fest og at du koste deg, det ble jeg glad for å høre 

 

Jeg skjønner at du syns det er vanskelig å krysse av på dette skjemaet, slike situasjonelle ting kan være vanskelig å si noe konkret om for oss som ikke har asberger syndrom også. Sammen med noen mennesker kan både dialog og samvær være så enkelt at tiden flyr, mens sammen med andre kan praten lett gå i stå og man mistrives. Diskuteres det et tema man kan noe om, er det det lettere å bidra enn om de andre snakker om ukjente temaer også, sant.

 

Jeg tror at du skal tenke generelt når du fyller ut dette skjemaet. 

 

Husk også det din psykiater har sagt til deg mange ganger: Du er et skoleeksempel på asberger syndrom, og et skjema endrer ikke på det. Ikke sett 3 bare fordi du tror at du skal det, men sett det tallet du syns er mest riktig for deg nå. 

 

Ad de spesifikke spørsmålene: 

 

Nære relasjoner: 

Slik jeg har blitt kjent med deg her inne tenker jeg at evt mangel på nære relasjoner ikke er et savn for deg, samtidig som du lever et liv med mann og barn som du har nære relasjoner til. I tillegg har du minst en god venninne som du er privat i forhold til. Du er rett som det er sammen med folk, selv om jeg egentlig ikke helt vet om det er fordi du lengter etter å være "vanlig" eller om det er fordi du syns det er genuint hyggelig. Jeg gjetter at det er en kombinasjon, spesielt i den siste tiden. Jeg skjønner at du syns det er vanskelig å krysse her. Spørsmålet er nok formulert ut fra at de færreste asbergere har familie og barn vil jeg tro?

 

De andre spørsmålene syns jeg virker enklere for deg. 

 

"Har du problemer med å oppfatte sosiale signaler?"

"Har du feks problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener?"

"Synes du det er vanskelig å forstå når eller hvorfor stemningen i en viss situasjon forandres?" 

 

Når det kommer til "Har du feks problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener?" tror jeg de mener en "vanlig" samtale (husk at samtale = dialog, ikke monolog) der du ikke har satt dagsorden. Slik jeg har forstått det syns du ennå etter medisinering at dialog er vanskelig? At du syns det er lettere å ta en telefonsamtale når du vet hva du skal spørre om, men fremdeles syns det er vanskelig å gå utenfor tema i en dialog? Eller er det en endring også her? 

 

Vet ikke om jeg er til hjelp her Madelenemie, men prøver å tenke litt høyt i håp om at du kan tenke bedre selv? Tenk at "samtale = dialog", at "nære relasjoner = bekvem med å være privat med" for å nevne noe. Må forøvrig bare si at jeg skjønner godt at du syns dette er et vanskelig skjema å fylle ut.

 

Ha en fin dag! Her er det sol i dag, og jeg var egentlig bare hjemom for å hente en jakke (det er fremdeles kaldt) før jeg skal ut i sola igjen 

 

Hei!

Vil bare fortelle deg at det var en hyggelig fest, og helt uten musikk, slik at jeg hadde det bra.

Det var bare to andre mennesker der, så det ble såpass rolig at jeg ble der i 5 timer.

Jeg sovnet med en gang jeg kom hjem, og jeg våknet ca kl 05.30 da jeg ble liggende å tenke på hvordan det skal gå å fylle ut de skjemaene når jeg har forandret meg så mye. Jeg klarer det ikke, det står at hvis pasient ikke får 3 på 3 av hoved kriteriene (det er et sånt autisme spørreskjema) så har man ikke asperger syndrom, jeg skjønner ikke nå hvordan jeg har fått diagnosen en gang?

 

Flere spørsmål skjønner jeg ikke, feks dette:

"Er det viktig for deg å ha en nær relasjon der man kan dele ideer og følelser eller foretrekker du å være alene? 

"Har du problemer med å oppfatte sosiale signaler? Har du feks problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener? Synes du det er vanskelig å forstå når eller hvorfor stemningen i en viss situasjon forandres?"

 

[Madelenemie]

Så fint at det ble en fin fest og at du koste deg, det ble jeg glad for å høre

 

Jeg skjønner at du syns det er vanskelig å krysse av på dette skjemaet, slike situasjonelle situasjoner kan også vi som ikke har asberger syndrom synes det er vanskelig å være entydige på også. Sammen med noen mennesker kan både dialog og samvær være så enkelt at tiden flyr, mens med andre kan praten lett gå i stå. Diskuteres det noe man kan er det lettere å bidra enn om andre snakker om ukjente temaer også sant.

 

Jeg tror at du skal tenke generelt når du fyller ut dette skjemaet. Husk også det din psykiater har sagt til deg mange ganger: Du er et skoleeksempel på asberger syndrom, og et skjema endrer ikke på det. Ikke sett 3 bare fordi du tror at du skal det, men sett det tallet du syns er mest riktig for deg nå. 

 

Ad de spesifikke spørsmålene: 

Nære relasjoner: Slik jeg har blitt kjent med deg tenker jeg at evt mangel på nære relasjoner ikke er et savn for deg, samtidig som du lever et liv med mann og barn som du har nære relasjoner til. I tillegg har du minst en god venninne som du er privat i forhold til. Du er rett som det er sammen med folk, selv om jeg egentlig ikke helt vet om det er fordi du lengter etter å være "vanlig" eller om det er fordi du syns det er hyggelig. Jeg gjetter at det er en kombinasjon, spesielt i den siste tiden. Jeg skjønner at du syns det er vanskelig å krysse her. Spørsmålet er nok formulert ut fra at de færreste asbergere har familie og barn kanskje?

 

De andre spørsmålene "Har du problemer med å oppfatte sosiale signaler? Har du feks problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener? Synes du det er vanskelig å forstå når eller hvorfor stemningen i en viss situasjon forandres?" syns jeg virker enklere for deg. Når det kommer til "Har du feks problemer med å snakke med mennesker på grunn av at du er usikker på hva de egentlig mener?" tror de mener en "vanlig" samtale der du ikke har satt dagsorden. Slik jeg har forstått det syns du ennå etter medisinering at dialog er vanskelig? Eller er det en endring også her? 

 

Vet ikke om jeg er til hjelp her Madelenemie, men prøver å tenke litt høyt i håp om at du kan tenke bedre selv? Må bare si at jeg skjønner godt at du syns dette er et vanskelig skjema å fylle ut.

 

Ha en fin dag! Her er det sol i dag, og jeg var egentlig bare hjemom for å hente en jakke (det er fremdeles kaldt) før jeg skal ut i sola igjen

Hei!

 

Takk det var til hjelp!

 

Vær bare snill å få med deg det viktige poenget som jeg skrev lenger opp her, at jeg ikke satte av et barn, men en voksen kvinner som spiste potetgull så det ristet inni meg. m.m.

 

Jeg har kommet langt på det ene skjemaet nå, min mann hjalp meg også, egentlig selv om jeg ser det står 3 på alle punkter nå, unntatt et, der står det 2,, etter at vi diskuterte oss frem til hva de mener med spørsmålene, ble jeg rolig og fornøyd, ja for jeg ser jeg har asperger og jeg orker ikke med for mange forandringer egentlig. Jeg har forsonet meg med dette, men en av grunnene er at mennesker er vennlige og respekterer meg likevel.

Min mann syns jeg er hardt angrepet av asperger syndrom..Han snakket mest hos legen for 9 år siden.derfor mener han muligens at arveligheten er som den er, min psykiater mener også at jeg er et skoleeksempel (jeg har bare ikke robotstemmen som mennene har), for meg er det i orden, jeg liker at de ikke forandrer mening egentlig.

Jeg er egentlig fornøyd med det, men forbløffet over at min mann syns jeg har upassende atferd og reaksjonsmønster, han minnet meg på hvordan jeg i andres kollektive sorg over Utøya viste interesse og det andre oppfattet som sympati med Breivik. Det siste er feil, men istedet for å gråte/sørge, så forsøkte jeg raskt i timene etter bombene å forstå menneske bak ideen (det syns min mann var nokså upassende, når jeg snakket om tider og pistoler osv..), dette var nokså sjokkerende for de rundt meg å høre på. det er et av mange eksempler han nevnte i dag ved frokostbordet. Og jeg lar meg ikke stoppe når jeg er i mitt eget overbevisningsspor, jeg tror den eneste som kunne sagt "Ti stil og hør på meg" er min psykiater.

Som har makt over meg, men fordi vet alt jeg trenger vite noe om.

 

Jeg foretrekker å snakke om mine ting, det kan jeg gjøre uten å se eller merke hva andre mener om det... Jeg bare snakker, men så ser jeg på menneske og skifter feks tema hvis mennesker gjør det.

Dette fordi jeg vil ta hensyn. Jeg ser ikke om menneske kjeder seg, men jeg tenker "pause, se hva menneske fortsetter å si", det kan være noe forståelig, eller noe uforståelig, er det forståelig følger jeg menneskets ønske av høflighet.

[Madelenemie]

Hei!

 

Takk for det du skrev om vanlig samtale, da forstår jeg.

 

Jeg skjønner nå hvorfor min psykiater smilte og sa "ingen fare for at du mister diagnosen" og mer sa hun.

 

For det viste seg jo å være helt inntakt, mitt tankemønster er til tross for justeringer gjort på grunnlag av erfaringer med mennesker, nokså like egentlig, selv om jeg i dag, fungerer, hvis jeg MÅ, sosialt.

Jeg ser opp, og jeg snakker for tiden uten manuskript og innlært tekst.

Det liker jeg :-) Det skyldes oxytocin som jeg snart mister :-( :-(

[Ayia]

Vær bare snill å få med deg det viktige poenget som jeg skrev lenger opp her, at jeg ikke satte av et barn, men en voksen kvinner som spiste potetgull så det ristet inni meg. m.m.

Hei igjen, 

 

så bra at du har kommet godt i gang med skjemaene nå. Det virker som du har blitt tryggere på hva som ligger i formuleringene, og det er et godt utgangspunkt.

 

Vil bare forsikre deg om at jeg har registrert at det var en voksen dame, ikke et barn du satte av. Det er uansett en svært uvanlig ting å gjøre, men ikke så dramatisk som om det var et barn. Jeg kunne godt tenkt som deg når det kommer til høylydt knasking (på kino foreksempel) eller slafsing/ smatting, men det ville ikke vært så uhåndterlig for meg at jeg satte en person av eller forlot et rom av den grunn