Hva skyldes denne oppførselen? Nhd og andre

[IsteSitron]

Hei!
 

Som dere kanskje vet har jeg skrevet her før ang psykotiske gjennombrudd og schizofreni.

Jeg må innrømme at jeg i det siste har fått en meget rar oppførsel som jeg ikke aner hva kommer av.

Når denne oppførselen pågår, ser jeg ikke selv at det er rart, for meg er denne oppførselen konstruktiv og normal når jeg først holder på.

Men etter timer med gjentakende absurd adferd blir jeg flau og innser hva jeg har holdt på med.

Jeg er fysisk syk for tiden (influensa) og før helgen gjorde jeg noe jeg kan se i ettertid var tåpelig og gjentakende.

For det første gikk jeg ut i regnet og satt stille i over en time, og til tross for at jeg ble bløtere og bløtere og kulden tilsa at jeg skulle gå inn igjen, var jeg som fastlåst på benken.

Da jeg etter over en time ute i kulden og kroppen var nesten som en isklump kom inn igjen, var jeg bare inne i noen minutter før jeg igjen gikk ut igjen, denne gangen uten jakke og regnbukse.

Det var da den meget rare oppførselen startet for det fulle.

Jeg gikk fram og tilbake foran en annen avdeling, fordi jeg var sikker på at den ene pasienten skulle sette fyr på huset, da han hadde lagt tøybiter i ventilasjonen.

Da jeg hadde gått lenge ute i kulden og var bløt som en katt, klarte ikke kroppen min å gi beskjed om å gå inn, dettte til tross for at jeg var syk i tillegg.

Og så skjedde det noe, som kanskje dere vil se på som barnslig, men der og da var dette min virkelighet og i det tilfellet så jeg på det som konstruktvt og normalt.

Men det som skjedde var at jeg gikk i ca en time fram og tilbake i 2 forskjellige sølepytter.

Disse 2 var ganske dype og jeg ble skikkelig bløt og kald, men kulden og smerten kjente jeg ikke før jeg begynte å komme til meg selv igjen .

Men jeg fortsatte å valse i sølepyttene helt til jeg var 100% klar i hodet.

Jeg ble på en måte et barn igjen.

Inni hodet tenkte jeg at jeg ikke var voksen, for da en ansatt kom og pratet med meg og sa jeg oppførte meg som en 5 åring, svarte jeg bare at det var jeg også.

Følelsene svingte også.

Jeg kunne gå fra å være forbannet og ha lyst til å knuse alt som var til og plutselig stå utenfor og le av noe jeg ikke visste hva var.

Kroppen forstod at det ikke var noe å le av, men jeg hadde ikke kontroll, i hodet mitt så var det jeg lo av veldig morsomt, selv om jeg ikke vet hva som var morsomt der og da, for alt jeg vet kan jeg ha ledd av sølepytten.

Er det normal oppførsel å gå i stå i flere timer og gjenta den samme adferden og selv mene den er normal i det, det pågår?

I går så satt jeg og ba til Gud for at han skulle gi meg luktesansen og smakssansen min tilbake med en gang, for der og da trodde jeg at Gud kunne gjøre meg frisk med en gang.

Jeg kan også plutselig sitte å stirre i lange tider på en tåpelig vegg.

Jeg kan også sitte å ha samtaler med meg selv i flere timer, der jeg spør spørsmålene høyt og også svarer dem høyt, for i hodet mitt tror jeg at det er jeg som spør, men en annen som svarer, men egentlig så er det jeg som både spør og svarer.

Hva er denne merkelige oppførselen?

 

Kan legge ut litt mer informasjon om min sykehistorie, da psykiateren ikke kunne svare meg ordentlig forrige gang, grunnet for lite informasjon.

 

Ble først syk i 16 års alderen med psykotiske symptomer ( hallusinasjoner, dvs i form av hørsel og syn. )

Ble innlagt og satt på antipsykotika.

Den første hjalp ikke, så ble satt på flere typer.

Fikk til slutt virkning av zyprexa, men fikk alvorlige bivirkninger i form av kraftig vektøkning.

Men fortsatte på medisinen, da den hadde positiv virkning.

Jeg fikk perioder der jeg ble veldig syk og ble akuttinnlagt.

I perioder var jeg så syk at noen måtte være tilstede i samme rom 24 timer i døgnet, i tillegg til at jeg var totalt skjermet.

 

Jeg gikk rundt i gangene og lo av ting som ikke var der og satt og innbillte meg at det var overvåkingskamereaer over alt hvor jeg befant meg, og at det var kun meg dem ville overvåke.

 

I en periode trodde jeg at jeg kunne helbrede syke og døende med hendene mine.

 

I de sykeste periodene var jeg direkte farlig og gikk rundt på gaten med kniv (noe jeg ikke forstod var galt på den tiden.)

Da jeg gjorde dette ble jeg selvfølgelig lagt inn for å beksytte meg selv og omgivelsene.

Jeg kunne aldri ha tilgitt meg selv om jeg hadde fått vite at jeg hadde skadet noen i en syk periode.

 

I flere måneder og bortimot et år slet jeg med hukommelsesvansker og uvirkelighetsfølelse.

Jeg gikk da rundt og trodde jeg drømte og ville våkne opp på en helt annen plass.

Jeg tror av og til fortsatt at jeg drømmer og kommer til å våkne på et nytt sted.

 

I en periode så trodde jeg at noen hadde plassert en brikke i hjernen min som styrte alt jeg sa og gjorde, og at jeg hadde en djevel i meg som styrte den.

 

Nå flere år senere, har jeg fortsatt syke perioder og til tider bisarr oppførsel.

 

Nå er jeg snart 22 år og står på 100 mg seroquel, og er i øyeblikket i en klar periode, men med noe aggressiv oppførsel.

 

Hva er egentlig dette?

 

Håper på å få bedre svar nå

 

MVH

Endret 27. april 2013 av IsteSitron

[IsteSitron]

Kan legge til at jeg snart skal utskrives... skal utskrives i april en gang tror jeg, det er det som er planen i vertfall.

Jeg skal mest sannsynlig flytte inn i egen leilighet.

Derfor må jeg klare meg så og si helt alene.

Jeg er redd at jeg skal bli syk igjen og hva jeg kommer til å gjøre hvis jeg blir det.

Hva slags hjelp bør jeg egentlig ha hvis jeg flytter inn i helt egen leilighet?

 

MVH

[Bella Dotte]

Har personalet latt deg være ute i regnet uten regntøy i timer i strekk, mens du hadde influensa? Det var jammen veldig rar oppførsel.

[Madelenemie]

Hei!

 

Du er jo veldig syk som gjør slike ting.

 

Påfører deg selv sykdom feks ved å gå ute og bli kald og våt.

 

Når det er skrevet, syns jeg du knapt kan klare deg selv ut i fra hva du skriver.

 

Du bør vel ha tilsyn, dvs hjemmesykepleie et par ganger om dagen.

 

Jeg syns videre, de ikke burde tillatt deg å gå slik ute i regnet å bli syk, det syns jeg det er lite omsorg i.

 

Men jeg vet ikke hvordan du ville reagert hvis de ikke tillot deg dette, bedre å få gå slik i regnet enn å bli kanskje lagt i slik belteseng? Hvis jeg var psykiater ville jeg brukt mye tvang , ja av omsorg :-)

Jeg hadde beltelagt ofte, for hadde tenkt 22 år fysisk...men 5 år mentalt. osv...

Kan ikke tillate mennesker å skade seg selv.

 

 

Håper du tar i mot hjelpen og klarer formidle at du trenger konkret hjelp.

[IsteSitron]

Har personalet latt deg være ute i regnet uten regntøy i timer i strekk, mens du hadde influensa? Det var jammen veldig rar oppførsel.

 

Hehe.. ja.. det eneste personalet sa var at dem så jeg hadde det vondt men at dem ikke kunne gjøre noe, siden jeg både er voksen og er frivillig innlagt.. 

[stjernestøv]

Du må jo få lov å gjøre som du vil, men de kunne vel ha snakket med deg når de så du hadde det vondt?

[IsteSitron]

Hei!

 

Du er jo veldig syk som gjør slike ting.

 

Påfører deg selv sykdom feks ved å gå ute og bli kald og våt.

 

Når det er skrevet, syns jeg du knapt kan klare deg selv ut i fra hva du skriver.

 

Du bør vel ha tilsyn, dvs hjemmesykepleie et par ganger om dagen.

 

Jeg syns videre, de ikke burde tillatt deg å gå slik ute i regnet å bli syk, det syns jeg det er lite omsorg i.

 

Men jeg vet ikke hvordan du ville reagert hvis de ikke tillot deg dette, bedre å få gå slik i regnet enn å bli kanskje lagt i slik belteseng? Hvis jeg var psykiater ville jeg brukt mye tvang , ja av omsorg :-)

Jeg hadde beltelagt ofte, for hadde tenkt 22 år fysisk...men 5 år mentalt. osv...

Kan ikke tillate mennesker å skade seg selv.

 

 

Håper du tar i mot hjelpen og klarer formidle at du trenger konkret hjelp.

 

 

 

Hei:) 

 

Jeg har ofte blitt tatt med makt og lagt i belter, men jeg ser på det som en hjelp, det er bedre at noen tar kontroll enn at jeg blir sykere eller skader meg selv.. 

Her jeg er nå har dem heldigvis ikke belteseng, men dem har flere personal som kan holde deg fysisk fast om nødvendig. 

Heldigvis er det lenge siden dem sist tok meg med makt. 

Men på et tidspunkt i går ønsket jeg at dem skulle ta meg med makt inn igjen, jeg visste tydeligvis ikke mitt beste og personalet sa også til meg at dem så jeg hadde det vondt, men alikevel gjorde dem lite for å få meg inn i varmen. 

Jeg synes det burde være sånn at en pasient på frivillig grunnlag også kan bli tatt med makt om tilstanden skulle tilsi det.

Når en pasient står ute i regnet iført kun en joggebukse og en genser, synes jeg personalet burde gjort noe mer. 

Her visste jeg tydeligvis ikke mitt beste da jeg gikk rundt og sa jeg ville ha lungebetennelse og var enig at jeg var 5 år. 

Jeg kunne risikert å bli alvorlig syk. 

Men som dem sier, jeg er voksen og har selv ansvar for mine egne handlinger. 

 

Men det mente dem ikke fort kort tid tilbake, da mente dem at jeg var alvorlig sinnslidende og at jeg ikke kunne ta ansvar over egne handlinger og valg. 

Jeg måtte fotfølges og bli passet på som et barn. 

 

Nå mener dem plutselig at jeg kan flytte i helt egen leilighet. 

 

Jeg vet at jeg ikke kan klare meg 100% alene, og jeg vet at hvis jeg skulle bli syk igjen og ikke ha noen tilgjengelig å prate med, så kan jeg ta dumme og forhastede valg i en utilregnelig periode. 

 

Hva om jeg skulle bli utilregnelig igjen og stikke en uskyldig person med kniv fordi jeg ikke klarer å se hva jeg driver på med? Det ville ødelagt både offerets familie og meg og min familie. 

Jeg kunne ikke levd med det. 

Derfor håper jeg at hvis jeg noen gang skulle bli utilregnelig igjen, så håper jeg det virkelig er mitt liv det går utover og ikke andres. 

Det er bedre at det er jeg som i verste fall må bøte med livet og ikke en uskyldig person. 

Men la oss håpe at ingen av delene skjer:) 

 

"Heldigvis" har jeg opplevd å bli kastet i bakken og fått håndjern på, før noe slikt skjer. 

 

Før denne innleggelsen var jeg på vei til å kaste meg foran toget, men heldigvis, takket være noen snille politifolk stoppet dem meg i tide. 

 

Jeg er sikker på at du hadde blitt en god psykiater, du viser mye omsorg:) 

 

MVH

 

[IsteSitron]

Du må jo få lov å gjøre som du vil, men de kunne vel ha snakket med deg når de så du hadde det vondt?

 

Ja, jeg er enig med deg! Jeg er voksen og må selv bestemme hva jeg skal gjøre, men så lenge dem ser at det jeg gjør ikke er til det beste for meg, at dem vet at det jeg gjør kan gjøre meg syk eller skadet, burde dem ha pratet med meg. Jeg visste tydeligvis ikke mitt beste den dagen. 

[Sør]

Hei,

 

Jeg synes du skal skrive ut det du har skrevet her, og vise det til behandleren din. Ev. også til noen av personalet.

 

De gjør deg ingen tjeneste ved å la deg "holde på slik", når du kan være en fare for deg selv, og kanskje andre.

 

Jeg synes også at du skal ha skryt for din egen analyse av situasjonen.

[IsteSitron]

Hei,

 

Jeg synes du skal skrive ut det du har skrevet her, og vise det til behandleren din. Ev. også til noen av personalet.

 

De gjør deg ingen tjeneste ved å la deg "holde på slik", når du kan være en fare for deg selv, og kanskje andre.

 

Jeg synes også at du skal ha skryt for din egen analyse av situasjonen.

 

 

Takk for skryt:) 

 

Det er bare det at jeg en gang må lære å ta ansvar også, jeg må lære meg å klare meg alene. 

Jeg er bare redd for å bli helt alene, for da er det ingen som kan observere mine symptomer på at jeg er i ferd med å bli syk. 

For jeg vet at hvis det går så langt at jeg faller helt inn i sykdommen er jeg ikke i stand til å selv ta kontakt med hjelp, for da innser jeg ikke at jeg er syk. 

Og når jeg er på det sykeste innser jeg heller ikke at medisinene hjelper meg. 

Derfor pleier det som regel å ende med innleggelse på lukket avdeling når jeg skal klare meg alene. 

Men jeg skal ha møte med kommunen i neste uke, så jeg kan da legge frem hvordan jeg føler det og hva jeg trenger. 

Jeg er enig med Madelenemie at jeg trenger hjemmesykepleie et par ganger daglig. Men hva trenger jeg ellers? 

Når jeg flytter har jeg ikke lenger en behandler, kun en fastlege som skal slutte når jeg utskrives. 

Jeg trenger jo en fast behandler, men lurer på om det er tilstrekkelig med fastlegen eller om jeg bør ha en psykolog/psykiater.. 

 

[stjernestøv]

Ja, jeg er enig med deg! Jeg er voksen og må selv bestemme hva jeg skal gjøre, men så lenge dem ser at det jeg gjør ikke er til det beste for meg, at dem vet at det jeg gjør kan gjøre meg syk eller skadet, burde dem ha pratet med meg. Jeg visste tydeligvis ikke mitt beste den dagen. 

 

Ja de burde ha pratet med deg og gitt deg råd om hva du burde gjøre, å være likegyldig er ikke deres jobb. Da gjør de ikke jobben sin

 

Er du bedre nå da?

[Sør]

Altså, jeg er ikke behandler, men jeg synes ikke det virker som om du er klar for "livet alene i den store verden" helt enda. Du satt deg ute i regnet, men det virker som om det tilfeldigvis kunne vært et langt farligere sted. Det er dog vanskelig for meg å forstå hvor rasjonell du var.

 

Jeg synes, sånn umiddelbart, at du bør skrive til dem at du ikke føler deg klar til å ta ansvar selv enda, og minne dem på episoden med kniv, og at du er redd for det du beskrev.

 

Det hjelper jo lite med en hjemmehjelp 2 ganger daglig, ettersom du da kan ha 11 timer å gjøre noe på, alene.

[IsteSitron]

Ja de burde ha pratet med deg og gitt deg råd om hva du burde gjøre, å være likegyldig er ikke deres jobb. Da gjør de ikke jobben sin

 

Er du bedre nå da?

 

Er bedre psykisk, Men ikke helt på topp.. Men nesen har jeg lyst å operere vekk, for den renner i et skjør, rett før jeg kjøper tamponger og stapper i nesa:P

[stjernestøv]

Er bedre psykisk, Men ikke helt på topp.. Men nesen har jeg lyst å operere vekk, for den renner i et skjør, rett før jeg kjøper tamponger og stapper i nesa:P

 

Tror du trenger god oppfølging og håper du får det, du kan ikke for at du er syk. Psykose dritt er rævva

 

Prøvd otrivin?

[IsteSitron]

 

Det hjelper jo lite med en hjemmehjelp 2 ganger daglig, ettersom du da kan ha 11 timer å gjøre noe på, alene.

 

Er enig i det, jeg husker en gang jeg tok hundre tabletter på en gang med en medisin som kan stoppe hjertet.. det var når jeg var syk og alene og fastlegen som visste jeg var suicidal og syk skrev dem ut og ga dem rett i hånda på meg.. heldigvis var jeg fortsatt litt klar i toppetasjen og ringte ambulanse, men hva om jeg ikke gjør det neste gang om det samme skulle skje?

[motorPrøysen]

Jeg tror det kan være nyttig å utforske psykotiske opplevelser, finne ut av mulige grunner til at de har oppstått, hva de betyr for deg, osv. Hvis du er motivert for dette kan du undersøke muligheten av å gå til jevnlig samtaleterapi hos en psykiater eller psykolog etter at du flytter for deg selv. Hvis du går til psykiater kan du også samarbeide om medisinering med denne. Fastlegen din kan henvise deg.

 

To bøker som handler om schizofrene pasienter som har blitt hjulpet av samtalebehandling:

Hannah Green: Jeg lovet deg aldri en rosenhave

Arnhild Lauveng: I morgen var jeg alltid en løve

[IsteSitron]

Tror du trenger god oppfølging og håper du får det, du kan ikke for at du er syk. Psykose dritt er rævva

 

Prøvd otrivin?

 

Hehe.. otrivinen ligger i senga.. i går tok jeg sikkert overdose på den.. var så forbanna på den tette nesa som aldri ville åpnes at jeg tok flere spruter i samme slengen.. 

 

Jepp, psykose er noe herk.. personen som fant opp denne diagnosen må være tullete:D

[IsteSitron]

Jeg tror det kan være nyttig å utforske psykotiske opplevelser, finne ut av mulige grunner til at de har oppstått, hva de betyr for deg, osv. Hvis du er motivert for dette kan du undersøke muligheten av å gå til jevnlig samtaleterapi hos en psykiater eller psykolog etter at du flytter for deg selv. Hvis du går til psykiater kan du også samarbeide om medisinering med denne. Fastlegen din kan henvise deg.

 

To bøker som handler om schizofrene pasienter som har blitt hjulpet av samtalebehandling:

Hannah Green: Jeg lovet deg aldri en rosenhave

Arnhild Lauveng: I morgen var jeg alltid en løve

 

Takk for tips:) 

Har lyst å lese i morgen var jeg alltid en løve. 

Hadde det ikke vært for at lommeboka skriker etter penger. 

 

Brukte over 12 tusen i en syk periode, så er blakk for tiden... 

[stjernestøv]

Hehe.. otrivinen ligger i senga.. i går tok jeg sikkert overdose på den.. var så forbanna på den tette nesa som aldri ville åpnes at jeg tok flere spruter i samme slengen.. 

 

Jepp, psykose er noe herk.. personen som fant opp denne diagnosen må være tullete:D

 

Jeg tar overdose med otrivin hver dag, hehe

 

Jeg lurer på hvorfor noen er så uheldige å bli plaget med psykosegreier, det er som å miste forstanden. Men bra det finnes medisiner da.

[motorPrøysen]

 

 

Du finner begge bøkene på biblioteket.