Ikke syk? Nhd og andre

[IsteSitron]

Da trenger jeg vel ikke medisinene mine heller da? 

For i følge noen her inne (uten å nevne navn) så er oppførselen min en måte å protestere på, i såfall så protesterer jeg uten å vite det selv, for jeg har da aldri lagt planer om å protestere for å få bli her. 

Tvert i mot, hvorfor har jeg da ringt etter advokathjelp og gjentatte ganger forsøkt å komme meg vekk her fra? 

Jeg skaffer ikke advokathjelp uten grunn heller da.. 

 

Hvorfor valgte jeg å sende stevning til retten hvis det var slik at jeg ville bli her? 

Hvorfor klager jeg til fylkesmannen hvis det er slik at jeg ikke vil vekk herfra? 

 

Hele kroppen min sier at jeg vil bort herfra, meni følge sykehuset er jeg ikke riktig frisk enda. 

 

Er det slik at det er normalt å prate med Gud og tro at han kan gjøre meg frisk? 

Er det normalt og tro at Gud og min avdøde bestefar kan høre meg når jeg ber? 

 

I såfall hvis det som skjer i hodet mitt er bare fantasier og noe jeg finner på, hvorfor har jeg da gått på medisiner i store doser og til og med farlig høye doser siden 16 års alder? 

 

Dette beviser jo at jeg da ikke trenger medisiner, men det er da rart at jeg blir mye sykere når jeg ikke får medisiner innabords.

 

Jaja, da har jeg vel lurt meg selv til å tro jeg er syk, jeg har vel da også lurt helsevesenet, selv om sykehuset er veldig flinke til å oppdage sykdom. 

 

Jeg må da være litt av en skuespiller som har lurt både meg selv og hele helse Norge, uten å selv vite det. 

 

Det beviser kun en ting, jeg kan da slutte med medisiner, skrive meg ut herfra og finne meg en eller annen leilighet ute i denne verden. 

 

For hvis det er slik at jeg ikke er syk, da kan jeg jo klare meg alene uten hjelp? 

 

Jaja, det verste som kan skje hvis det er slik at jeg har lurt meg selv til å tro jeg er syk er at etter noen uker uten medisiner og behandling vil jeg gå totalt uten søvn, prate med meg selv og de "der oppe" og kanskje kverke meg selv.

 

Jeg kommer til å isolere meg inne i den totalt nye leiligheten med søppelet flytende rundt og tro at det er noen som overvåker telefonen og at noen ser inn til meg i dusjen via kamera og at jeg blir spionert på av politiet.. 

 

Jaja.. jeg skal nok overleve det.. får jeg håpe

 

[stjernestøv]

Det kan vel diskuteres hva som er sykt og ikke sykt, og forstår ikke hvorfor noen her skriver at det er en protest...din oppførsel. Jeg vet ikke hva det er og vil ikke uttale meg heller, men ikke slutt med medisiner. Ja, du var jo lenge på tvang der, så hvorfor skulle du ville være der?

[Gondor]

Uff da. Dette høres ikke bra ut. Ut i fra ditt forrige innlegg, vil jeg si at du er veldig syk. Nå tviler du. Du trenger helt klart oppfølgning. Du liker kanskje ikke å høre det, men jeg synes virkelig synd på deg. Snakk om å ha det vondt og vanskelig!

 

Fastlegen din skal slutte sier du. Hva med psykiater? Har du en fast du kan gå til? Eller psykolog for den saks skyld? Jeg går til psykolog en dag i uken og vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten.

 

Så var det medisiner. Du må for all del ikke slutte å ta dem! Medisiner kan være noe herk og en kan bli inderlig lei av å ta dem, men de hjelper og det vet du. Jeg føler meg stort sett frisk og er stadig vekk inne på tanken å slutte med dem, men behandlere mine snakker meg alltid til fornuft.

 

Kan du lene deg til foreldrene dine? I hvert fall for en stund? Søsken? Det høres i hvert fall ikke ut som om du kan klare deg i en leilighet alene. Det er uansvarlig og kan også være farlig. Du er altfor syk.

 

Det er dog normalt å prate med Gud og be ham om å gjøre deg frisk. Jeg ba til og med til Djevelen en gang for jeg tenkte at han kaskje hadde kraft til å gjøre meg frisk. Det hjalp ikke.

 

Har du noe kraft igjen i deg for å finne den rette instansen å prate med? Det må da finnes en løsning. Finner du noe glede i livet? Noe du kan klamre deg til? Prøv det hardeste du kan og holde deg oppe.

 

Jeg tenker på deg.

[frosken]

Da trenger jeg vel ikke medisinene mine heller da? 

For i følge noen her inne (uten å nevne navn) så er oppførselen min en måte å protestere på, i såfall så protesterer jeg uten å vite det selv, for jeg har da aldri lagt planer om å protestere for å få bli her. 

Tvert i mot, hvorfor har jeg da ringt etter advokathjelp og gjentatte ganger forsøkt å komme meg vekk her fra? 

Jeg skaffer ikke advokathjelp uten grunn heller da.. 

 

Hvorfor valgte jeg å sende stevning til retten hvis det var slik at jeg ville bli her? 

Hvorfor klager jeg til fylkesmannen hvis det er slik at jeg ikke vil vekk herfra? 

 

Hele kroppen min sier at jeg vil bort herfra, meni følge sykehuset er jeg ikke riktig frisk enda. 

 

Er det slik at det er normalt å prate med Gud og tro at han kan gjøre meg frisk? 

Er det normalt og tro at Gud og min avdøde bestefar kan høre meg når jeg ber? 

 

I såfall hvis det som skjer i hodet mitt er bare fantasier og noe jeg finner på, hvorfor har jeg da gått på medisiner i store doser og til og med farlig høye doser siden 16 års alder? 

 

Dette beviser jo at jeg da ikke trenger medisiner, men det er da rart at jeg blir mye sykere når jeg ikke får medisiner innabords.

 

Jaja, da har jeg vel lurt meg selv til å tro jeg er syk, jeg har vel da også lurt helsevesenet, selv om sykehuset er veldig flinke til å oppdage sykdom. 

 

Jeg må da være litt av en skuespiller som har lurt både meg selv og hele helse Norge, uten å selv vite det. 

 

Det beviser kun en ting, jeg kan da slutte med medisiner, skrive meg ut herfra og finne meg en eller annen leilighet ute i denne verden. 

 

For hvis det er slik at jeg ikke er syk, da kan jeg jo klare meg alene uten hjelp? 

 

Jaja, det verste som kan skje hvis det er slik at jeg har lurt meg selv til å tro jeg er syk er at etter noen uker uten medisiner og behandling vil jeg gå totalt uten søvn, prate med meg selv og de "der oppe" og kanskje kverke meg selv.

 

Jeg kommer til å isolere meg inne i den totalt nye leiligheten med søppelet flytende rundt og tro at det er noen som overvåker telefonen og at noen ser inn til meg i dusjen via kamera og at jeg blir spionert på av politiet.. 

 

Jaja.. jeg skal nok overleve det.. får jeg håpe

 

Jeg tror du er ambivalent. Både i forhold til å ta mer ansvar for deg selv og i forhold til hvorvidt du ønsker å bo i leilighet eller ønsker å være på sykehuset.

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Om et menneske er syk eller spiller syk, er ikke vesentlig, da er man jo syk, også om man vil spille syk, provosere, eller hvordan det arter seg. Da trenger man hjelp, støtte og oppfølging uansett.

 

Ofte virker det som om man må være frisk for å bli syk, da mener jeg man må være frisk for å skaffe seg selv den hjelpen man trenger når man er syk.

 

Det er leit at det er sånn, det skyldes mye inkompetanse og lite engasjement.

 

Et eks. da jeg filmet mine salamandere her ute i fjor, begynte min lille datter på 6 år å forklare på en imponerende måte om kjønn, forskjeller på disse, farger og variasjoner innenfor arten. Jeg ble målløs da jeg filmet henne, når jeg spurte hvordan hun hadde funnet ut av dette svarte hun "jeg har gjort sånn mamma". Hun hadde altså undersøkt dem godt, vært interessert og registrert egne funn ved og selv tenke seg frem til, nøkkelord engasjement og ekte interesse.

 

Med dette mener jeg at idealisme og engasjement er viktig, jeg håper du finner noen som kan forstå deg der du er, men kanskje må du skrive et skriv, ryddig og oppdelt i avsnitt, over dine erfaringer, over din frykt, over det som bekymrer deg osv... Så ber du om hjelp, den fins.