Beltelagt

[Marie Mel]

Da ville jeg blitt tilstrekkelig behandlet for min sykdom med medisiner. Om det ikke var tilstrekkelig, ville jeg blitt beltelagt.

 

Så du sier indirekte at de som har tatt denne avgjørelsen nok har visst hva de gjorde. En må kunne stole på de som jobber med denne saken over 3 uker.

Den psykiateren som går ut i Dagbladet var ikke der. Han rir et prinsipp.  

 

Vi holder ikke mennesker og barn mye i løpet av livet, men vi har måtte hjelpe til å stoppe fysisk dårlig adferd fra små viltre sjeler. Så ser jeg at du ville valgt belter vedr. din sønn, og vi snakker om psykiatri og da eldre.  (En sønn jeg antar er det beste du har livet og kanskje mer glad i enn deg selv.) Det betyr at du anser belter i den tilstanden som best. Får man ikke skader av å ligge i belter? Er man så borte at de ikke forstår at de ligger der? Er det ingen av dem som klarer å føre en ordentlig samtale om at de nå er rolige og ikke vil ligge der? Hadde de gjort det, hadde de fått gå fra den beltesituasjonen da?

 

NHD må gjerne svare på spørsmålene selv om jeg konkluderer med: Litt avhengig av hva han svarer, så blir vi litt lurt av manglende fakta og det faktum at det høres veldig ille ut.

[stjernestøv]

Ja, nå ja! Men en har aldri garanti for noe, en dag er det kanskje han som ligger og skriker i beltesengen mens personalet stikker en sprøyte i rumpa på ham

Ja ingen har noen garanti, det er sant. Uff jeg orker ikke tenke mer på sånt. Klem

[Marie Mel]

Hvis en kan få traumer av belter, da forstår jeg ikke at NHD ville gjort det med sin sønn.... Så var det det med alternativene... Kan polstret rom og medisiner gi traumer?

[IsteSitron]

Så du sier indirekte at de som har tatt denne avgjørelsen nok har visst hva de gjorde. En må kunne stole på de som jobber med denne saken over 3 uker.

Den psykiateren som går ut i Dagbladet var ikke der. Han rir et prinsipp.  

 

Vi holder ikke mennesker og barn mye i løpet av livet, men vi har måtte hjelpe til å stoppe fysisk dårlig adferd fra små viltre sjeler. Så ser jeg at du ville valgt belter vedr. din sønn, og vi snakker om psykiatri og da eldre.  (En sønn jeg antar er det beste du har livet og kanskje mer glad i enn deg selv.) Det betyr at du anser belter i den tilstanden som best. Får man ikke skader av å ligge i belter? Er man så borte at de ikke forstår at de ligger der? Er det ingen av dem som klarer å føre en ordentlig samtale om at de nå er rolige og ikke vil ligge der? Hadde de gjort det, hadde de fått gå fra den beltesituasjonen da?

 

NHD må gjerne svare på spørsmålene selv om jeg konkluderer med: Litt avhengig av hva han svarer, så blir vi litt lurt av manglende fakta og det faktum at det høres veldig ille ut.

 

Jeg fikk skader av å ligge i belter.. beltene gravde seg inn i huden på meg så jeg fikk sår på både armer og bein som var ekstremt vonde.

Man trenger ikke være borte for å ligge i belter, faktisk så forstår de fleste som ligger i belter at dem faktisk ligger der.

Jeg har selv sagt til personalet mens jeg ligger i belter at jeg er rolig og har faktisk bevist det med å ligge rolig lenge.. men alikevel slapp dem meg ikke ut før flere timer senere.. dem sa bare at hvis du fortsatt er rolig om en time skal vi vurdere det, og så gikk den timen og jeg ble vurdert til å måtte ligge en time til.. og slik holdt det på i evigheter mens jeg faktisk beviste at jeg var rolig med å ligge stille.. men det er såpass vondt å ligge i belter i den samme stillingen at det er meget vanskelig å ligge helt stille i mange timer...

Endret 28. april 2013 av IsteSitron

[IsteSitron]

Hvis en kan få traumer av belter, da forstår jeg ikke at NHD ville gjort det med sin sønn.... Så var det det med alternativene... Kan polstret rom og medisiner gi traumer?

 

Det kommer vel an på pasienten, alle pasienter har forskjellige sårbare sider.. Noen foretrekker belter, mens andre får traumer av det.. andre fortrekker medisiner og polstret rom, mens noen får traumer av dette.

Jeg er fortsatt redd for å bli medisinert mot min vilje, da jeg opplevde det som vondt de gangene jeg ble utsatt for det, men samtidig var det bedre og medisineres enn å ligge flere timer i belter.

Da jeg var på avdelingen der de hadde polstret rom, var jeg livredd for å bli plassert der, fordi det var så ensomt der inne.. du hadde ingenting, kun vegger som var polstret og gulvet som også var polstret.. du hadde ingen å prate med, alt du hadde var deg selv.. og jeg må innrømme det var litt ensomt i lengden å prate med meg selv

[Marie Mel]

 

 

Jeg fikk skader av å ligge i belter.. beltene gravde seg inn i huden på meg så jeg fikk sår på både armer og bein som var ekstremt vonde.

Man trenger ikke være borte for å ligge i belter, faktisk så forstår de fleste som ligger i belter at dem faktisk ligger der.

Jeg har selv sagt til personalet mens jeg ligger i belter at jeg er rolig og har faktisk bevist det med å ligge rolig lenge.. men alikevel slapp dem meg ikke ut før flere timer senere.. dem sa bare at hvis du fortsatt er rolig om en time skal vi vurdere det, og så gikk den timen og jeg ble vurdert til å måtte ligge en time til.. og slik holdt det på i evigheter mens jeg faktisk beviste at jeg var rolig med å ligge stille.. men det er såpass vondt å ligge i belter i den samme stillingen at det er meget vanskelig å ligge helt stille i mange timer...

Takk for svar.

Så man er tilstedet i hodet og må bevise at en er rolig noen timer.  

Da er jeg litt bekymret for temaet jeg startet. Det må jo sette igang en rekke følelser hos noen.

 

Det er jo avmakt i ordets rette forstand og kanskje det mest ytterliggående vi mennesker lovlig kan bli utsatt for, foruten ulykker og andre traumatiske straffbare saker.

 

Jeg har lest lovverket. Det skal mange til for å ta disse avgjørelsene. De kan straffes om de gjør feil.De  gjør da rent medisinsk mest rett vil jeg tro. (Ellers hadde vi kanskje hørt om det.) NHD sier at om det er nødvendig, så ville han latt sine nærmeste bli behandlet slik. Han vil vi skal stole på psykiatrien. Ja, ok, men det høres ille ut. 15 år og 3 uker. Godt avisoppslag (sett fra avisen sin side) som sikkert engasjerer, men kanskje litt upresis artikkel (sett fra psykiatrien sin side).

[miakami]

Ingen burde ligge i belter, da må det vel være bedre at de får en sprøyte med noe beroligende.

Man får sprøyter mens man ligger der beltelagt.

[AnonymBruker]

Ny beltelagt historie i Dabladet:

http://www.dagbladet.no/2013/04/28/nyheter/innenriks/helse/psykiatri/psykisk_helse/26844423/

 

Så tenker jeg at psykiateren her har noe rett i at loven også må gjelde for store sterke 15. åringer. Her gikk sykehuset fri fra brudd mot lovverket pga størrelsen og voldeligheten til gutten.

 

Det kan være rett, men det høres veldig ille ut ovenfor en på 15. år. Mest sannsylig er gutten i tillegg aldersadekvat og kanskje ikke store karen i hodet, alt fra 5 - 12 år i hodet i noen settinger. 

 

Hva er alternativet til belter? Piller/sprøyter? Polstrede rom?

 

Slike artikler lurer oss kanskje?

Men det høres fortsatt ikke bra ut med 3 uker i belter for en på 15. år. 

 

Jeg synes det er lett å forstå at det kan oppstå akutte situasjoner hvor man ikke finner bedre løsninger enn beltelegging. Jeg har derimot vanskelig for å forstå at det er nødvendig å opprettholde belteleggingen i tre uker.

 

Det snakkes ikke så ofte om hva beltelegging gjør med folk på lengre sikt. Tror mange pasienter har skyld- og skamfølelse for å ha utløst beltelegging, og at de som følge av sine følelser ikke tar opp temaet med behandlere slik at opplevelsene ikke blir bearbeidet i tilstrekkelig grad.

 

Selv om tiltaket kan være nødvendig, så kan det fortsatt etterlate minner som er vanskelig å forholde seg til.

 

 

Anonymous poster hash: bfcf1...2d2

[Marie Mel]

 

Jeg synes det er lett å forstå at det kan oppstå akutte situasjoner hvor man ikke finner bedre løsninger enn beltelegging. Jeg har derimot vanskelig for å forstå at det er nødvendig å opprettholde belteleggingen i tre uker.

 

Det snakkes ikke så ofte om hva beltelegging gjør med folk på lengre sikt. Tror mange pasienter har skyld- og skamfølelse for å ha utløst beltelegging, og at de som følge av sine følelser ikke tar opp temaet med behandlere slik at opplevelsene ikke blir bearbeidet i tilstrekkelig grad.

 

Selv om tiltaket kan være nødvendig, så kan det fortsatt etterlate minner som er vanskelig å forholde seg til.

 

 

Anonymous poster hash: bfcf1...2d2

 

Så skulle en tro at de var på rett sted til å bli bearbeidet for traumer etterpå

 

Jeg kan forstå skyld og skam som følge av å ha utløst å bli lagt i belter. Det er kanskje som ved voldtekt, hvor offeret bærer på skyld og skam? Når en kommer dit at en må i belter, er det noe de fleste kunne ha forhindret selv? Eller er det sykdomsbildet som fører en dit uten valg?

 

Så hvordan lærer en seg å unngå belteseng neste gang? Eller kan det ikke unngås for de som er syke?

[AnonymBruker]

Så skulle en tro at de var på rett sted til å bli bearbeidet for traumer etterpå

 

Jeg kan forstå skyld og skam som følge av å ha utløst å bli lagt i belter. Det er kanskje som ved voldtekt, hvor offeret bærer på skyld og skam? Når en kommer dit at en må i belter, er det noe de fleste kunne ha forhindret selv? Eller er det sykdomsbildet som fører en dit uten valg?

 

Så hvordan lærer en seg å unngå belteseng neste gang? Eller kan det ikke unngås for de som er syke?

 

Så skulle en tro at de var på rett sted til å bli bearbeidet for traumer etterpå

 

Jeg kan forstå skyld og skam som følge av å ha utløst å bli lagt i belter. Det er kanskje som ved voldtekt, hvor offeret bærer på skyld og skam? Når en kommer dit at en må i belter, er det noe de fleste kunne ha forhindret selv? Eller er det sykdomsbildet som fører en dit uten valg?

 

Så hvordan lærer en seg å unngå belteseng neste gang? Eller kan det ikke unngås for de som er syke?

 

Jeg er ikke kritisk til at man av og til bruker belter, men jeg er kritisk til langvarig bruk. Synes det er rart at man ikke i løpet av tre uker kunne klare å roe 15-åringen nok til at belter ikke måtte brukes kontinuerlig.

 

Det er mange typer pasienter som har erfaring med beltebruk. Noen av dem har lang erfaring med annen selvskading. Skammen kan hindre en fra å snakke med noen i etterkant om hva som skjedde og hvilke følelser det vekket. Kanskje er særlig ambivalente følelser vanskelig å forholde seg til.

Anonymous poster hash: bfcf1...2d2