Nå trenger jeg virkelig alle rådene jeg kan få, inkl av NHD

[IsteSitron]

Jeg er den dummeste på jordkloden akkurat nå, jeg sitter rett og slett mitt i dritten, og aner ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen. 

 

Jeg skrev meg ut i helgen, nettopp fordi jeg var lei meg, frustrert og noe paranoid, selv om dette ikke er noe unnskyldning for å gjøre det jeg gjorde. 

 

Jeg ble ikke hørt da jeg forklarte at jeg skrev brevet i frustrasjon. 

I dag kom behandleren tilbake og jeg fikk beskjed om at jeg igjen var utskrevet, men at jeg skal få bli til torsdag, da vi skal ha et møte med kommunen og advokaten. 

Men på torsdag vet jeg ikke hva som skjer videre. 

 

Kommunen har ikke et tilbud til meg, kommunale leiligheter er ikke ledige med det første, og foreldrene mine hater meg akkurat nå, så dem vil ikke ha meg hjem  på besøk en gang. 

 

Behandleren sier at jeg kan bli akuttplassert på hospits, og advokaten beroliger meg med at jeg aldri kommer til å havne på hospits. 

 

Så hvis jeg ikke får tilbud av kommunen, ikke kommunal leilighet og ikke hospitsplass, ikke får jeg komme hjem til foreldrene mine, så hvor i himmelens navn skal jeg reise? Det er for kaldt å bo på gaten og for å være ærlig så hadde jeg aldri overlevd å bo på gaten. 

 

Jeg er ikke syk nok enda i følge dem til å få plass på et annet sykehus eller DPS. 

 

Jeg hater meg selv akkurat nå, for jeg innser nå hva jeg har stelt i stand. 

Jeg har selv ansvar og må selv rydde opp i det jeg har rotet til. 

 

Jeg trenger bare sårt råd fra dere om hva jeg kan gjør videre. 

For jeg har ikke tilbud stående klar utenfor, det vil si jeg har ikke psykolog/psykiater, ikke hjemmesykepleie, ikke støttekontakt, for å være ærlig så har jeg ingenting, bare en fastlege som snart skal slutte. 

 

Jeg vil aldri komme hit igjen, hit jeg er nå. 

Så hvis det skjer meg noe nå, så har jeg selv ansvar for hva som skjer med meg. 

 

Skulle jeg bli alvorlig psyk igjen, og gjøre noe med meg selv eller andre så er det mitt problem. 

 

Får bare håpe at jeg ikke får et nytt psykotisk gjennombrudd av dette, for da vet jeg hva som skjer, i bestefall da så blir jeg reddet eller så blir jeg liggende i en kiste til evig tid, nedgravet i jorden. 

 

Jeg er bare så forbaska dum, jeg hater meg selv, og jeg vet at alle andre hater meg like mye akkurat nå!

 

Trenger sårt råd fra dere nå, vær så snill

 

 

[stjernestøv]

De kan vel ikke skrive deg ut uten at du har en plass å bo?

 

Du kan jo ikke bo på gaten, det må da være et eller annet tilbud til deg?

 

Hvis ikke får kommunen betale hotel eller camping hytte til deg, da har du iallefall tak over hodet.

[IsteSitron]

De kan vel ikke skrive deg ut uten at du har en plass å bo?

 

Du kan jo ikke bo på gaten, det må da være et eller annet tilbud til deg?

 

Hvis ikke får kommunen betale hotel eller camping hytte til deg, da har du iallefall tak over hodet.

 

 

Det er det dem kan.. dem tenker ikke på om pasienten har et sted å gå til.. alt dem tenker på er at jeg er utskrevet og må klare meg selv. 

 

Kommunen vil ikke gi meg et nytt tilbud, og nav har ikke ledig en kommunal leilighet og ingen i familien vil ha meg hjem, så hva er alternativet? Da er det jo bare gaten igjen.. for Nav og advokaten sier at dem vil ikke ha meg på hospits... 

 

Jeg tviler på at kommunen vil betale for hotel eller campinghytte.. dem vil heller ha folk på gaten enn å betale penger for at noen skal ha tak over hodet. 

Og skulle dem betalt for noe, hadde dem gått til innkjøp av pappesker og paraplyer slik at jeg ikke ble våt i regnet. (Ironi)

[stjernestøv]

Jeg nekter å tro at de setter deg på gaten, det ordner seg nok skal du se

[AnonymBruker]

Jeg vet ingenting om slike situasjoner, og kan nok dessverre ikke gi deg noen konkrete råd. Men jeg tror du må tenke deg godt om hva du ønsker, både på kort og lang sikt. Hva var den opprinnelige planen, hvis du er voksen hadde du vel et sted å bo før du ble innlagt? Da dette botilbudet forsvant, hva planla du da? På lang sikt, hvor skal du bo, hvordan skal det finansieres og hvordan skal du få det til?

På kort sikt, ønsker du nå å fortsatt være innlagt der du er? Er det mulig? Skal møtet på torsdag handle om dette? Hva skjer når du neste gang blir utskrevet?

Som du skriver, så har du jo ansvar for dette selv. Har du noen inntekt, kan du leie deg en hybel der du kan bli boende? Eier du noen ting, hvor er de i dag? Kommunen "vil ikke gi deg et nytt tilbud", har du allerede fått et tilbud fra dem?

Hjelper advokaten din deg med dette?

Anonymous poster hash: f8348...5e3

Anonymous poster hash: f8348...5e3

[serenity777]

Det var leit da, att du skrev deg ut. Hva kan man gjøre, du må snakke med de på avdeligen og si att du reagerte i affekt. Det tror jeg er eneste muligheten. Lykke til

[Ayia]

Jeg er den dummeste på jordkloden akkurat nå, jeg sitter rett og slett mitt i dritten, og aner ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen. 

 

Jeg skrev meg ut i helgen, nettopp fordi jeg var lei meg, frustrert og noe paranoid, selv om dette ikke er noe unnskyldning for å gjøre det jeg gjorde. 

 

Jeg ble ikke hørt da jeg forklarte at jeg skrev brevet i frustrasjon. 

I dag kom behandleren tilbake og jeg fikk beskjed om at jeg igjen var utskrevet, men at jeg skal få bli til torsdag, da vi skal ha et møte med kommunen og advokaten. 

Men på torsdag vet jeg ikke hva som skjer videre. 

 

Kommunen har ikke et tilbud til meg, kommunale leiligheter er ikke ledige med det første, og foreldrene mine hater meg akkurat nå, så dem vil ikke ha meg hjem  på besøk en gang. 

 

Behandleren sier at jeg kan bli akuttplassert på hospits, og advokaten beroliger meg med at jeg aldri kommer til å havne på hospits. 

 

Så hvis jeg ikke får tilbud av kommunen, ikke kommunal leilighet og ikke hospitsplass, ikke får jeg komme hjem til foreldrene mine, så hvor i himmelens navn skal jeg reise? Det er for kaldt å bo på gaten og for å være ærlig så hadde jeg aldri overlevd å bo på gaten. 

 

Jeg er ikke syk nok enda i følge dem til å få plass på et annet sykehus eller DPS. 

 

Jeg hater meg selv akkurat nå, for jeg innser nå hva jeg har stelt i stand. 

Jeg har selv ansvar og må selv rydde opp i det jeg har rotet til. 

 

Jeg trenger bare sårt råd fra dere om hva jeg kan gjør videre. 

For jeg har ikke tilbud stående klar utenfor, det vil si jeg har ikke psykolog/psykiater, ikke hjemmesykepleie, ikke støttekontakt, for å være ærlig så har jeg ingenting, bare en fastlege som snart skal slutte. 

 

Jeg vil aldri komme hit igjen, hit jeg er nå. 

Så hvis det skjer meg noe nå, så har jeg selv ansvar for hva som skjer med meg. 

 

Skulle jeg bli alvorlig psyk igjen, og gjøre noe med meg selv eller andre så er det mitt problem. 

 

Får bare håpe at jeg ikke får et nytt psykotisk gjennombrudd av dette, for da vet jeg hva som skjer, i bestefall da så blir jeg reddet eller så blir jeg liggende i en kiste til evig tid, nedgravet i jorden. 

 

Jeg er bare så forbaska dum, jeg hater meg selv, og jeg vet at alle andre hater meg like mye akkurat nå!

 

Trenger sårt råd fra dere nå, vær så snill

Det eneste du kan gjøre er å uttrykke anger for å ha skrevet deg ut og ellers vente på torsdag. Jeg tror ikke du er tjent med å spekulere høyt i worst-case-utfallene. Husk at du selv har skrevet deg ut, og slik jeg har forstått det er det ikke første gang?

[frosken]

 

 

I dag kom behandleren tilbake og jeg fikk beskjed om at jeg igjen var utskrevet, men at jeg skal få bli til torsdag, da vi skal ha et møte med kommunen og advokaten. 

Men på torsdag vet jeg ikke hva som skjer videre. 

 

Kommunen har ikke et tilbud til meg, kommunale leiligheter er ikke ledige med det første, og foreldrene mine hater meg akkurat nå, så dem vil ikke ha meg hjem  på besøk en gang. 

 

Behandleren sier at jeg kan bli akuttplassert på hospits, og advokaten beroliger meg med at jeg aldri kommer til å havne på hospits. 

 

 

 

Det ser ut som om du har to hovedalternativer:  

1. Snakke med familien din og be pent om å få bo der inntil du har skaffet noe annet.

2. Snakke med NAV om akuttplassering på hospits.

 

Dersom du har behov for hjelp fra de kommunale hjemmebaserte tjenestene, så må du søke om dette. Du vil sannsynligvis få vedtak om samtaler med en psykisk helsearbeider samt støttekontakt om du ønsker det.

 

En av bivirkningene ved langvarige institusjonsplasseringer er at man kan forledes til å tro at det offentlige har ansvar for en samme hva som skjer.  Et visst ansvar har det offentlige, men det primære ansvaret må du nå ta selv. Bruk dagene frem til torsdag til å undersøke om du kan bo hjemme noen dager eller om hospits er det beste alternativet. Du bør sannsynligvis også begynne å lese annonser på finn.no for å finne et ledig bopel.

[Missimo]

Håper det ordner seg for deg! Enig med frosken at du nå bør bruke tida frem til torsdag til å finne en plass å bo. Virker som de på avdelingen tar alvorlig det du skrev og kanskje er det for å vise at du er en selvstendig voksen som må ta selvstendige valg. Sånn er det for alle. Men hadde jeg vært deg ville jeg ha sagt at jeg angrer og be om å få være der lenger. For så å bruke tiden frem til utskrivelse til å ordne livet ditt. Bopel, hjelp du trenger. Som frosken skriver søke om hjelp. Evt be fastlegen søke deg inn til psyk pol. Håper det ordner seg for deg.

[Marie Mel]

Jeg er den dummeste på jordkloden akkurat nå, jeg sitter rett og slett mitt i dritten, og aner ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen. 

 

Jeg skrev meg ut i helgen, nettopp fordi jeg var lei meg, frustrert og noe paranoid, selv om dette ikke er noe unnskyldning for å gjøre det jeg gjorde. 

 

Jeg ble ikke hørt da jeg forklarte at jeg skrev brevet i frustrasjon. 

I dag kom behandleren tilbake og jeg fikk beskjed om at jeg igjen var utskrevet, men at jeg skal få bli til torsdag, da vi skal ha et møte med kommunen og advokaten. 

Men på torsdag vet jeg ikke hva som skjer videre. 

 

Kommunen har ikke et tilbud til meg, kommunale leiligheter er ikke ledige med det første, og foreldrene mine hater meg akkurat nå, så dem vil ikke ha meg hjem  på besøk en gang. 

 

Behandleren sier at jeg kan bli akuttplassert på hospits, og advokaten beroliger meg med at jeg aldri kommer til å havne på hospits. 

 

Så hvis jeg ikke får tilbud av kommunen, ikke kommunal leilighet og ikke hospitsplass, ikke får jeg komme hjem til foreldrene mine, så hvor i himmelens navn skal jeg reise? Det er for kaldt å bo på gaten og for å være ærlig så hadde jeg aldri overlevd å bo på gaten. 

 

Jeg er ikke syk nok enda i følge dem til å få plass på et annet sykehus eller DPS. 

 

Jeg hater meg selv akkurat nå, for jeg innser nå hva jeg har stelt i stand. 

Jeg har selv ansvar og må selv rydde opp i det jeg har rotet til. 

 

Jeg trenger bare sårt råd fra dere om hva jeg kan gjør videre. 

For jeg har ikke tilbud stående klar utenfor, det vil si jeg har ikke psykolog/psykiater, ikke hjemmesykepleie, ikke støttekontakt, for å være ærlig så har jeg ingenting, bare en fastlege som snart skal slutte. 

 

Jeg vil aldri komme hit igjen, hit jeg er nå. 

Så hvis det skjer meg noe nå, så har jeg selv ansvar for hva som skjer med meg. 

 

Skulle jeg bli alvorlig psyk igjen, og gjøre noe med meg selv eller andre så er det mitt problem. 

 

Får bare håpe at jeg ikke får et nytt psykotisk gjennombrudd av dette, for da vet jeg hva som skjer, i bestefall da så blir jeg reddet eller så blir jeg liggende i en kiste til evig tid, nedgravet i jorden. 

 

Jeg er bare så forbaska dum, jeg hater meg selv, og jeg vet at alle andre hater meg like mye akkurat nå!

 

Trenger sårt råd fra dere nå, vær så snill

Du kan ringe din advokat i dag og snakke om hva du trenger for framtiden. Din advokat trenger også å forberede seg til samtalen på torsdag. 

Så kan det hende at du skal være lydhør ovenfor nye løsninger.

 

Det har gått opp for deg at en slik utskrivning ikke var lurt. Du mangler et permanent sted å bo på utsiden og et aparat(som du beskriver) rundt deg.

Jeg vet ikke hvor lett det er etter en slik utmelding å få prate med en psykiater der du er om hva du trenger og om alternativer til der du er i dag. Jeg ville ha forsøkt det og hørt på hva psykiateren mente. 

 

Bare du vet historikken om du vil trives andre steder eller om du vil mistrives igjen. Så vet bare du om du stoler på det en psykiater vil si. Jeg har i alle fall alltid ønsket råd fra de som har rett kunnskap i forhold til spørsmålene, høy utdannelse og erfaring. Jeg rett og slett ønsker å høre hva ekspertisen på feltet sier. Om jeg ikke har skjønt eller likt rådene, så stiller jeg spørsmål til jeg skjønte poenget med det rådet jeg fikk, eller til jeg forstår budskapet bak andres avgjørelse.  

 

Så lener jeg meg på tyngden av kunnskap og ikke på andres uerfarenhet eller på min egen mangelfulle kunnskap på et felt.

[motorPrøysen]

Ut fra det du har sagt om faren din her vil jeg tro at å flytte hjem bare vil være skadelig og sykdomsfremmende for deg. Så lenge du er over 18 kan ingen forvente at du skal bo hjemme, og så lenge du ikke har noen inntekt er NAV rette instans for støtte til bopel.

 

Se på dette som en mulighet til å bli mer selvstendig, både i forhold til det psykiatriske sykehuset og familien din. Snakk med fastlegen om henvisning til samtaleterapi, enten hos en psykiater som driver med det, eller hos en psykolog, minst en gang i uka. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har fått mange gode svar om hva du skal gjøre på kort sikt.

Det viktigste er hva du gjør på lang sikt. Etter min mening er det viktigste at du lærer at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg verken for forholdet til familie, kommunale etater eller behandlingsapparatet.

[frosken]

Det er det dem kan.. dem tenker ikke på om pasienten har et sted å gå til.. alt dem tenker på er at jeg er utskrevet og må klare meg selv. 

 

Kommunen vil ikke gi meg et nytt tilbud, og nav har ikke ledig en kommunal leilighet og ingen i familien vil ha meg hjem, så hva er alternativet? Da er det jo bare gaten igjen.. for Nav og advokaten sier at dem vil ikke ha meg på hospits... 

 

 

 

Jeg tror du kan ha nytte av også å forsøke å forstå hva som er logikken i avdelingens avgjørelse. Hva er det de forsøker å sette grenser for når de tar deg på ordet og skriver deg ut?