Veldig fortvilet.

[cathlin]

Det kjennes ikke ut som det er meningen at noe i livet mitt skal være godt. Jeg har en visshet om at jeg snart kommer til å miste flere mennesker, og at jeg etterpå ikke klarer å holde ut. At jeg skal leve i smerte og angst resten av livet. Alene, uten at noen har mulighet til eller har interesse av å forstå meg eller nå frem. Og uten at jeg klarer å nå frem til noen som har plass til å være i nærheten av meg. Uten at jeg klarer å ta i mot eller passe inn eller gjør meg forstått, eller skaffe meg det jeg trenger.

 

Jeg er redd for og ser for meg at en person som står meg nær er død, og jeg tror jeg kommer til å sørge over det resten av livet.

 

Gud, håper det går over snart.

 

(Vet at denne typen innlegg ikke er ønskelig, jeg bare trengte å kommunisere dette ut et sted, og jeg gjør det veldig sjeldent her, så dere får bære over med meg). Takk.

[stjernestøv]

Er det ingenting som er positivt med livet ditt?

 

Klarer du å tenke på ting som har vært positive, og ta frem de gode følelsene du hadde?

 

Tror alle kan være i den mørkeste avgunn, men det som er viktig er å komme seg opp igjen. Se noen lysglimt, jeg har tro på deg

[frosken]

Det kjennes ikke ut som det er meningen at noe i livet mitt skal være godt. Jeg har en visshet om at jeg snart kommer til å miste flere mennesker, og at jeg etterpå ikke klarer å holde ut. At jeg skal leve i smerte og angst resten av livet. Alene, uten at noen har mulighet til eller har interesse av å forstå meg eller nå frem. Og uten at jeg klarer å nå frem til noen som har plass til å være i nærheten av meg. Uten at jeg klarer å ta i mot eller passe inn eller gjør meg forstått, eller skaffe meg det jeg trenger.

 

Jeg er redd for og ser for meg at en person som står meg nær er død, og jeg tror jeg kommer til å sørge over det resten av livet.

 

Gud, håper det går over snart.

 

(Vet at denne typen innlegg ikke er ønskelig, jeg bare trengte å kommunisere dette ut et sted, og jeg gjør det veldig sjeldent her, så dere får bære over med meg). Takk.

 

Jeg synes ikke det er noe galt med det du skriver her, du må ha lov til å kommunisere din smerte.

 

Av og til er det dårlig match med den man ut fra sin egen livshistorie kan trenge og det omgivelsene kan gi. Du trenger sannsynligvis mye nærvær av mennesker over tid, og kanskje er det slik at omgivelsene dine bare kan gi deg noe kontakt, noe nærvær. Jeg tror løsningen da ligger i å akseptere de begrensningene som livet byr på, og så forsøke å nyttiggjøre seg det livet kan tilby.

 

Håper det ikke stemmer at noen er død.

[cathlin]

Er det ingenting som er positivt med livet ditt?

 

Klarer du å tenke på ting som har vært positive, og ta frem de gode følelsene du hadde?

 

Tror alle kan være i den mørkeste avgunn, men det som er viktig er å komme seg opp igjen. Se noen lysglimt, jeg har tro på deg

Takk. Joda, det er det

 

Det er følelsene som ikke har det bra.

[stjernestøv]

Takk. Joda, det er det

 

Det er følelsene som ikke har det bra.

 

Ikke så lett da, men ved å tenke på positive ting kan du fremkalle gode følelser....tror jeg trallala

[mariaflyfly]

Har egentlig ikke noe fornuftig å komme med, vil bare si at jeg håper du snart får bedre dager.

[Gjest]

Håper du har det bedre nå...

[Gjest]

Takk. Joda, det er det

 

Det er følelsene som ikke har det bra.

Det hjelper ikke om alt annet er bra hvis ikke følelsene har det bra.  Er det bare en dårlig dag eller har du det slik ofte?  Hvis du ofte har det slik så bør du vurdere om du er rett medisinert.

[cathlin]

Takk for tilbakemeldingene fra dere. Hyggelig!

 

Følelsene mine har tatt litt av for tiden, men det går over hver gang  Det hjalp å skrive litt.

 

Toyan: Jeg har trappet ned på medisiner, det kan hende at det da kommer flere følelser til overflata, men jeg har lyst til å lære meg å stå i det og takle dem. Jeg følte meg så tom da jeg stod på større doser antidepressiva og ble likevel deprimert.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldingene fra dere. Hyggelig!

 

Følelsene mine har tatt litt av for tiden, men det går over hver gang  Det hjalp å skrive litt.

 

Toyan: Jeg har trappet ned på medisiner, det kan hende at det da kommer flere følelser til overflata, men jeg har lyst til å lære meg å stå i det og takle dem. Jeg følte meg så tom da jeg stod på større doser antidepressiva og ble likevel deprimert.

 

Har du prøvd metakognitiv terapi?

Det kan kanskje hjelpe deg.

 

Håper at det går bedre med deg snart

 

Klem

Anonymous poster hash: aea63...d32

[cathlin]

Jeg er mer interessert i metafysisk terapi, eventuelt bare metafysikk

[Gjest Ladytron]

Er ikke godt å ha det sånn. Håper du snart får det bedre enn du har i dag.

[Gjest]

Takk for tilbakemeldingene fra dere. Hyggelig!

 

Følelsene mine har tatt litt av for tiden, men det går over hver gang  Det hjalp å skrive litt.

 

Toyan: Jeg har trappet ned på medisiner, det kan hende at det da kommer flere følelser til overflata, men jeg har lyst til å lære meg å stå i det og takle dem. Jeg følte meg så tom da jeg stod på større doser antidepressiva og ble likevel deprimert.

Det gjelder å finne en mellomvei.  Med rette medisiner kan du kanskje både unngå å føle deg deprimert og tom. Men det blir jo en vurdering etter hvor mye du er plaget. Hvis du  klarer å stå i det og takle dem så er du flink. 

[Gjest Ladytron]

Jeg er mer interessert i metafysisk terapi, eventuelt bare metafysikk

Har du prøvd mindfullness? Det er jo veldig i vinden nå for tiden.

[cathlin]

Har du prøvd mindfullness? Det er jo veldig i vinden nå for tiden.

Nei, bare puslespill;-) selv om konsentrasjonen rekker ikke langt for en rastløs sjel.

 

Har du? Hadde sikkert vært kjekt å lære seg.