Dps, innlagt, mat og oppfølging

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er nå innlagt på dps på frivillig tvang. Hovedsakelig pga depresjon. Har og Ptsd og sliter litt med dissosiasjon.

"Problemet" er at jeg og sliter med maten og. De følger meg opp her men glemmer det en del (spørs hvem som er på jobb). I tillegg vet jeg (etter tidligere flere års anorektiker) at kostlisten jeg har går man ned i vekt av. Jeg har nå en bmi på ca 16,5. En del av meg vil jo bare mer ned i vekt mens en annen del av meg innser at fortsetter jeg å gå ned i vekt så vil jeg få enda større problemer enn jeg allerede har.

En del av meg ønsker et vanntett opplegg med maten. Men det kan jeg ikke få på dps. Og jeg tror jeg trenger mer hjelp med depresjonen og Ptsd enn maten. Er bare redd for hvordan dette vil utvikle seg:( Tatt av ca 2 kg siste uken. Vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Mvh

Meg

Anonymous poster hash: 74648...455

[XbellaX]

Hei.

Jeg er nå innlagt på dps på frivillig tvang. Hovedsakelig pga depresjon. Har og Ptsd og sliter litt med dissosiasjon.

"Problemet" er at jeg og sliter med maten og. De følger meg opp her men glemmer det en del (spørs hvem som er på jobb). I tillegg vet jeg (etter tidligere flere års anorektiker) at kostlisten jeg har går man ned i vekt av. Jeg har nå en bmi på ca 16,5. En del av meg vil jo bare mer ned i vekt mens en annen del av meg innser at fortsetter jeg å gå ned i vekt så vil jeg få enda større problemer enn jeg allerede har.

En del av meg ønsker et vanntett opplegg med maten. Men det kan jeg ikke få på dps. Og jeg tror jeg trenger mer hjelp med depresjonen og Ptsd enn maten. Er bare redd for hvordan dette vil utvikle seg:( Tatt av ca 2 kg siste uken. Vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Mvh

Meg

Anonymous poster hash: 74648...455

 

Klarer du å lufte din ambivalens ovenfor behandler? 

[AnonymBruker]

De vet om problemet med maten og. Har fått kostliste av ernæringsfysiolog. Og at jeg trenger følge til måltider. Men om de glemmer det klarer ikke jeg gi beskjed. Og jeg vil ikke at de skal få dårlig samvittighet for at de evnt har glemt det:(

Jeg kan vel heller ikke forvente så tett oppfølging på mat på en vanlig dps døgnavdeling?

Anonymous poster hash: 74648...455

[XbellaX]

De vet om problemet med maten og. Har fått kostliste av ernæringsfysiolog. Og at jeg trenger følge til måltider. Men om de glemmer det klarer ikke jeg gi beskjed. Og jeg vil ikke at de skal få dårlig samvittighet for at de evnt har glemt det:(

Jeg kan vel heller ikke forvente så tett oppfølging på mat på en vanlig dps døgnavdeling?

Anonymous poster hash: 74648...455

 

 

Kan du forebygge dette på noen måte, ved feks å drøfte problemstilling med din kontakt eller din behandler. Du beskriver så bra hva som er oppleves vanskelig for deg i hovedinnlegget ditt, kan du vise det til dem? Jeg ser at det kan føles nærmest uoverkommelig for deg å ta det opp i selve spise-situasjonen men hva om du forsøker å forebygge dette ved å ta det opp før.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Men jeg er så redd for å være til bry:( Det kommer helt an på hvem som er på jobb om hvordan det går.

Anonymous poster hash: 74648...455

[XbellaX]

Takk for svar.

Men jeg er så redd for å være til bry:( Det kommer helt an på hvem som er på jobb om hvordan det går.

Anonymous poster hash: 74648...455

 

Om du skal fortsette å være redd for å være til bry blir du aldri frisk. Du er ikke til bry, du er innlagt - de er ansatt for å hjelpe deg. Når noe ikke fungerer/ ikke fungerer godt nok er det til stor hjelp dersom du klarer å få formidlet det. Ta initiativ, grav frem den sunne fornuften din og grip fatt i din primærkontakt eller behandler, sier du det til èn av dem kan de viderformidle dette i en plan/journal slik at alle ansatte får en påminnelse. Jeg tenker også i samme sleng at kanskje de venter på at du skal ta kontakt, at matsituasjonen er litt opp til deg. Vis dem at du forsøker å ta ansvar men at du i blant kan trenge noe mer støtte akkurat nå.

[AnonymBruker]

Takk for svar igjen.

Hvordan bli kvitt følelsen av å være til bry?

Det er så stor ambivalens i meg:( Jeg vil og ønsker men samtidig ikke. Husker på Modum. Der visste de så godt hvordan de skulle takle det.

Men skal prøve å gi beskjed.

Anonymous poster hash: 74648...455

[XbellaX]

Takk for svar igjen.

Hvordan bli kvitt følelsen av å være til bry?

Det er så stor ambivalens i meg:( Jeg vil og ønsker men samtidig ikke. Husker på Modum. Der visste de så godt hvordan de skulle takle det.

Men skal prøve å gi beskjed.

Anonymous poster hash: 74648...455

 

Jeg har ikke noe godt svar til deg annet enn at det kan bli enklere om du øver deg. Dette handler om din helse, vil du bli frisk er du nødt til å være til "bry". Dessuten bør du kanskje bytte ut de negative følelsene du har med å være til "bry" til noe positivt. Å være til bry trenger slettes ikke være negativt.

 

Flott at du vil forsøke å ta kontakt, det kan være de ønsker du skal gjøre det. At det er et ledd i behandlingen. Nå er jeg ingen tilhenger av uklarheter i terapisituasjoner slik at dette burde de (om så er tilfelle) kanskje drøftet med deg på forhånd: feks- hent oss når du skal spise.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selv på et DPS må en kunne forvente at personalet husker oppgavene sine og utfører dem slik det er avtalt.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Det kan være det ordner seg litt. Behandler grep fatt i det når han så vekten. Så gjenstår det å se om det følges opp. De som kjenner meg vet om det men når de ikke er på jobb sklir det ofte ut.

Mvh

Meg

Anonymous poster hash: 74648...455

[frosken]

Takk for svar igjen.

Hvordan bli kvitt følelsen av å være til bry?

Det er så stor ambivalens i meg:( Jeg vil og ønsker men samtidig ikke. Husker på Modum. Der visste de så godt hvordan de skulle takle det.

Men skal prøve å gi beskjed.

Anonymous poster hash: 74648...455

 

Kanskje du kan bruke erfaringen fra Modum til å formidle tydelig til personalet hva du vet har hjulpet det før. Dersom du var på Modum for å få hjelp med din spiseforstyrrelse, så var du sannsynligvis på en avdeling hvor de har spesialisert seg på akkurat dette. Fullt så spesialiserte er de jo så avgjort ikke på dps, men siden du har erfart at det finnes tilnærminger som hjelper bedre enn andre, så synes jeg du skal ta eierskap til den erfaringen du har og formidle den tydelig.

 

Ser også at du skriver at du er redd for å være til bry. Kanskje kan du også se på dette som noe du kan utfordre deg selv på.  Vurdere om det skal være et behandlingsmål at du tydelig formidler dine behov - selv om det er vanskelig.

 

Siden din behandler nå også har tatt litt mer tak i dette, så tenker jeg at du har en god mulighet til å komme litt videre i forhold til flere sider ved din problematikk.

 

Lykke til :-)