Virkning av lithium, bipolar?

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er svart på før, men kan ikke finne evnt svar.

 

Hvis ikke Lithium gir virkning, kan det tyde på at jeg ikke er bipolar?

 

Gått på det i flere uker nå. Speilet mitt skal være bra nå. Har det virkelig virkelig ikke bra... kan nesten ikke huske å ha hatt det verre. Eller, har vært mer deprimert, men ikke på den frustrerte, irriterte og sinte måten som jeg er nå. Det er helt forjævlig.

 

Og en annen ting jeg lurer på. Kan det kalles hypomani selv om det er innenfor "normal" oppførsel, men bare høyt i forhold til hvordan jeg ellers er eller vanligvis har det?

 

Anonymous poster hash: 52251...b49

Anonymous poster hash: 52251...b49

[AnonymBruker]

Noen?

NHD?

 

- Trådstarter

Anonymous poster hash: 52251...b49

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

At litium ikke virker, kan tale mot at det er bipolar lidelse. Det er imidlertid langt fra avgjørende. Det er sykehistorien som er avgjørende for diagnosen.

Hypomani skal være et klart avvik fra personens egen baseline/normalområde.

Det beste enkeltspørsmål er noe slikt: "Har noen som kjenner deg svært godt sagt til deg at nå er du ikke helt deg selv?"

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

 

Det virker så lett å finne ut av det du skriver. Men jeg vet ikke en gang hva som er normalområdet mitt. Hva som er naturlige reaksjoner på ting som har skjedd. Hva som er medfødt personlighet, hva som er oppvekst. Depresjonene er jeg 100% sikker på. De har blitt verre og verre (dypere, mer opptatt av døden osv) ettersom jeg ble eldre. De kommer i perioder.

 

Hypomaniene er jeg mye mer usikker på. Jeg kan ikke komme på å ha fått noen særlige reaksjoner av typen du skriver. Det er jeg som reagerer, som føler at jeg "tar av" (selv om det kanskje egentlig er normal oppførsel). Ofte tenkt etterpå; hva skjedde nå, hva gikk av meg?. Jeg har ikke egentlig gjort så veldig mange dumme eller uansvarlige ting. Jeg kan bli fryktelig irritert/sint, utålmodig og frustrert. Når jeg har veldig mye energi gjør jeg stort sett bra/fornuftige ting (rydde, vaske osv). Da blir jeg beundret, men ingen sier at jeg ikke er meg selv.

 

Dette ble bare rot. Verken et spørsmål eller svar føler jeg.

Jeg må tenke på dette og snakke med psykiater når jeg skal dit neste gang.

Takk igjen for at du svarte

Anonymous poster hash: 52251...b49