Nesten frisk igjen. Eller?

[AnonymAkkuratNå]

Jeg har hatt en spiseforstyrrelse en stund, gikk ned veldig mange kilo på et ekstremt regime, og var veldig syk mot slutten av dette regimet. Var i kontakt med regionalt senter for spiseforstyrrelser,og ble i desember tilbudt innleggelse over jul. 

 

Men over julen endret spisemønsteret mitt seg ganske mye, og jeg gled over fra anoreksi til noe som er mer likt bulimi. Jeg spiste plutselig mat igjen, og spydde opp det som føltes ubehagelig (i starten alt, deretter mindre og mindre, men det overspisingsepisoder innimellom, der jeg spiste store mengder mat med den hensikt å kaste det opp igjen.).

 

I februar og mars følte jeg meg ganske grei, plutselig. Jeg kastet opp noen ganger i uken, og spiste ikke uten dårlig samvittighet, holdt på mange av de gamle reglene, men spiste likevel mer mat, og har fra begynnelsen av desember til nå lagt på meg ca. 10 kilo.

 

Men nå føler jeg meg ikke bra igjen. Anoreksitankene herjer, bulimitankene herjer, og de vinner annenhver gang.

 

Igjen er det bare en spesifikk matvare som føles trygg,men forskjellen fra i fjor er at jeg nå spiser andre matvarer også, bare med elendig samvittighet og stort sett etterfulgt av oppkast. En dag spiser jeg veldig lite, andre dager overspiser jeg og spyr,og alt er veldig uoversiktlig og stressende. 

 

Jeg har lyst til å oppsøke hjelp igjen, men føler at jeg ikke er syk nok til det, eller syk i det hele tatt. Jeg har tross alt lagt på meg veldig mye på kort tid, og klart meg relativt greit den siste tiden. 

 

Jeg går en gang i uken til en psykiater, men han har sterkt signalisert (egentlig sagt rett ut) at dersom jeg vil prate om mat og vanskeligheter med det så er ikke det hans bord lengre og da må jeg tilbake på senteret for sf. Skulle så gjerne luftet noen tanker med ham, men føler meg dum som tross alt ikke ser det minste syk ut lengre, dette harmonerer jo ikke med tankene og følelsene mine.

 

Huff, her ble det mye rot!! Beklager, men håper det er relativt lesbart likevel.Og spør gjerne dersom noe er uklart.

 

Setter veldig pris på innspill, både fra Nils H. Dahl og dere andre. Har fått gode svar her tidligere, derfor forsøker jeg igjen nå.

[frosken]

Det høres litt rart ut om din psykiater ikke skulle ville diskutere med deg hvorvidt du bør kontakte de som er spesialister på sf eller ikke. Synes du bør ta opp temaet med ham.

[mussa]

Det kan virke som om du kanskje har misforstått psykiateren litt... Det var jo en keitete ting å si av han, men jeg oppfatter det som at han ikke er noen spesialist på spiseforstyrrelser og at han ønsker å henvise deg til de som er spesialister om dette problemet vender tilbake. Hvis du ikke kan nevne et stort og viktig problem for din psykiater, så skjønner jeg nesten ikke poenget med å gå dit.

 

Jeg tror du har misforstått, jeg tror han mener det godt; at det er viktig at du får akkurat den hjelpen du trenger Synes også du bør ta det opp med han.

 

Ps: Nei du er ikke frisk, ikke nesten heller. Det du beskriver er ikke et normalt og avslappet forhold til mat. Mener jeg da. Skjønner du føler at du er for frisk og normalvektig til å oppsøke hjelp. Dette er et utrolig vanlig problem. Ikke la det stoppe deg fra å motta den hjelpen du trenger

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er helt enig med mussa i beskrivelsen av de ulike problemer du tar opp.

[AnonymBruker]

Tror dere misforstod hva jeg mente.

 

Jeg kan absolutt diskutere med ham muligheten for å få hjelp hos Spis igjen, men jeg ønsker ikke kontakt med de pt. fordi jeg ikke mener jeg er syk nok til det.

 

Det jeg skulle ønske er at vi kunne ha spiseproblematikken som et tema hos min psykiater, sånn som vi hadde før jeg ble så syk at han henviste meg videre. 

 

TS

Anonymous poster hash: bc336...3b9

[XbellaX]

 

Tror dere misforstod hva jeg mente.

 

Jeg kan absolutt diskutere med ham muligheten for å få hjelp hos Spis igjen, men jeg ønsker ikke kontakt med de pt. fordi jeg ikke mener jeg er syk nok til det.

 

Det jeg skulle ønske er at vi kunne ha spiseproblematikken som et tema hos min psykiater, sånn som vi hadde før jeg ble så syk at han henviste meg videre. 

 

TS

Anonymous poster hash: bc336...3b9

 

 

 

Du skriver "Skulle så gjerne luftet noen tanker med ham, men føler meg dum som tross alt ikke ser det minste syk ut lengre, dette harmonerer jo ikke med tankene og følelsene mine." Det er ikke vekten din som avgjør om du er syk, det er det som skjer i hodet ditt, det er følelsene og opplevelsene dine knyttet til kropp og mat. Du er syk og du trenger hjelp. Jeg anbefaler deg, som de andre, å si ifra om dette til din behandler for å bli sendt til riktig sted.

[AnonymBruker]

Du skriver "Skulle så gjerne luftet noen tanker med ham, men føler meg dum som tross alt ikke ser det minste syk ut lengre, dette harmonerer jo ikke med tankene og følelsene mine." Det er ikke vekten din som avgjør om du er syk, det er det som skjer i hodet ditt, det er følelsene og opplevelsene dine knyttet til kropp og mat. Du er syk og du trenger hjelp. Jeg anbefaler deg, som de andre, å si ifra om dette til din behandler for å bli sendt til riktig sted.

Jeg skjønner at jeg nok ikke er helt frisk igjen. Men Spis er et tilbud for de med alvorlige spiseforstyrrelser, og det har jeg ikke nå. Jeg hadde det i fjor, og tok da imot tilbud om plass der. Kunne tenke meg en mellomting mellom null fokus og fullt fokus på det. Sånn som det var hos psykiateren før han henviste meg videre. 

 

 

Anonymous poster hash: bc336...3b9

[XbellaX]

 

Jeg skjønner at jeg nok ikke er helt frisk igjen. Men Spis er et tilbud for de med alvorlige spiseforstyrrelser, og det har jeg ikke nå. Jeg hadde det i fjor, og tok da imot tilbud om plass der. Kunne tenke meg en mellomting mellom null fokus og fullt fokus på det. Sånn som det var hos psykiateren før han henviste meg videre. 

 

 

Anonymous poster hash: bc336...3b9

 

 

 

Les dette en gang til: "Men nå føler jeg meg ikke bra igjen. Anoreksitankene herjer, bulimitankene herjer, og de vinner annenhver gang.

 

Igjen er det bare en spesifikk matvare som føles trygg,men forskjellen fra i fjor er at jeg nå spiser andre matvarer også, bare med elendig samvittighet og stort sett etterfulgt av oppkast. En dag spiser jeg veldig lite, andre dager overspiser jeg og spyr,og alt er veldig uoversiktlig og stressende. " 

 

Beklager men du trenger fullt fokus på dette. Dersom du går i gang nå, før disse tankene vokser seg enda større og infiltrer hele deg, kan det være noe lettere for deg (med hjelp) å  kjempe mot dem på lag med ditt hjelpeapparat. 

[mussa]

 

Jeg skjønner at jeg nok ikke er helt frisk igjen. Men Spis er et tilbud for de med alvorlige spiseforstyrrelser, og det har jeg ikke nå. Jeg hadde det i fjor, og tok da imot tilbud om plass der. Kunne tenke meg en mellomting mellom null fokus og fullt fokus på det. Sånn som det var hos psykiateren før han henviste meg videre. 

 

 

Anonymous poster hash: bc336...3b9

 

 

Hvorfor er du så redd for å havne på "spis" tilbudet igjen? Hvis psykiateren, som er en fagperson, skulle mene dette er det beste for deg, så er det veldig sannsynlig at han har rett og du tar feil.

 

Jeg har en sterk mistanke om at du ikke er ærlig med psykiateren din. Jeg tror du er redd for å fortelle sannheten, dvs sånn du har formulert deg her inne, i frykt for å havne i "spis" programmet. Fordi du vet innerst inne at du er syk nok til å være der. Nå var jeg kanskje litt hard mot deg, men det er min ærlige mening.   

 

Samtidig så er det vel ingen som kan tvinge deg til noe som helst. Det finnes jo andre muligheter her og jeg synes derfor du skal drøfte alle sidene med psykiateren din.

 

Det du skal huske på, er at psykiateren din antakelig ikke er en ekspert på spiseforstyrrelser. På samme måte som fastlegen din vil henvise deg videre hvis du har vondt i ørene, vil en psykiater at du skal få hjelp av en som har spesialisering innen akkurat det du trenger hjelp til. Derfor er det ikke sikkert han ønsker å ta det fulle "ansvaret", eller burde ta ansvaret, for din helse. Selv om det er det du ønsker mest av alt

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke innerst inne at jeg er syk nok til å være der.

 

Er egentlig ikke redd for å havne dit igjen heller. Skulle egentlig ønske det, for å kunne bli frisk på ordentlig, men jeg vil ikke komme inn dit småtjukk og grådig og kreve en plass.

 

Sist de som jobber der så meg var jeg undervektig, vil ikke at de skal se forskjellen og skjønne hvor grådig jeg har vært den siste tiden. 

 

 

Anonymous poster hash: bc336...3b9

[frosken]

 

Jeg mener ikke innerst inne at jeg er syk nok til å være der.

 

Er egentlig ikke redd for å havne dit igjen heller. Skulle egentlig ønske det, for å kunne bli frisk på ordentlig, men jeg vil ikke komme inn dit småtjukk og grådig og kreve en plass.

 

Sist de som jobber der så meg var jeg undervektig, vil ikke at de skal se forskjellen og skjønne hvor grådig jeg har vært den siste tiden. 

 

 

Anonymous poster hash: bc336...3b9

 

 

Hvorvidt du nå for tiden er eller ikke er spiseforstyrret nok til å falle inn under deres ansvarsområde, er det ikke du men de som kan avgjøre.

 

Det er mer enn antall kg som avgjør hvor vanskelig det er å bli frisk fra en sf. Du beskriver en ganske standardhistorie; først hovedsakelig anoreksi og etter en stund bulimi.

 

Hvis jeg ikke blander deg med en annen, så argumenterte du på nøyaktig samme måte før du ble tynn "nok" til å bli diagnostisert med sf.

 

Det virker opplagt at løsningen er å diskutere nåværende situasjon med din psykiater og så følge hans råd mht å kontakte spesialistene på sf eller ikke.

 

Folk som jobber med sf har sett grådighet før. De synes neppe det er noe edlere med anorexi enn bulimi.

[mussa]

Jeg forstår ambivalensen din og hvor vanskelig du synes dette er.

 

Men kjære deg... dette er sykdommen din som snakker. Det lover jeg!  

Menneskene som jobber der er eksperter på det de driver med og de forstår (forhåpentligvis, det er hvertfall meningen) spiseforstyrrelsens mange ansikter (og former, bokstavelig talt).

 

Jeg har selv hatt SF og gått opp mange kilo. Det er ikke det samme som at man er frisk. For man kan ha det like jævlig på innsiden! Om ikke verre, for nå er det ingen som kan se hvor syk du er.  

 

Selv om du ikke er frisk nå, så er du på et helt annet sted enn du var når du fikk behandling sist. Kanskje finnes det et annet program du kan følge. Kanskje det beste hadde vært om du fortsatte hos psykiater samtidig som du gikk til behandling/samtale direkte rettet mot spiseforstyrrelsene.

 

Synes fortsatt du skal være ærlig med behandler om hvordan du har det. Inkludert ambivalensen

Håper det ordner seg for deg!

[mussa]

Folk som jobber med sf har sett grådighet før. De synes neppe det er noe edlere med anorexi enn bulimi.

 

Veldig godt sagt!

[laban]

 

Er egentlig ikke redd for å havne dit igjen heller. Skulle egentlig ønske det, for å kunne bli frisk på ordentlig, men jeg vil ikke komme inn dit småtjukk og grådig og kreve en plass.

 

Sist de som jobber der så meg var jeg undervektig, vil ikke at de skal se forskjellen og skjønne hvor grådig jeg har vært den siste tiden. 

 

Jeg kan garantere deg at de absolutt ikke tenker sånn.