Hva sier dere som er delvis uføretrygdet?

[Gjest]

Hva sier dere andre som er delvis uføretrygdet pga psykiske problemer til kollegaer?  

 

Jeg har ikke sagt noe, og kom i et dilemma i en samtale med en kollega.  Hun tror at jeg bare har fått redusert stilling og ønsker mer. Jeg visste ikke hva jeg skulle si.  Vurderte litt om jeg skulle si at jeg var delvis uføretrygdet, men tror ikke hun ville forstått det. Det er kun de som kjenner meg godt som forstår det.  Det er ingen på jobb som har kunnet se på meg at jeg har slitt psykisk. 

 

Lurer også på hva dere andre ville tenkt hvis en kollega som ser frisk ut sier at han er delvis uføretrygdet.

[Lillemus]

Jeg hadde nok lurt på hvorfor, men jeg hadde ikke spurt noe mer om det og gått ut i fra at dersom vedkommende ville jeg skulle vite hvorfor så ville h*n fortalt meg det.

[Gjest]

Jeg hadde nok lurt på hvorfor, men jeg hadde ikke spurt noe mer om det og gått ut i fra at dersom vedkommende ville jeg skulle vite hvorfor så ville h*n fortalt meg det.

Men jeg hadde nok vært så ærlig og sagt grunnen også uten å gå i detaljer hvis jeg først sa noe. Og da lurer jeg på om de ville hatt forståelse for det.

[Marie Mel]

Toyan,

Alle arbeidsplasser er ulike og mennesker forstår ulikt. Det som er bra å fortelle på en arb. plass er ikke nødvendigsvis klokt et annet sted. Ærlighet er bra, men ikke alltid. Så må du tenke på hva du vil at andre skal vite om det og om det er ok at det fortelles videre.

Så kan det hende at du ønsker å fortelle ting siden.

 

Jeg vil tro at du er den som har best kunnskap om deg og ditt liv De andre har ikke samme mulighet til å forstå.

Så tenk godt gjennom hva som slår tilbake og hva du er fornøyd med blir offentlg informasjon. Du har ogås noen rettigheter til ikke å fortelle alt til arb. giver.

[ekte nick]

Husk at det er sagt om hemmeligheter at "så lenge ingen andre vet den, eier du den, så lenge 1 annen vet den, eier alle den". Med andre ord, hvis du forteller det til én person, har du ikke lenger kontroll over hvem som vet.

 

Det er dessverre mange fordommer om psykiske problemer. Flott med dem som vil være åpne, men tenk deg om før du gjør det.

 

Var jeg deg, ville jeg enten sagt at nei du ønsker ikke full stilling du ønsker bare redusert. Eller sagt at du er "dels uføretrygdet, men årsakene har ikke andre noe med" eller noe sånt.

[Lillemus]

Men jeg hadde nok vært så ærlig og sagt grunnen også uten å gå i detaljer hvis jeg først sa noe. Og da lurer jeg på om de ville hatt forståelse for det.

Hvis det er ting rundt det som gjør at det må tas hensyn til det på arbeidsplassen mener jeg det er en selvfølge at dine kolleger får vite, ellers er de tikke nødvendig.

[Gjest]

Husk at det er sagt om hemmeligheter at "så lenge ingen andre vet den, eier du den, så lenge 1 annen vet den, eier alle den". Med andre ord, hvis du forteller det til én person, har du ikke lenger kontroll over hvem som vet.

 

Det er dessverre mange fordommer om psykiske problemer. Flott med dem som vil være åpne, men tenk deg om før du gjør det.

 

Var jeg deg, ville jeg enten sagt at nei du ønsker ikke full stilling du ønsker bare redusert. Eller sagt at du er "dels uføretrygdet, men årsakene har ikke andre noe med" eller noe sånt.

Det er vanskelig at det er så mange fordommer om psykiske lidelser.  Det er vel best å ikke si noe.

 

Det er noen som vet, men ikke der jeg er nå. 

Endret 8. mai 2013 av toyan

[Marie Mel]

Det er jo bare du som vet: hvor mange du har rundt deg på arb.plassen, hvor kjent dere er med hverandre, hvordan diagnosen vil spille inn på arbeidet du utfører som sjefen bør vite om, eller om det er en fordel at noe tilrettelegges for deg, samt at du har rettigheter i forhold til sykdom.

Det finnes ikke entydig fasitsvar for alle.

 

Livet har vel lært meg at åpehet om det meste er bra, samttidig som det finnes noen grenser for hva jeg sier til de nærmeste, hva venninner får vite, arb. kollegaer osv. Styr unna alle som kan skade deg tilbake.

[Gjest]

Toyan,

Alle arbeidsplasser er ulike og mennesker forstår ulikt. Det som er bra å fortelle på en arb. plass er ikke nødvendigsvis klokt et annet sted. Ærlighet er bra, men ikke alltid. Så må du tenke på hva du vil at andre skal vite om det og om det er ok at det fortelles videre.

Så kan det hende at du ønsker å fortelle ting siden.

 

Jeg vil tro at du er den som har best kunnskap om deg og ditt liv De andre har ikke samme mulighet til å forstå.

Så tenk godt gjennom hva som slår tilbake og hva du er fornøyd med blir offentlg informasjon. Du har ogås noen rettigheter til ikke å fortelle alt til arb. giver.

Takk for råd både fra deg og de andre.  Jeg vil nok komme i en del dilemma fremover hvor jeg må ta en avgjørelse hvor åpen jeg skal være, eller om jeg skal prøve å snakke ting bort. Derfor er jeg glad for alle råd, tanker og meninger fra dere. Jeg sa det til sjefen her en dag pga at jeg så det nødvendig, men sa ikke hvorfor.

[Bookworm]

Men... kan du ikke bare si at du ikke ønsker noen større stilling enn det du har da? Det er jo faktisk lov å jobbe deltid også selv om man kjemper for lovfestet rett til heltid...

[Gjest]

Men... kan du ikke bare si at du ikke ønsker noen større stilling enn det du har da? Det er jo faktisk lov å jobbe deltid også selv om man kjemper for lovfestet rett til heltid...

Det er nok kanskje det beste.  Det enkleste for meg hadde vært å være åpen og ærlig, men tror de hadde hatt problemer med å forstå det.  Det hadde vært enklere hvis det var en fysisk sykdom jeg var uføretrygdet for.

[AnonymBruker]

Det er jo faktisk lov å jobbe deltid også selv om man kjemper for lovfestet rett til heltid...

 

Apropos dette: Fagforeningene kjemper for lovfestet rett til heltid, uten å se hvor mange det rammer negativt. Det blir vanskeligere og vanskeligere (innen mange yrker) å finne deltidsstillinger. Tenk på alle dem som er delvis trygdet, og ønsker deltids jobb? Hvis de i utgangspunktet ikke har noen ansettelse, eller de ønsker å skifte fra ett arbeidssted til et annet, så har de nesten ingen sjans.

 

Fagforeningene i sin kamp har ødelagt for mange, av dem som kanskje trenger det mest.

 

Løsningen burde jo vært å hatt et mylder av både heltids og deltidsstillinger, ikke sant, og så kunne folk søke seg dit de ønsket.

Anonymous poster hash: 4eb47...43b

[AnonymBruker]

Hva sier dere andre som er delvis uføretrygdet pga psykiske problemer til kollegaer?  

 

Jeg har ikke sagt noe, og kom i et dilemma i en samtale med en kollega.  Hun tror at jeg bare har fått redusert stilling og ønsker mer. Jeg visste ikke hva jeg skulle si.  Vurderte litt om jeg skulle si at jeg var delvis uføretrygdet, men tror ikke hun ville forstått det. Det er kun de som kjenner meg godt som forstår det.  Det er ingen på jobb som har kunnet se på meg at jeg har slitt psykisk. 

 

Lurer også på hva dere andre ville tenkt hvis en kollega som ser frisk ut sier at han er delvis uføretrygdet.

Det går an å si at for tiden har jeg ikke anledning til å arbeide mer enn 50%.

Det er sant, og samtidig slipper man å utdype om hvorfor.

 

Om noen spør om hvorfor, er det ofte av nysgjerrighet. Og man trenger ikke å svare.

 

Fin måte å stoppe folk som spør av nysgjerrighet: Still dem et spørsmål: "hvorfor vil du vite det?"

Da blir det som regel stille...for de kan jo ikke si at jo, jeg spør fordi jeg er nysgjerrig

Anonymous poster hash: 3e49b...781

[laban]

Jeg har ikke sagt noe, og kom i et dilemma i en samtale med en kollega.  Hun tror at jeg bare har fått redusert stilling og ønsker mer. Jeg visste ikke hva jeg skulle si.  

Det er bare å si det som det er, uten å gå i detaljer - typen "Nei, jeg jobber deltid fordi jeg foretrekker det."  Om nødvendig legger du til at "Jeg har funnet ut at det er greiest, av helsemessige årsaker."  Misforståelse oppklart og diskusjon avsluttet. 

[XbellaX]

Hva sier dere andre som er delvis uføretrygdet pga psykiske problemer til kollegaer?  

 

Jeg har ikke sagt noe, og kom i et dilemma i en samtale med en kollega.  Hun tror at jeg bare har fått redusert stilling og ønsker mer. Jeg visste ikke hva jeg skulle si.  Vurderte litt om jeg skulle si at jeg var delvis uføretrygdet, men tror ikke hun ville forstått det. Det er kun de som kjenner meg godt som forstår det.  Det er ingen på jobb som har kunnet se på meg at jeg har slitt psykisk. 

 

Lurer også på hva dere andre ville tenkt hvis en kollega som ser frisk ut sier at han er delvis uføretrygdet.

 

Jeg tror det kan være nyttig for deg å lage deg en offisiell forklaring for slike situasjoner.

Jeg synes Laban sitt forslag var svært godt, mer enn det er ikke nødvendig å si.

[Gjest]

Jeg tror det kan være nyttig for deg å lage deg en offisiell forklaring for slike situasjoner.

Jeg synes Laban sitt forslag var svært godt, mer enn det er ikke nødvendig å si.

Jeg synes det er nok.  Har litt å gjøre hjemme også.  

 

Det må vel bli noe slik.  Jeg foretrekker helst å være åpen, men det lureste er nok å ha andre forklaringer. 

[Madelenemie]

Hei!

 

På min manns jobb har en person i en ledende stilling blitt utbrent :-)

 

Ja det er ikke morsomt, men tror det er en måte å si psykisk syk, som er mer akseptert.

 

Jeg spurte min mann om virkelig var "utbrent" så smilte jeg, og han smilte til meg og svarte "nja det er jo psykisk da". Men selv om min mann aldri forstår dette med psykisk sykdom så tok han det som har skjedd med kollega på alvor. Men jeg tror du kan si "jeg er utbrent". For ikke alle har asperger og trekker på smilebåndet fordi man oppfatter mange ting bokstavelig.

[bibben]

Det er bare å si det som det er, uten å gå i detaljer - typen "Nei, jeg jobber deltid fordi jeg foretrekker det."  Om nødvendig legger du til at "Jeg har funnet ut at det er greiest, av helsemessige årsaker."  Misforståelse oppklart og diskusjon avsluttet.

Det er bare å si det som det er, uten å gå i detaljer - typen "Nei, jeg jobber deltid fordi jeg foretrekker det."  Om nødvendig legger du til at "Jeg har funnet ut at det er greiest, av helsemessige årsaker."  Misforståelse oppklart og diskusjon avsluttet.

Takk Laban, nå har jeg skrevet setningen din ned på en lapp som jeg skal passe godt på!

God helg.

[cathlin]

Det er bare å si det som det er, uten å gå i detaljer - typen "Nei, jeg jobber deltid fordi jeg foretrekker det."  Om nødvendig legger du til at "Jeg har funnet ut at det er greiest, av helsemessige årsaker."  Misforståelse oppklart og diskusjon avsluttet. 

Hiver meg på her. Bra setninger å ha på lager, Laban

[tonie]

Hva sier dere andre som er delvis uføretrygdet pga psykiske problemer til kollegaer?  

 

Jeg har ikke sagt noe, og kom i et dilemma i en samtale med en kollega.  Hun tror at jeg bare har fått redusert stilling og ønsker mer. Jeg visste ikke hva jeg skulle si.  Vurderte litt om jeg skulle si at jeg var delvis uføretrygdet, men tror ikke hun ville forstått det. Det er kun de som kjenner meg godt som forstår det.  Det er ingen på jobb som har kunnet se på meg at jeg har slitt psykisk. 

 

Lurer også på hva dere andre ville tenkt hvis en kollega som ser frisk ut sier at han er delvis uføretrygdet.

Jeg hadde nok gått utfra at det var noe psykisk. Folk som sliter med andre ting pleier å være mer åpne om det.

 

Hvis du tror hun ville misforstått det er det sikkert greit å bare la henne tro at du ikke vil ha høyere stilling. Hun har jo ikke noe med det.