Får ikke mor ut av huset?

[AnonymBruker]

Hun har nå sittet inne siden august/september. Har alltid hatt sosialangst og vært en smule paranoid, men nå går dette over alle grenser. Hun sover 1-2 timer pr natt og dette har pågått over flere måneder.

 

Jeg har sagt flere ganger at jeg kan bestille legetime, men hun sier hun kommer seg ikke ut, er veldig negativ til det meste jeg foreslår. Ringte legen og sa ifra om situasjonen og lurte på om han kunne komme til henne. Nei, hun måtte komme på legekontoret var beskjeden jeg fikk. Så der står situasjonen.

 

Hun kan ikke engang sette seg på verandaen fordi noen kan se henne. Låser døra, det kan jo komme noen inn. Jeg får komme inn, men hun er veldig mistenksom.

 

Har egentlig gitt opp hele greia, men det er jo ikke så enkelt da. Hun er jo min mor. Har egentlig vært sånn hele livet i perioder og jeg er ganske lei av å mase på henne. Hun har hele tiden gjemt seg og "levd" livet gjennom meg. Men jeg kan jo ikke dra henne ut når hun ikke vil. Hun er veldig bleik, ser syk ut. Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: 6d2fd...460

Anonymous poster hash: 6d2fd...460

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du må forsøke fastlegen en gang til. Fastleger har god betaling for å ha folk på lista si. Det medfører også noen forpliktelser, som blant annet å dra på hjemmebesøk.

 

Om det ikke nytter, tar du kontakt med kommunelege I / kommuneoverlegen. Denne har et overordnet ansvar og kan øve press på fastlegen.

 

Jeg håper din mor er villig til å ta medisiner. Små doser antipsykotika (= antiskeptika) vil kunne endre dette i betydelig grad.

 

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

Du må forsøke fastlegen en gang til. Fastleger har god betaling for å ha folk på lista si. Det medfører også noen forpliktelser, som blant annet å dra på hjemmebesøk.

 

Om det ikke nytter, tar du kontakt med kommunelege I / kommuneoverlegen. Denne har et overordnet ansvar og kan øve press på fastlegen.

 

Jeg håper din mor er villig til å ta medisiner. Små doser antipsykotika (= antiskeptika) vil kunne endre dette i betydelig grad.

 

Lykke til :-)

Tusen takk ! Jeg skal forsøke over helga igjen. Dette blir jo bare verre og verre, så noe må i hvert fall skje snart. Sliter med dårlig samvittighet fordi jeg ikke får gjort så mye med dette. Føler at det blir mitt ansvar og når ingen vil hjelpe så blir jeg ganske oppgitt. Min mor ser ut som et levende lik, har ikke vært hos frisør på snart et år, vasker ikke klær, vasker ikke seg selv. Hun har hjemmehjelp, men det er ikke enkelt å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Tvinger jeg henne blir det nok enda verre, er jeg redd. Hun er jo veldig paranoid og tror det verste om de fleste. Så man må gå ganske stille i dørene om man skal holde en noenlunde kontakt. Medisiner er også et problem. Jeg har forsøkt å gi henne naturmedisin imot søvn, men hun skjønner ikke at hun må ta dem hver kveld for å få sove. Virker ikke som noen ting når inn når jeg forklarer noe. Jeg har også forsøkt å snakke med hjemmesykepleien, om de kan skaffe sovemedisiner til henne og administrere dette. De snakket med mor, og hun benekter at hun har et problem. Snakker jeg med legen hennes og hun får vite dette, blir hun sint, det prøvde jeg for noen år siden. Hun snakket da ikke med meg på ei god stund etterpå. Hun ønsker hjelp av og til, når jeg snakker med henne, men kommer jeg neste dag og sier jeg skal kontakte legen, da har hun plutselig ikke noe problem lengre. Et håpløst tilfelle som jeg er ganske lei av å forsøke og hjelpe. 

 

Nå skal jeg ta helg og slutte å la dette gå innpå meg før på mandag. God helg til deg også :-).

Anonymous poster hash: 6d2fd...460