Mødre med npd

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg har funnet en fin netside som beskriver alt rundt slike mødre bra.

 

http://www.daughtersofnarcissisticmothers.com/mothers-with-narcissistic-personality-disorder.html

 

 

Jeg har imidlertid ikke enda funnet ut oppskriften på hvordan takle NPD raseriet?

Jeg fikk det i ansiktet for to dager siden, helt brått og uventet og ingen som stod der forstod det, men ingen tør si i mot for da kan man trygt si det "braker enda mer løs", så man bare går, lukker ørene osv... men ubehagelig er det. Og ikke helt riktig at det alltid skal få stå uimotsagt, men ingen tør jo si i mot. Raseriet er så enormt. Jeg er jo Fru Treg og bruker jo noen dager før jeg kommer på hva jeg føler, at burde si, at galt osv... dette gjør meg nok til et lett "offer" men også vanskelig, for trenger jo å få fortalt ting i klartekst og forstår ikke hint, det er jo til min mors sannsynlige ergrelse. 

 

De tåler jo ikke at man sier hva man mener, da lager de bråk, for meg i ørene, det er ubehagelig, men tror jeg nokså planlagt fra min mor. Nå er det til min fordel at jeg ikke så lett lar meg såre, men jeg blir sliten av ustabilitet.

 

Da stopper en hver videre innvending da bare men får stygge ord og høy stemme /skrik inn i ørene. Hvem orker vel det?

 

Tror det er en "taktikk" de har. Jeg fant veldig gode beskrivelser av deres atferd på denne netsiden, og råd jeg selv har erfart og tenkt meg frem til "hold passe avstand", men det er ikke lett da man fort blir "lurt" med gaver inn igjen. vanskelig å forklare, men det beskrives presist og konkret på denne netsiden, det var en god bekreftelse på en egen erfaring i vertfall.

 

Men må nok på nytt tenke ut enda en tydeligere grense, samt putte ørepropper i ørene og bare være forberedt på det vanlige " en liten uønsket innvending eller uønsket spørsmål" får raseriet frem. Og det når man minst venter det. 

Ikke lett for slike ektefeller de går stille i huset sitt og passer på å rose hele tiden. Slitsomt med slike masemennesker, og ødeleggende.

 

For meg har valget falt på å leve med, for barnebarns skyld, men jeg må nå sette tydeligere grense neste gang. Da må jeg kanskje si " Nå må du ta deg sammen og vise litt mer respekt" jeg vet ikke, jeg er ikke flink til å finne det rette å si, fort nok, men får prøve tenke ut noe?

 

En universell setning å møte raseriet med, har dere noen forslag?

[Gondor]

Dette er svært interessant. Takk for linken. Dette er litt malapropos; men tankene mine går hen til ektemenn som blir slått av sin kone. Jeg kjenner en. Han er svært preget av det. Hun slo ham i hodet med en stekepanne.

 

Den hellige mor. Jomfru Maria (som jeg selv påkalte under mine fødsler), Moder Jord. Den italienske mamma'en. Er det det nærmeste vi generelt kan komme denne beskrivelsen? Den jødiske mor: "bare gå ut og mor deg du. Jeg kan sitte her alene."

 

Hva gjør den norske mor? Hvordan er det vi på det verste agerer?