Bestod absolutt ikke testen

[Gondor]

Jeg har nettopp vært på landstedet vårt og sjauet sammen med familien min og foreldrene mine. Det har bestått av fysisk arbeid stort sett. Veldig mye gjøre. Under dette oppholdet har jeg vært konstant irritert på min mor, men holdt maska. Jeg har klandret min far for å være så driftig og flink som det han er. (Det høres vel helt bortreis ut, men det er sant)

 

Er jeg et modent menneske? Selvfølgelig ikke. Har jeg tilgitt mine foreldre? Langt derifra. Setter jeg pris på dem? Ja. Beundrer jeg dem? Ja, men jeg vil også bli beundret!!

 

Jeg har en laaang vei å gå. Denne jenta har IKKE blitt voksen.

[Gjest Xtra]

Jeg har nettopp vært på landstedet vårt og sjauet sammen med familien min og foreldrene mine. Det har bestått av fysisk arbeid stort sett. Veldig mye gjøre. Under dette oppholdet har jeg vært konstant irritert på min mor, men holdt maska. Jeg har klandret min far for å være så driftig og flink som det han er. (Det høres vel helt bortreis ut, men det er sant)

 

Er jeg et modent menneske? Selvfølgelig ikke. Har jeg tilgitt mine foreldre? Langt derifra. Setter jeg pris på dem? Ja. Beundrer jeg dem? Ja, men jeg vil også bli beundret!!

 

Jeg har en laaang vei å gå. Denne jenta har IKKE blitt voksen.

 

 

Hehe, dette kunne jeg godt skrevet selv. Jeg har aldri hatt alvorlige psykiske problemer, men innser at jeg har et litt problematisk forhold til mine foreldre, selv om jeg er veldig glad i dem. Tror det er ganske vanlig :-).

[Gondor]

Hmmm.... Godt det da. At jeg ikke er alene om problematikken.

 

Himmel og hav. Alt de gjør for meg! Det er vel også det naturlige ønske om å gi noe tilbake. Det er intenst hos meg.

[Gjest Xtra]

Alt de gjør for meg! Det er vel også det naturlige ønske om å gi noe tilbake. Det er intenst hos meg.

 

 

Mange foreldre pålegger sine barn en takknemlighetsgjeld det nærmest er umulig å komme ut av. Det gjorde heldigvis ikke mine, men kanskje dine?

[Gondor]

Neida. Det er bare det at de er så perfekte. De får til alt. Og så kommer jeg og mislykkes i alt jeg foretar meg. Paradokset er at mine foreldre beundrer meg og synes jeg har fått til masse.