Schizoid eller autisme/Asperger?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker litt klarhet rundt dette.

 

Dersom jeg har forstått det riktig, "inngår schizoid forstyrrelse i barndommen i en autisme eller Asperger-diagnose".

Hva innebærer dette i praksis? Andre steder har jeg lest at barn ikke kan diagnostiseres med personlighetsforstyrrelser (schizoid er jo en av disse).

 

Er det mulig å være schizoid i noen år, og så vokse ut av dette? Eller dreide det da seg aldri om schizoid forstyrrelse i det hele tatt? Asperger og autisme er jo funksjonshemninger man har hele livet(korriger meg hvis dette er feil.)

Hvis man viser schizoid oppførsel som barn, kan man da få en feilaktig autismediagnose (uten å faktisk ha autisme)? Hvordan skiller fagfolk mellom disse?

 

Hvilke uheldige konsekvenser kan det ha å bli diagnostisert som schizoid dersom man har Asperger, eller med Asperger dersom man egentlig er schizoid?

Hva bør man gjøre dersom man mistenker at dette er tilfelle for en selv, eller en av ens nærmeste?

 

Anonymous poster hash: 1e0d7...755

[motorPrøysen]

Det høres rart ut å diagnostisere et barn med en personlighetsforstyrrelse. Den sentrale forskjellen mellom schizoid personlighetsforstyrrelse og autismespektrum-forstyrrelser er evnen til å leve seg inn i andre menneskers opplevelser. Hos en med schizoid PF vil denne evnen være intakt, mens en med autistisk forstyrrelse i større grad vil misoppfatte andres følelser og intensjoner, samt hvordan egen adferd blir oppfatta.

 

Hos barn er antagelig en av de beste pekepinnene lek. Den kommende schizoide vil som autisten foretrekke å leke aleine, men den schozoide vil ha en lek prega av fantasi og symbolbruk mens den autistiske vil ha en stereotyp og "praktisk" lek. Mens den schizoide godt kan lage dukketeater aleine, vil den autistiske heller bygge noe og være opptatt av den konkrete funksjonen til lekene. 

[Madelenemie]

 

Jeg ønsker litt klarhet rundt dette.

 

Dersom jeg har forstått det riktig, "inngår schizoid forstyrrelse i barndommen i en autisme eller Asperger-diagnose".

Hva innebærer dette i praksis? Andre steder har jeg lest at barn ikke kan diagnostiseres med personlighetsforstyrrelser (schizoid er jo en av disse).

 

Er det mulig å være schizoid i noen år, og så vokse ut av dette? Eller dreide det da seg aldri om schizoid forstyrrelse i det hele tatt? Asperger og autisme er jo funksjonshemninger man har hele livet(korriger meg hvis dette er feil.)

Hvis man viser schizoid oppførsel som barn, kan man da få en feilaktig autismediagnose (uten å faktisk ha autisme)? Hvordan skiller fagfolk mellom disse?

 

Hvilke uheldige konsekvenser kan det ha å bli diagnostisert som schizoid dersom man har Asperger, eller med Asperger dersom man egentlig er schizoid?

Hva bør man gjøre dersom man mistenker at dette er tilfelle for en selv, eller en av ens nærmeste?

 

Anonymous poster hash: 1e0d7...755

 

Hei!

 

 

Jeg spurte min psykiater om denne forskjellen en gang, og min psykiater svarte jeg ikke kunne ha slik s pf da jeg kjente glede ved interesser og gleder ved livet. Der lå vist en stor forskjell sa min psykiater, slik glede var bare forenlig med autisme, altså asperger syndrom for min del, sikkert flere forskjeller, men den husker jeg godt :-)

 

Jeg har stor glede ved tingene i livet mitt, alt fra interesser til min familie, :-)

Og mer og mer det sosiale også, jeg blir bare sliten, derfor begrenser det litt min mulighet til å være sosial.

[AnonymBruker]

Takk for innspill! Fantasilek på egen hånd er altså et tegn som taler mot autisme? Som å leke ridder eller fe alene, eller å sitte for seg selv og leke med lekedyr og figurer, men å så trives mindre om andre barn vil blande seg inn i leken?

 

Sliter schizoide med å oppleve glede generelt, eller kan de føle glede, bare at den ikke blir så synlig gjennom uttrykk og kroppsspråk?

 

Jeg vil gjerne utdype formuleringen "schizoid i noen år", da dette var litt dårlig formulert. Hvis en person ønsker å frivillig isolere seg selv fra all unødvendig sosial kontakt, i ett år, tre år eller åtte år, men så (gradvis eller plutselig) får lyst til å knytte kontakter med andre igjen? Få en kjæreste, kanskje gjenoppta kontakt med familie og tidligere venner.

Kan det være snakk om schizoiditet i et slikt tilfelle, eller helt noe annet, og i så fall hva?

 

Tenker i hovedsak på voksne nå, men dette kan jo også gjelde for barn. (Å mangle lyst til å leke sammen med andre, over flere måneder eller år.)

Anonymous poster hash: 1e0d7...755

[AnonymBruker]

 

Takk for innspill! Fantasilek på egen hånd er altså et tegn som taler mot autisme? Som å leke ridder eller fe alene, eller å sitte for seg selv og leke med lekedyr og figurer, men å så trives mindre om andre barn vil blande seg inn i leken?

 

Sliter schizoide med å oppleve glede generelt, eller kan de føle glede, bare at den ikke blir så synlig gjennom uttrykk og kroppsspråk?

 

Jeg vil gjerne utdype formuleringen "schizoid i noen år", da dette var litt dårlig formulert. Hvis en person ønsker å frivillig isolere seg selv fra all unødvendig sosial kontakt, i ett år, tre år eller åtte år, men så (gradvis eller plutselig) får lyst til å knytte kontakter med andre igjen? Få en kjæreste, kanskje gjenoppta kontakt med familie og tidligere venner.

Kan det være snakk om schizoiditet i et slikt tilfelle, eller helt noe annet, og i så fall hva?

 

Depresjon?

Anonymous poster hash: 59d13...50a

[AnonymBruker]

 

Jeg ønsker litt klarhet rundt dette.

 

Dersom jeg har forstått det riktig, "inngår schizoid forstyrrelse i barndommen i en autisme eller Asperger-diagnose".

Hva innebærer dette i praksis? Andre steder har jeg lest at barn ikke kan diagnostiseres med personlighetsforstyrrelser (schizoid er jo en av disse).

 

Er det mulig å være schizoid i noen år, og så vokse ut av dette? Eller dreide det da seg aldri om schizoid forstyrrelse i det hele tatt? Asperger og autisme er jo funksjonshemninger man har hele livet(korriger meg hvis dette er feil.)

Hvis man viser schizoid oppførsel som barn, kan man da få en feilaktig autismediagnose (uten å faktisk ha autisme)? Hvordan skiller fagfolk mellom disse?

 

Dette var interessante spørsmål, hadde satt pris på et svar fra NHD.

 

Anonymous poster hash: 59d13...50a

[Bella Dotte]

Det kommer nok også an på hva ulysten skyldes; om man bare ikke får noe ut av det/folk man omgås er kjedelige/mobber.

[AnonymBruker]

Har vært inne på tanken om depresjon jeg også, men hva hvis tidspunktet for å kutte sosial kontakt inntreffer lenge før eller lenge etter personen eventuelt faller inn i en depresjon? Eller omvendt, at personen begynner å søke sosial kontakt før h*n er ute av depresjonen?

(Det dreier seg uansett om en periode over flere år med minimal kontakt med.)

Anonymous poster hash: 1e0d7...755

[Madelenemie]

 

Takk for innspill! Fantasilek på egen hånd er altså et tegn som taler mot autisme? Som å leke ridder eller fe alene, eller å sitte for seg selv og leke med lekedyr og figurer, men å så trives mindre om andre barn vil blande seg inn i leken?

 

Sliter schizoide med å oppleve glede generelt, eller kan de føle glede, bare at den ikke blir så synlig gjennom uttrykk og kroppsspråk?

 

Hei!

 

 

I følge min psykiater sliter schizoide med å oppleve glede generelt. 

 

Vise denne kan også de med autisme slite med, eller det er vanlig å være ganske uttrykksløs, selv når man er kjempeglad.

 

Det med fantasilek er jeg egentlig usikker på, selv har jeg dårlig fantasi, men jeg lekte det andre oppfattet som fantasilek fordi jeg lekte for meg selv, og dette kunne se ut som fantasi, jeg var mer opptatt av å gjenta ting, likte derfor å leke alene, det var elementer av fantasi i leken, men å leke med andre barn krevde en fleksibilitet jeg fortsatt finner vanskelig. Derfor blir jeg sliten av å omgås andre/snakke med andre, men jeg liker det ganske godt egentlig, blir bare sliten.

 

Jeg har tenkt at det kan se ut som mitt barn har fantasi, men lekene hun leker er realitetsorienterte når man hører etter og går inn i dem. Hun bearbeider mye det som blir sagt til henne, alene, i leken.

Når hun leker med fingrene i luften er det ikke mye fantasi i det, hun liker repetisjoner.

[FGT]

Mange som fikk schizoid PF tidligere, skulle egentlig ha AS. En kunne i hver fall ikke få begge de to diagnosene tidligere.

foressten, nå må du snart gi meg navnet på denne elskelige psykiater din

Endret 27. mai 2013 av FGT

[Madelenemie]

Hei

 

Mange som fikk schizoid PF tidligere, skulle egentlig ha AS. En kunne i hver fall ikke få begge de to diagnosene tidligere.

foressten, nå må du snart gi meg navnet på denne elskelige psykiater din

Hei!

 

 

I følge min psykiater er det uproblematisk å skille de to tilstander. Autisme inneholder et normalt indre følelsesliv, den andre ikke. feks.

 

Ja beklager at ikke ringt deg, ikke så glad i å snakke på telefon, jeg får det til, men liker det vel ikke, får fort vondt i øregangen, da samtaler er noe jeg ikke er særlig glad for gjennom telefonen.

Liker generelt ikke for mye snakk.

[AnonymBruker]

I følge min psykiater er det uproblematisk å skille de to tilstander.

 

I følge min kan dette ofte være veldig vanskelig.

Anonymous poster hash: 59d13...50a

[Madelenemie]

Hei!

 

 

:-) interessant.

 

Vel skal se på det senere kanskje.

 

Med autisme har man et rikt indre følelsesliv, det er mer evnen til å dele med andre som er vanskelig.

 

I følge min psykiater er de med schizoid pf "tomme" de kjenner ikke følelser slik andre gjør, de savner ikke andre mennesker og kjenner lite/ikke noe glede, dette husker jeg hun sa, men man kan jo sjekke det opp på wikipedia.

[motorPrøysen]

Ahedoni, manglende evne til å føle glede og lyst, er vanlig hos schizoide. Men jeg er uenig med din psykiater i at de typisk har et tomt indre liv — de har bare ikke lyst til å dele sitt indre liv med andre. Som en kompensasjon for manglende menneskelig kontakt har antagelig mange schizoide et rikere fantasiliv enn de fleste normale.

 

Når det gjelder dette med å isolere seg i en lengre periode for så å komme ut av isolasjonen igjen, så tenker jeg at en slik person kan være alt fra normal til dypt psykotisk. Det kommer helt an på motivet for isolasjonen.

[FGT]

Det med følelser kan være vanskelig. Proffesor Tony Attvood som er en av verdens fremste eksperter på asperger, skrev til meg i den tiden jag holdt på med min andre bok, at mange, spesielt kvinner som hadde fått schizoid pf, men som senere forstå at en Asperger diagnose hadde passet bedre for dem, så med andre ord de to diagnosene kunne forveksles. 

 

For min del kan jeg ikke vise til noen personlige spesielle vansker med AS, hvis det ikke hadde vært for følelsene, da først og fremst i relasjon til andre, og spesielt i nære forhold, eller det som skulle være i et nært forhold. 

Her kan jo også den depressive delen spille inn selvfølgelig, men utenom den depressive delen vet jeg ikke helt hvordan jeg ville fungert i et nært forhold, da i mitt tilfelle ekteskapet. Hvis vi skal holde oss utenom den depressive delen, så mener jeg at empati forstyrrelser må være det grunnleggende som gjør at en ikke kan ta i mot, eller reagere annerledes, eller rett og slett mangle reaksjoner.  Her kommer vi inn på speilnevrosene i hjernen hos AS personer, som er enten er litt "sløve", eller "flekkete", eller i verste fall "knekt". spørsmålet er om disse kan trenes opp, og jeg tror til en viss grad at de kan det. 

Dette må ikke forveksles med dårlige mennesker, for dette har ikke noe med gode eller dårlige mennesker å gjøre.  Ja mange voksne med AS anstrenger seg mer en mange andre for å hjelpe, eller gjøre gode ting for andre.  Dessverre så blitt nok ikke dette sett så godt mange ganger. 

Endret 28. mai 2013 av FGT

[Madelenemie]

 

For min del kan jeg ikke vise til noen personlige spesielle vansker med AS, hvis det ikke hadde vært for følelsene, da først og fremst i relasjon til andre, og spesielt i nære forhold, eller det som skulle være i et nært forhold. 

 

Hei!

 

 

Men nettopp hvis man ikke har vansker som følge av sin autisme så trenger man ikke en diagnose.

 

Å ha vansker i relasjon til andre, blir til problemer for min del, men hvis dette ikke for deg blir et personlig problem, så hvorfor trenger du da diagnosen?

 

Mine barn med asperger fungerer veldig bra, det er vanskelig å oppdage deres autisme uten å ha kjennskap til det, likevel har de helt opplagt vansker som vi er glad for at de tidlig får hjelp med, slik at de lettere kan klare seg selv.

 

Hvis man har autisme på den måten at man ikke har vansker, slik er en mote for tiden, så ser jeg frem til innstramming av diagnostiseringen. Det er alt for mange som ser asperger syndrom som "guds gave" og ikke innser alvoret, funksjonshemningen innebærer og konsekvensene det har for alle som har dette.

 

Det betyr ikke at vi lider, men trenger alt fra litt, til mye hjelp, gjennom barndom og våre voksenliv.

Kjendisene som vil ha og får diagnosen til tider stiller min psykiater og andre psykiater flere spørsmål ved.

 

De som ikke opplever en vanske knyttet til sin asperger diagnosen, tror jeg ikke har asperger syndrom.

Men mer en personlighetsforstyrrelse, som er i endring og med bedre muligheter for endring.

Depresjon kan forveksles, feks og ingen med depresjons-problematikk bør utredes for autisme før deres depresjon er kartlagt og behandlet. Dette forklarte en barnepsykiater for meg nå, og jeg syns det var klokt vurdert.

[FGT]

Jeg sier at , hadde det ikke vært for det følelsemessige, så hadde jeg hatt noe problem, men det manglende følelselivet blir slitsom, ja et problem hvis en går å tenker på det hele tiden, at slik burde ikke være.

[FGT]

Som jeg skrev, hadde ikke vært for det følelsemessige, så hadde det ikke vært noen problem for meg. Men siden jeg også har en dystymi, så kan den kanskje overskygge Aspergeren, Så dette er komplisert, derfor har jeg også skrevet bøker og artikler og holder foredrag om dette. Jeg kom inn til utredning for min langvarig nedstemthet , og gjennom alle tester og observasjoner og samtaler, så oppdaget de etter hvert autistiske trekk hos meg. Så jeg ba ikke å om å bli utredet for autisme, jeg fikk bare diagnosen. AS i tillegg dystymi. Barn i dag mener jeg har mange flere sosiale krav, og ting, å forholde seg til en den gang jeg var ung, og aspergeren blir da også mer fremtredende, ja mer synlig nå tror jeg. Tror det svært problematisk for noen barn i dag med AS, men noen klarer seg veldig bra, og det har nok både med barnets personlighet, og foreldrenes holdning til dem.

Endret 28. mai 2013 av FGT

[FGT]

Også det å være i forsamlinger over tid, men jeg ser det ikke som noe problem, for en må bare tilpasse seg dette. så for meg er det tilleggs diagnosene som nedstemthet som skaper problemer, heller gjør det tungt følelsemessing. 

du for snakke med din psykiatervenn om dette. du skjønner vel litt bedre nå hvorfor jag kunne tenke meg å slå av en prat med henne ?

Endret 28. mai 2013 av FGT

[FGT]

 

Endret 28. mai 2013 av FGT