Vemodig å avslutte terapi, ta pause o.l

[Gjest]

Er det litt vemodig for dere behandlere når en pasient i langvarig terapi tar pause eller slutter?

Jeg tenker, dere kjenner jo oss bedre enn noen annen.. og den personen skal dere ikke se mer. Er det ikke litt trist også?

[AnonymBruker]

Er det litt vemodig for dere behandlere når en pasient i langvarig terapi tar pause eller slutter?

Jeg tenker, dere kjenner jo oss bedre enn noen annen.. og den personen skal dere ikke se mer. Er det ikke litt trist også?

Jeg er ikke behandler, men jeg kan tenke meg at det kan være en stor glede for en behandler når pasienten har oppnådd å bli så frisk av behandlingen at h*n greier seg uten behandling.

Anonymous poster hash: 6b491...0b1

[Gjest]

Jeg er ikke behandler, men jeg kan tenke meg at det kan være en stor glede for en behandler når pasienten har oppnådd å bli så frisk av behandlingen at h*n greier seg uten behandling. Anonymous poster hash: 6b491...0b1

Ja, du sier noe der. Jeg håper det er slik

[Bella Dotte]

Jeg kommer aldri til å blir frisk (men så er jeg ikke syk heller), så min kjære psykolog trenger ikke ta stilling til det spørsmålet!

[Gjest]

Jeg kommer aldri til å blir frisk (men så er jeg ikke syk heller), så min kjære psykolog trenger ikke ta stilling til det spørsmålet!

Ok

Men jeg må si det er en god følelse også - å kunne stå på egne ben.

[Gjest]

Jeg er ikke behandler, men jeg kan tenke meg at det kan være en stor glede for en behandler når pasienten har oppnådd å bli så frisk av behandlingen at h*n greier seg uten behandling. Anonymous poster hash: 6b491...0b1

En ting til... jeg er (dessverre) slik selv, at jeg synes det er trist å ta farvel med memnesker jeg har hatt med å gjøre. Det trenger ikke engang å ha gått lang tid før jeg føler det sånn. Det er sikkert derfor jeg har disse tankeke i dag Det trenger jo ikke være sånn for andre.

[Gjest]

Jeg kommer aldri til å blir frisk (men så er jeg ikke syk heller), så min kjære psykolog trenger ikke ta stilling til det spørsmålet!

Kan jeg spørre om en ting; synes du det er greit selv - å måtte være avhengig av hjelp fra psykolog?

[AnonymBruker]

Hm, det vil vel være slik at behandleren har noen h*n "liker" bedre enn andre - og dermed vil savne, mens andre igjen er h*n kanskje bare glad for å bli kvitt? Spiller det noen rolle, så lenge h*n er profesjonell nok til ikke å vise det i behandlingssituasjonen? Tipper lærere synes det er trist at noen elever er ferdige på skolen etter syv år, mens andre er de glade for å slippe å undervise mer. Blir vel litt på samme måte?

Anonymous poster hash: 1b550...137

[frosken]

Jeg kommer aldri til å blir frisk (men så er jeg ikke syk heller), så min kjære psykolog trenger ikke ta stilling til det spørsmålet!

 

Nå lurer du deg selv, men det vet du vel? Psykologen din kan komme til å skifte arbeidssted slik at behandlingen opphører av den grunn, eller enheten han jobber med kan få ny ledelse som nekter ham å bruke så mye tid på en "gjenganger".

[Gjest]

Hm, det vil vel være slik at behandleren har noen h*n "liker" bedre enn andre - og dermed vil savne, mens andre igjen er h*n kanskje bare glad for å bli kvitt? Spiller det noen rolle, så lenge h*n er profesjonell nok til ikke å vise det i behandlingssituasjonen? Tipper lærere synes det er trist at noen elever er ferdige på skolen etter syv år, mens andre er de glade for å slippe å undervise mer. Blir vel litt på samme måte? Anonymous poster hash: 1b550...137

Ja, det kan sikkert sammenlignes. Jeg tror ikke jeg hadde taklet å ha et slikt yrke der man må ta farvel med menmesker en har fulgt opp.

[Madelenemie]

Hei!

 

 

jeg vil bli frisk jeg. (selv om sier AS ikke sykdom så måtte tin i meg repareres og selvbilde på plass)

 

Jeg er i ferd med å bli det eller har blitt det.

 

bare jeg kan sende 3 ganger gaver til min psykiater pr år så er det greit. (da lykkelig :-)

 

Jeg elsker min psykiater høyt, for det hun har gjort for meg, jeg trenger hennes stadig mindre, jeg har fått 3 mail fra henne og ikke svart på noen ?? (tenker på henne hver dag, men har ikke spørsmål...sendte bare glad sms med bilde på 17 mai)

 

For rett og slett så mye å tenke på og ingen flere spørsmål (kommer ikke på noen nå), men veldig mye kjærlighet inni hjertet mitt til henne.

 

Så kjøpt gave nå :-) fin gave, bok jeg ønsker meg, så forelsket, så lykkelig, sånn at kiler inni meg, for tenker på hvor glad min psykiater blir for denne gaven :-) Så godt kjenner jeg min psykiater.

Jeg kommer til å få klem også, det får jeg to 2-3 ganger pr år, fordi min psykiater tar meg og klemmer meg og det liker jeg for trenger ikke tenke, bare tar meg, trekker meg inntil og det kiler inni hele meg, så jeg blir så kjempeglad :-)

 

Jeg er så forelsket og jeg håper jeg alltid får lov å sende gaver, for gavene er fra mitt hjerte og min måte å elske og respektere og takke og kjenne meg lykkelig for elsker og er så dypt takknmlig.

[Gjest]

Hei!

 

 

jeg vil bli frisk jeg. (selv om sier AS ikke sykdom så måtte tin i meg repareres og selvbilde på plass)

 

Jeg er i ferd med å bli det eller har blitt det.

 

bare jeg kan sende 3 ganger gaver til min psykiater pr år så er det greit. (da lykkelig :-)

 

Jeg elsker min psykiater høyt, for det hun har gjort for meg, jeg trenger hennes stadig mindre, jeg har fått 3 mail fra henne og ikke svart på noen ?? (tenker på henne hver dag, men har ikke spørsmål...sendte bare glad sms med bilde på 17 mai)

Er det ikke deilig å være srlvstendig også da...?

 

For rett og slett så mye å tenke på og ingen flere spørsmål (kommer ikke på noen nå), men veldig mye kjærlighet inni hjertet mitt til henne.

 

Så kjøpt gave nå :-) fin gave, bok jeg ønsker meg, så forelsket, så lykkelig, sånn at kiler inni meg, for tenker på hvor glad min psykiater blir for denne gaven :-) Så godt kjenner jeg min psykiater.

Jeg kommer til å få klem også, det får jeg to 2-3 ganger pr år, fordi min psykiater tar meg og klemmer meg og det liker jeg for trenger ikke tenke, bare tar meg, trekker meg inntil og det kiler inni hele meg, så jeg blir så kjempeglad :-)

 

Jeg er så forelsket og jeg håper jeg alltid får lov å sende gaver, for gavene er fra mitt hjerte og min måte å elske og respektere og takke og kjenne meg lykkelig for elsker og er så dypt takknmlig.

[stjernestøv]

Er det litt vemodig for dere behandlere når en pasient i langvarig terapi tar pause eller slutter?

Jeg tenker, dere kjenner jo oss bedre enn noen annen.. og den personen skal dere ikke se mer. Er det ikke litt trist også?

Akkurat det tror jeg de driter i, det er bare en jobb. Tror ikke de har følelser for pasientene.

 

Foressten....legen min på stedet jeg bodde sist sa han kom til å savne meg, at jeg hadde vært en fin pasient å ha. Da ble jeg sjokka, men tenkte han var grei

Endret 28. mai 2013 av stjernestøv

[Madelenemie]

 

 

Hei!

 

 

Jo jeg er av natur selvstendig og uavhengig, men min psykiater vekket tror jeg lengselen etter en mor i meg.

 

Det har jeg forstått nå.

 

Savnet må jeg leve med, men for å leve med det, må være sterk og satt på plass.

 

Jeg vil ha min psykiater til mor, hun har sine egne, likevel hjalp hun meg, slik at i mitt hjerte er hun den fuglemmamma som brydde seg, når ingen andre gjorde det, selv om jeg ikke er hennes egen.

 

Det etterlater meg med en evig kjærlighet og takknemlighet som det er viktig for meg å få uttrykke/ vise.

Når det er det jeg kun kan.

 

Min psykiater bryr seg dypt og oppriktig om sine pasienter, hun er ærlig og rettferdig og rettskaffen, driver ingen forskjellsbehandling, men er en hjelper i manges liv, min psykiater har prinsipper og verdier og trygghet, på den måten har vi ganske mye felles også. Jeg var heldig som kom til henne.

[Gjest]

Jeg fikk ikke med kommentaren min til deg Jeg mente iallefall å si at du må ha kommet langt du også når spørsmålene er færre. Er ikke det også godt?

[Madelenemie]

Akkurat det tror jeg de driter i, det er bare en jobb. Tror ikke de har følelser for pasientene.

 

Foressten....legen min på stedet jeg bodde sist sa han kom til å savne meg, at jeg hadde vært en fin pasient å ha. Da ble jeg sjokka, men tenkte han var grei

Hei!

 

 

jeg tror mange har følelser for sine pasienter.

 

Ellers hadde ikke sendt tanker på julaften, sendt bilder fra Kinesiske mur, sendt postkort fra utlandet :-) m.m. 

 

Men psykiatere er forskjellige, jeg tror de som våger å være nære, innenfor de korrekte rammer, kjenner både ansvar, kjærlighet og forpliktelse. Om jeg selv var lege ville jeg elsket mye, og mange, det vet jeg, også når jeg ikke viser, det er noe med forpliktelsen og ansvaret i meg. slik er vi mennesker forskjellige enten vi er psykiatere eller i andre yrker :-) Jeg blir fort glad i mennesker, de skulle bare vist :-)

[Gjest]

Akkurat det tror jeg de driter i, det er bare en jobb. Tror ikke de har følelser for pasientene.

 

Foressten....legen min på stedet jeg bodde sist sa han kom til å savne meg, at jeg hadde vært en fin pasient å ha. Da ble jeg sjokka, men tenkte han var grei

Ja, det er sikkert sant som du sier, det er jo jobben deres

[Madelenemie]

Jeg fikk ikke med kommentaren min til deg Jeg mente iallefall å si at du må ha kommet langt du også når spørsmålene er færre. Er ikke det også godt?

Hei!

 

 

Veldig :-)

 

 

Nå må jeg bare gjennom savnet av en mor :-)

 

men jeg klarer det, må bare finne oppskriften :-)

[Madelenemie]

Ja, det er sikkert sant som du sier, det er jo jobben deres

Hei!

 

 

det er ikke bare en jobb for mange, de bryr seg mye!

 

Men som med mennesker flest det er forskjellig, 

 

Man kan bare tenke på seg selv "er jeg et menneske som bryr meg om andre og griper inn om andre lider?"

for meg er svaret Ja. Ut i fra det vurderer jeg nok andre :-)

[stjernestøv]

 

Ja, det er sikkert sant som du sier, det er jo jobben deres

Men de kan jo være greie fordet  Men tror ikke det blir et stort savn som de føler i sitt hjerte, hehe