Vemodig å avslutte terapi, ta pause o.l

[Gjest]

Hei!

 

 

Veldig :-)

 

 

Nå må jeg bare gjennom savnet av en mor :-)

 

men jeg klarer det, må bare finne oppskriften :-)

Du har vist oss på dol så stor fremgang at jeg er sikker på at du finner oppskriften på dette også

[Madelenemie]

Men de kan jo være greie fordet  Men tror ikke det blir et stort savn som de føler i sitt hjerte, hehe

Hei!

 

 

det tror jeg :-)

 

Det handler ikke om profesjon, men personlighet.

 

Om jeg mistet en pasient ville jeg vært full av sorg og jobbet hardt. På samme måte tror jeg det er for andre, livet må gå videre, men sorgen og savnet og tankene om man kunne gjort noe bedre og annerledes preger enkelte mennesker mer enn andre, slik er det også for leger og psykiatere :-)

[stjernestøv]

Hei!

 

 

det tror jeg :-)

 

Det handler ikke om profesjon, men personlighet.

 

Om jeg mistet en pasient ville jeg vært full av sorg og jobbet hardt. På samme måte tror jeg det er for andre, livet må gå videre, men sorgen og savnet og tankene om man kunne gjort noe bedre og annerledes preger enkelte mennesker mer enn andre, slik er det også for leger og psykiatere :-)

Ja mye kommer an på personligheten, det er sant. Men skulle tro de fleste hadde et proffesjonelt forhold til sine pasienter, men det finnes jo unntak

[Madelenemie]

Du har vist oss på dol så stor fremgang at jeg er sikker på at du finner oppskriften på dette også

Hei!

 

 

Jeg jakter på den nå!

[Madelenemie]

Ja mye kommer an på personligheten, det er sant. Men skulle tro de fleste hadde et proffesjonelt forhold til sine pasienter, men det finnes jo unntak

Hei!

 

 

Å ha et profesjonelt forhold betyr ikke at man ikke føler på følelser som kjærlighet, savn sorg... det betyr bare at man har redskap og evne til å sette på plass ting slik de bør.

 

Å sette pasienter fri, gjøre dem uavhengig er bedre enn å binde dem til seg, som behandler vet man dette slik at da takler man savnet.

[stjernestøv]

Hei!

 

 

Å ha et profesjonelt forhold betyr ikke at man ikke føler på følelser som kjærlighet, savn sorg... det betyr bare at man har redskap og evne til å sette på plass ting slik de bør.

 

Å sette pasienter fri, gjøre dem uavhengig er bedre enn å binde dem til seg, som behandler vet man dette slik at da takler man savnet.

Ok. Men jeg hadde en psykolog som gjorde meg avhengig av seg, det er helt FEIL. Jeg var knust da hun flyttet, likte henne da men ikke nå lenger. Det var usunt, vi skal ikke være avhengige av behandlerene og sletts ikke omvendt.

Endret 28. mai 2013 av stjernestøv

[Gjest]

Ja mye kommer an på personligheten, det er sant. Men skulle tro de fleste hadde et proffesjonelt forhold til sine pasienter, men det finnes jo unntak

Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk en profesjonell en. Akkurat det har hatt enorm stor betydning for meg ift mange ting.

I motsatt fall ville jeg også hatt problemer ved avslutning, tror jeg. Det ville blitt vondt og tøft. Men det er det ikke. Det er litt trist selvfølgelig, og en trygg ramme er liksom borte. Men samtidig er det en god følelse å ha kommet dithen også. Så det føles alt i alt veldig riktig

[stjernestøv]

Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk en profesjonell en. Akkurat det har hatt enorm stor betydning for meg ift mange ting.

I motsatt fall ville jeg også hatt problemer ved avslutning, tror jeg. Det ville blitt vondt og tøft. Men det er det ikke. Det er litt trist selvfølgelig, og en trygg ramme er liksom borte. Men samtidig er det en god følelse å ha kommet dithen også. Så det føles alt i alt veldig riktig

Det er sånn det skal føles og, man skal ikke bli knust men heller være stolt av det man har oppnådd i terapien. Være takknemlig for den hjelp man har fått, da er det vellykket tror jeg

[Gjest]

Det er sånn det skal føles og, man skal ikke bli knust men heller være stolt av det man har oppnådd i terapien. Være takknemlig for den hjelp man har fått, da er det vellykket tror jeg

Det var faktisk veldig godt å lese. Takk skal du ha

[stjernestøv]

Det var faktisk veldig godt å lese. Takk skal du ha

 

[Madelenemie]

Ok. Men jeg hadde en psykolog som gjorde meg avhengig av seg, det er helt FEIL. Jeg var knust da hun flyttet, likte henne da men ikke nå lenger. Det var usunt, vi skal ikke være avhengige av behandlerene og sletts ikke omvendt.

Hei!

 

 

Det er her jeg tror den vanskelige balansegangen kommer inn.

 

Den jeg tror min psykiater mestrer.

 

Den har satt meg fri uten at det har skjedd med tvang og tårer, savn og smerte.

 

Jeg får gi gaver, jeg får bilder, jeg får hilsninger :-)

 

samtidig har min psykiater satt grenser ofte feks ble ikke med meg på celilia Bartoli konsert :-)

Noe jeg var lettet over, fordi en ting er hva jeg i teorien tenker, en helt annen ting er i praksis, hva jeg følelsesmessig takler.

 

Jeg skrev at jeg var takknemlig for at ikke kunne bli med :-) da jeg begynte styre med masse ting inni meg, og min mann var best å ha med, selv om han ikke akkurat er glad i opera :-(

 

Men balansen min psykiater gjør står det respekt av på flere plan, både yrkesetisk, men også på det mer personlige plan.

[Gjest]

Ok. Men jeg hadde en psykolog som gjorde meg avhengig av seg, det er helt FEIL. Jeg var knust da hun flyttet, likte henne da men ikke nå lenger. Det var usunt, vi skal ikke være avhengige av behandlerene og sletts ikke omvendt.

Kan jeg spørre hvordan hun gjorde deg avhengig av seg? Hørtes ikke noe greit ut nei..

[Gjest]

Hei!

 

 

Å ha et profesjonelt forhold betyr ikke at man ikke føler på følelser som kjærlighet, savn sorg... det betyr bare at man har redskap og evne til å sette på plass ting slik de bør.

 

Å sette pasienter fri, gjøre dem uavhengig er bedre enn å binde dem til seg, som behandler vet man dette slik at da takler man savnet.

Høres ut som kloke ord i mine ører, dette Det er litt sånn jeg og tenker.

[Madelenemie]

Høres ut som kloke ord i mine ører, dette Det er litt sånn jeg og tenker.

Hei!

 

Ja :-)

 

Jeg lurer på det samme som deg forøvrig hva den psykologen gjorde for å binde pasient til seg :-)

kanskje får vi svar ? 

[Gjest]

Hei!

 

Ja :-)

 

Jeg lurer på det samme som deg forøvrig hva den psykologen gjorde for å binde pasient til seg :-)

kanskje får vi svar ?

Jeg forstår veldig godt om hun ikke ønsker å svare på det. Hun skrev jo at hun ble knust.

Har skjønt at det dessverre finnes uprofesjonelle der ute også.

[stjernestøv]

Kan jeg spørre hvordan hun gjorde deg avhengig av seg? Hørtes ikke noe greit ut nei..

For det første var hun som en morsfigur for meg og sa veldig mange rosende og fine ord, og hun tok imot gaver jeg hadde med til henne. Tror nok jeg rett og slett var psykotisk på den tiden, hun var min eneste trygge havn. Jeg trodde hun hjalp meg for hun var jo så god og snill, god og snill hjelper ikke når resten av verden er farlig. Når det eneste du tenker på og snakker om er ufoer og onde krefter, hun trodde på alt jeg sa. Hun var en eldre men nyutdannet psykolog som hadde vært bondekjerring, hun var lun og god, trygg...trodde jeg. Men jeg ble ikke bedre av å gå der, alle rundt meg reagerte og sa jeg trengte hjelp. Ser nå at jeg trengte medisiner, men det så jeg ikke da. Jeg var redd hele tiden, hun var trygg å være hos...selv om jeg skalv hele tiden. Ser nå at hun ikke var trygg, hun var farlig for meg og så ikke hva jeg trengte. Håper hun har bedre vett i dag

[stjernestøv]

Jeg forstår veldig godt om hun ikke ønsker å svare på det. Hun skrev jo at hun ble knust.

Har skjønt at det dessverre finnes uprofesjonelle der ute også.

Ble knust ja, men kom til en an psykolog og ble innlagt neste dag. Han så min tilstand. Jeg hatet lenge psykologen som la meg inn, men det var frivillig...han sa han ville hjelpe. I dag ser jeg at det var det beste og liker han bedre enn henne, minner meg om at det er best å ta medisinene. Takk

Endret 28. mai 2013 av stjernestøv

[Gjest]

For det første var hun som en morsfigur for meg og sa veldig mange rosende og fine ord, og hun tok imot gaver jeg hadde med til henne. Tror nok jeg rett og slett var psykotisk på den tiden, hun var min eneste trygge havn. Jeg trodde hun hjalp meg for hun var jo så god og snill, god og snill hjelper ikke når resten av verden er farlig. Når det eneste du tenker på og snakker om er ufoer og onde krefter, hun trodde på alt jeg sa. Hun var en eldre men nyutdannet psykolog som hadde vært bondekjerring, hun var lun og god, trygg...trodde jeg. Men jeg ble ikke bedre av å gå der, alle rundt meg reagerte og sa jeg trengte hjelp. Ser nå at jeg trengte medisiner, men det så jeg ikke da. Jeg var redd hele tiden, hun var trygg å være hos...selv om jeg skalv hele tiden. Ser nå at hun ikke var trygg, hun var farlig for meg og så ikke hva jeg trengte. Håper hun har bedre vett i dag

Dette var ikke noe godt å lese. Brukte du lang tid på å komme over det? Men det er bra at dette er fortid, at du fikk en annen, og at du har kommet over det. Takk for at du delte

Det føles litt utrygt å skulle stå på egne bein en periode. Samtidig er jeg veldig klar for å ta den utfordringen Jeg var redd det kom til å gjøre veldig vondt. Så jeg har grudd meg litt til denne dagen. Men jeg er sikker på at dwt går bra nettopp fordi han har håndtert det profesjonelt hele veien.

[stjernestøv]

Dette var ikke noe godt å lese. Brukte du lang tid på å komme over det? Men det er bra at dette er fortid, at du fikk en annen, og at du har kommet over det. Takk for at du delte

Det føles litt utrygt å skulle stå på egne bein en periode. Samtidig er jeg veldig klar for å ta den utfordringen Jeg var redd det kom til å gjøre veldig vondt. Så jeg har grudd meg litt til denne dagen. Men jeg er sikker på at dwt går bra nettopp fordi han har håndtert det profesjonelt hele veien.

 

Komme over hva? Kom ikke over henne på lange tider, og nektet å ta medisiner som de ville jeg skulle ta. Jeg var jo ikke syk på den måten, hun trodde jo på det og hun hadde jo rett. Så jeg ble utskrevet uten medisin, men ble innlagt igjen etter en liten stund. Da sammarbeidet jeg og så at de hadde rett, jeg fungerte jo ikke og jeg var faktisk syk. Og når jeg tok medisiner ble jeg faktisk bedre

 

Du må jo være stolt av deg selv som har jobbet så mye for å få det bra, du klarer nok å stå på egne ben

[Gjest]

Komme over hva? Kom ikke over henne på lange tider, og nektet å ta medisiner som de ville jeg skulle ta. Jeg var jo ikke syk på den måten, hun trodde jo på det og hun hadde jo rett. Så jeg ble utskrevet uten medisin, men ble innlagt igjen etter en liten stund. Da sammarbeidet jeg og så at de hadde rett, jeg fungerte jo ikke og jeg var faktisk syk. Og når jeg tok medisiner ble jeg faktisk bedre

 

Du må jo være stolt av deg selv som har jobbet så mye for å få det bra, du klarer nok å stå på egne ben

Ja, det var det jeg mente - komme over henne. Slik jeg forstår det, så var hun jo faktisk skadelig for deg. Men det er godt dette er over nå

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg har fått, og ja - jeg er stolt. Det så temmelig mørkt ut en stund, men han visste hva han skulle gjøre for å få meg på rett kjøl